AFL-NFL fusjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

AFL–NFL fusjonen i 1970 var en fusjon mellom de to store profesjonelle ligaene i amerikansk fotball i USA på tidspunktet: National Football League (NFL) og American Football League (AFL). Fusjonen laget en kombinert liga som beholdt navnet og logoen til «National Football League». Denne hendelsen omtales til tider som starten på det moderne æra i amerikansk fotball.

Sammenslåingen[rediger | rediger kilde]

Sammenslåingen var vanskelig. Aller lageierne i AFL og NFL møttes i kontorene til NFL på Park Avenue i New York. NFL hadde 16 lag, mens AFL hadde 10 lag. Det ble klart at 3 lag måtte overføres til AFL, eller AFC, American Football Conference, som det så skulle hete. Ingen lag i NFL/NFC ville gå over til «fienden» AFL, lojaliteten til NFL var svært høy. AFL ville ha Pittsburgh Steelers, Baltimore Colts og Cleveland Browns fordi disse etablerte lagene ville være godt for den nye conferencens image, men de skulle plasseres i hver sin divisjon. Så det gjaldt å få overtalt disse. Dan Rooney, (Pittsburghs eier Art Rooneys sønn, som uoffisielt styrte klubben) var i mot dette. Han tenkte på tradisjonene, rivaliseringen mellom klubbene (Dette var noe som ble satt høyt, en god rival er også en tradisjon), og fansen. Rooney var usikker på hvordan de ville ta det, og han likte ikke at Steelers ble en kasteball for ligaen![1] Han forteller i sin autobiografi[2] hvordan sammenslåingen gikk til:
Art Rooney var på gli, mye fordi lagene som måtte flytte over skulle få $3 millioner. Noe han mente var bedre å få enn å betale. Far og sønn Rooney sammen med New York Giants' eier Wellington Mara besøkte Steelers' tradisjonelle rival Cleveland Browns' eier og deres gode venn Art Modell på sykehuset, der han lå med et blødende magesår. Modell sa, «Dersom Steelers går med på å flytte, så flytter jeg Browns».[3] Dan Rooney var fortsatt ikke enig, og diskuterte videre utover dagen med sin far og Mara. «La noen andre flytte» sa han. Senere på ettermiddagen møttes alle eierne igjen i NFL-kontorene. NFL-kommisjonær Pete Rozelle gav Dan Rooney en lapp før møtet der det stod «CLEV, PITT HOU, CINCY». Rooney forstod da at de måtte flytte, men også at Rozelle hadde funnet den perfekte miksen av tradisjonelle rivaler og stormarkededsbyer.
Senere tok Rozelle med seg eierne av lagene som skulle flytte, Browns, Colts og Steelers, med til rommet der AFL-eierne hadde sammlet seg. Rozelle annonserte NFL-lagene som hadde sagt seg villig til å flytte. Så introduserte han Dan Rooney. Rooney sa at de var villige til å flytte om divisjonen deres ble: Pittsburgh, Cleveland, Cincinnati og Houston. Ikke før hadde han sagt det for Al Davis, eier av Oakland Raiders, ropte «Nei! Vi må ha en diskusjon, og så stemme etterhvert.» Rooney svarte «Denne divisjonen er satt, Den er urørlig.» – «Nei, det er den ikke!» ropte Davis. Rooney truet med å forlate rommet, men San Diego Chargers' eier Sid Gillman sa med seg enig med Rooney, og ba ham om å ikke bry seg om Davis. Så de begynte med å arbide med detaljene, men Davis forlot rommet. Utenfor hørtes krangel. Vince Lombardi hadde kommet i krangel med Davis i gangen. Lombardi tok Davis etter kragen, løftet ham opp og presset han mot veggen – hardt. «Om du vil skape trøbbel, så blir du jaget herfra» advarte han. «Dere får de beste lagene. Dan Rooney har strukket seg langt for dette, så ro deg ned, ellers kaster vi deg ut. Vi trenger ikke deg!» Davis tok hintet fra Lombardi, og returnerte til møtet. Dermed ble fusjonen en suksess.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dan Rooney: My 75 years with the Pittsburgh Steelers and the NFL, ISBN 0-306-81569-9. s. 112
  2. ^ Dan Rooney: My 75 years with the Pittsburgh Steelers and the NFL, ISBN 0-306-81569-9. s. 112-115
  3. ^ Dan Rooney: My 75 years with the Pittsburgh Steelers and the NFL, ISBN 0-306-81569-9. s. 113