Abdullah Ibrahim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Abdullah Ibrahim

Abdullah Ibrahim (født 9. oktober 1934 i Cape Town, Sør-Afrika) er tidligere kjent under navn som Adolph Johannes Brand og som Dollar Brand. Han er en sørafrikansk pianist og komponist. Han er gift med jazzmusikeren Sathima Bea Benjamin som også er fra Sør-Afrika.

Musikken hans gjenspeiler mange av de musikalske innflytelsene som han fikk allerede i barndommen i de flerkulturelle områdene som ligger rundt Cape Town og som omhandler alt fra tradisjonelle afrikanske sanger og orgelmusikk til mer moderne jazz og andre vestlige stilarter. Innen jazz har hans musikk-stil fått veldig mye påvirkning fra andre tidligere jazzmusikere som blant andre Thelonious Monk og Duke Ellington.

Han først fikk sine første pianotimer i en alder av syv år og han begynte å spilte profesjonell jazz fra 1949. I 1959 og 1960 spilte han sammen andre kjente musikere som for eksempel Kippie Moeketsi.

Han turnerer hovedsakelig i Europa, USA og noen ganger i hans hjemland Sør-Afrika. Forestillingene hans foregår hovedsakelig på forskjellige konserter og klubber. Han spiller hovedsakelig på piano, men han spiller også andre instrumenter, blant annet fløyte, saksofon og cello. Han fremfører som regel sine egne komposisjoner selv om han noen ganger utfører stykker som er blitt komponert av andre.

Han kom tilbake til Sør-Afrika fra Europa på midten av 1970-tallet etter at han hadde konvertert til islam. Denne konverteringen resulterte i hans endring av navn fra Dollar Brand til Abdullah Ibrahim. Han reiste kort tid senere til New York i 1976 da han fant ut at de politiske forholdene i Sør-Afrika var så undertrykkende at han ikke kunne være der lengre.

Abdullah Ibrahim har skrevet mye filmmusikk til en rekke filmer, inkludert den prisbelønte filmen Chocolat og den ikke fullt så gamle filmen No Fear, No Die. Etter at apartheid-systemet endelig tok slutt i Sør-Afrika har han bodd i Cape Town

I 2002 var han med i dokumentarfilmen Amandla!: A Revolution in Four-Part Harmony hvor han og andre berømte personligheter minnes hvordan Sør-Afrika var under apartheid-systemet.