Thelonious Monk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
T. Monk i 1947 i New York

Thelonious Sphere Monk sr. (født 10. oktober 1917 i Rocky Mount i North Carolina, død 17. februar 1982 i New York) var en amerikansk jazzpianist, kjent for sin improvisatoriske spillestil og opphavsmann til en rekke kjente komposisjoner.

Inspirert av stride-pianister som Art Tatum fikk Monk innpass på Minton's Playhouse (1936) og ble en av innovatørene i det gryende bebop-miljøet. Monk spilte med Dizzy Gillespies band på Spotlite Club da han platedebuterte med Coleman Hawkins (1944). Han debuterte med T.M. Sextet (Blue Note Records, 1948), og innledet en periode med komposisjoner som Evidence og Criss Cross. Perioden 1952-55 ga Little rootie tootie (1952), tilegnet hans sønn Thelonious, jr., og Bags groove i samspill med Miles Davis (1954). Senere (1955–1970) ledet han egen kvartett som bl.a. utga at Carnegie Hall (1957) med Ahmed Abdul-Malik bass, Shadow Wilson trommer og gjest, John Coltrane saksofon; her finner man komposisjonen Epistrophy og Crepuscule with Nelly (hans kone), samt Monks Mood. Med endret besetning var han i Oslo (April, 1966) med Charlie Rouse saksofon, Larry Gales bass og Ben Riley trommer.

Han gjorde sin siste framføring som musiker i juli 1976. I 2006 fikk han posthumt en spesiell Pulitzer-pris for sine komposisjoner som endret jazzens utvikling. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I Norge har bl.a. Knut Kristiansen gjort Monk til et spesielt anliggende gjennom innspillinger, orkestre og bestillingsverk.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]