Abraham Maslow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Abraham Harold Maslow (født 1. april 1908 i New York, død 8. juni 1970) var en amerikansk psykolog som er mest kjent for Maslows behovspyramide, en teori om motivasjon hos mennesker.

Han studerte ved University of Wisconsin hvor han tok doktorgrad i 1934. Fra 1951 var han instituttleder ved Brandeis University. Sammen med Carl Rogers utviklet han fra 1950- og 60-årene humanistisk psykologi. Maslow var også knyttet til Esalen Institute i California, hvor de i kursvirksomheten «blandet terapi og spirituell praksis».[1] Esalen Institute ble et startskudd til det som senere gikk under navnet New Age; tankene fra Esalen ble popularisert og dyrket ved selvutviklingssentre.[2] Maslows tanker om høydepunktopplevelser, som han la frem i boken Religions, Values and Peak-Experiences (1964), har flere likhetstrekk med religiøse ekstatiske erfaringer. Maslow nyanserte selv i ettertid de mest individualistiske tendensene i boken[1].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Sitat fra Mehren & Skys innledning i antologien New Age, 2007. Utdrag fra Religioner, verdier og høydepunktopplevelser inngår i antologien.
  2. ^ snl.no: Esalen Institute

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]