Maslows behovspyramide

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maslows teori om fem nivåer av behov

Maslows behovspyramide er den mest kjente teorien blant behovsteoriene, utviklet av den russisk-amerikanske psykologen Abraham Maslow i 1943. Den søker å finne frem til grunnleggende behov som kan forklare vår atferd og motivasjon.

Hans påstand er at behovene må oppfylles nedenifra i pyramiden. Maslow oppfattet de tre nederste nivåene som såkalte mangelbehov som oppstår når organismen mangler noe. Disse manglene eller behov virker som drivkrefter for prosesser som foregår inntil behovet er dekket. Disse behov kalles også for homøostatiske ettersom de oppstår når personens homøostase/likevekt er forstyrret, og forsvinner når likevekten er gjenopprettet. De to øverste nivåene anså Maslow for å være fylt med vekstbehov. Mangelbehovene kan mettes og på den måte står de i motsetning til de to øverste behovsplan som ikke kan mettes. Mangelbehovene er normalt de sterkeste og det betyr at behovene for selvhevdelse og for selvrealisering trer i bakgrunnen hvis ett eller flere av mangelbehovene ikke er dekket. Derimot er det første trinnet i vekstprosessen å utvikle god selvrespekt og få anerkjennelse fra andre. Prestisje og suksess er sentrale behov i vekstmotivene.

Fysiologiske behov[rediger | rediger kilde]

Det nederste nivået i behovspyramiden er de viktigste behovene som vann, mat og husly, men også behov for søvn, fysisk bevegelse og eliminasjon (at kroppen kvitter seg med avfallsstoffer). Det er kort og godt behovet for opprettholdelse og forsvaret av det fysiske legemet. Først når disse behovene er dekket melder behovene på det neste planet seg. Hvis man er svært sulten eller tørst tenker man ikke på noe annet, og man er heller ikke motivert for å få tilfredsstilt andre behov.

Trygghet[rediger | rediger kilde]

Det neste nivå rommer de sikkerhetsmessige og følelsesmessige nødvendigheter som sikkerhet, opplevelse av trygghet, beskyttelse, stabilitet og orden. Først når behovene på første og andre plan er tilfredsstilt kan man interessere seg for de på neste plan.

Sosiale behov[rediger | rediger kilde]

Her finner man de sosiale behov for fellesskap, kjærlighet, vennskap, for å kunne høre til eller ha et forhold til enkeltpersoner eller grupper. Det er også spørsmålet om å føle seg akseptert av både sine nære omgivelser, familie, naboer og arbeidskolleger, men også som borger i samfunnet. Og som individ i sin egen spirituelle eksistens.

Respekt og anseelse[rediger | rediger kilde]

På dette nivået dreier behovene for aktelse, selvrespekt, selvtillit, anerkjennelse, status og verdighet. Disse behovene blir først påtrengende når behovene på de tre lavere nivåene er tilfredsstilt. Dette nivået har stor betydning for næringslivet. Å gi arbeidere anerkjennelse for sitt arbeid, særlig når det er utenfor sine formelle plikter, er enkel, men svært effektiv psykologi.

Behov for selvrealisering[rediger | rediger kilde]

På det øverste nivået har man krefter til å få dekket behovene for å virkeliggjøre sine mål, å realisere medfødte eller senere ervervede evner, å oppnå opplevelser som kjennes som høydepunkter eller åpenbaringer. De som har fått dekket behovene på de fire foregående nivåer er mennesker med skapende arbeid som søker utfordringer og har trang for å utvikle og bruke sine evner.

Kritikk og alternative versjoner[rediger | rediger kilde]

Forskningen gjort på behov og motivasjon støtter Maslow i den forstand at forholdet mellom underskuddsbehov og vekstbehov synes å bli bekreftet. En klassisk studie av Porter viser at folk som arbeider på et lavt nivå i en organisasjon, stort sett kun får tilfredsstilt sine underskuddsbehov i jobben. De som sitter i høyere stillinger har langt større sannsynlighet for å få tilfredsstilt sine vekstbehov gjennom jobben.[1] Maslows teori om antall behov og at rekkefølgen har betydning, gir forskningsresultatene mindre støtte for. Man kan tenke seg en anorektiker som er så opptatt av utseende og anerkjennelse at hen sulter seg til døde. Andre kan jage de høyeste nivåene såpass at de tåler store personlige forsakelser for å utvikle sine personlige egenskaper mot det høyeste nivået. Alt tyder dermed på at vi mennesker er mer fleksible enn som så, og ikke kan forklares gjennom lovmessigheter slik Maslow tenkte seg. Den amerikanske forskeren Clayton Alderfer reduserte antall grunnleggende behov fra fem til tre (eksistensbehov, relasjonsbehov og vekstbehov) og åpnet for muligheten for å bevege seg begge veier i hierarkiet[2], men nyere forskning tilsier at lite er vunnet gjennom den, ettersom andre teorier forklarer motivasjon vel så bra.[3]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Geir Kaufmann og Astrid Kaufmann (2009). Psykologi i organisasjon og ledelse (4 utg.). Bergen: Fagbokforlaget. s. 94-97. ISBN 9788245008586. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ L. W. Porter (1961). «A study of perceived need satisfaction in bottom and middle management jobs.». Journal of Applied Psychology. 45 (1-10). 
  2. ^ C. P. Alderfer (1972). «Existence, relatedness, and growth.». NY: Free Press. 
  3. ^ S. M. Jex og T. W. Britt (2008). «Organizational psychology: A scientist-practitioner approach.». NY: Wiley. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]