Lionel Taylor

Lionel Taylor
Nr. 32, 87
	Posisjon: wide receiver
Informasjon
	Født: 15. august 1935 (88 år)
	Fødested: Kansas City
Karriereinformasjon
	College: New Mexico Highlands
	Udraftet: 1959
Laghistorie
	Som spiller Chicago Bears (1959); Denver Broncos (1960–1966); Houston Oilers (1967–1968);
	Som trener Pittsburgh Steelers (1970–1976) ; Receivers coach; Los Angeles Rams (1977–1979) ; Receivers coach; Los Angeles Rams (1980–1981) ; Offensive coordinator & receivers coach; Oregon State (1982–1983); Receivers coach; Texas Southern (1984–1988); Hovedtrener; Cleveland Browns (1989); Tight ends coach; Cleveland Browns (1990); Pass coordinator & tight ends coach; London Monarchs (1995–1996); Offensive coordinator; London Monarchs (1996–1997); Hovedtrener & offensive coordinator; England Monarchs (1998); Hovedtrener;
Karrierehøydepunkter og Priser
	2× Super Bowl-vinner (IX, X); 5× All-AFL (1960–1963, 1965); 3× AFL All-Star (1961, 1962, 1965); 5× Sesongleder mottakelser AFL (1960–1963, 1965); Denver Broncos Ring of Fame;
Karrierestatistikk
Mottakelser	567
Mottatte yards	7 195
Touchdowns	45
	Spillerstatistikk på PFR
	Trenerstatistikk på PFR
	Spillerstatistikk på NFL.com

Lionel Thomas Taylor (født 15. august 1935 i Kansas City i Missouri) er en tidligere spiller og trener i amerikansk fotball. Han tilbrakte størsteparten av sin karriere som wide receiver for Denver Broncos i American Football League (AFL) og ledet ligaen i mottakelser i fem av ligaens seks første år. Han var den tredje receiveren til å nå 500 mottakelser i idrettens profesjonelle historie.^[1]

College[rediger | rediger kilde]

Taylor gikk på New Mexico Highlands University, hvor han utmerket seg i basketball og friidrett i tillegg til amerikansk fotball. I 1956 og 1957 ble han utnevnt All-Conference som wide receiver.

Profesjonell karriere[rediger | rediger kilde]

Taylor startet karrieren sin ved å spille åtte kamper som linebacker for Chicago Bears i National Football League før han signerte med Denver Broncos i American Football League før 1960-sesongen. I Denver byttet han posisjon og ble heller en mottaker. For Broncos er han nummer fire i mottakelser (543) og mottatte yards (6 872) og var lagets MVP i 1963, 1964 og 1965 og en AFL All-Star i 1961, 1962 og 1965. Taylor var blant de første spillerne som ble innlemmet i Denver Broncos Ring of Fame i 1984. Han deler rekorden for flest mottakelser i en kamp på 13 med Lance Alworth, Charlie Hennigan og Sid Blanks, noe han gjorde den 29. november 1964 i en kamp mot Oakland Raiders.

Taylor var den første receiveren i profesjonell amerikansk fotball til å nå 100 mottakelser i en sesong, noe han gjorde på 14 kamper i 1961. Han hadde fire sesonger med over 1 000 mottatte yards og hadde i snitt 84,7 mottakelser per år mellom 1960 og 1965, som da var den høyeste totalen i en 6-årig periode på profesjonelt nivå. Per 2023 er hans 71,6 yards per kamp tredje flest noensinne for Broncos. Taylor endte karrieren sin med Houston Oilers, som han spilte for i 1967 og 1968.

I perioden Taylor spilte i (1960-1968) hadde den ledende receiveren i AFL høyere produksjon enn den ledende receiveren i NFL hver sesong utenom i 1968.^[2] Taylor var den første receiveren til å ta imot mer enn 90 pasninger i en sesong, og den første til å gjøre det to ganger. Ingen andre receivere kom til å lede ligaen i mottakelser med over 90 i to sesonger før Sterling Sharpe (1989, 1992, 1993). Mellom 1960 og 1965 tok Taylor imot 508 pasninger for 6 424 yards og 43 touchdowns. I NFL i samme periode tok Bobby Mitchell imot 338 pasninger for 5 571 yards og 43 touchdowns. Mitchell endte karrieren med flere touchdowns og yards enn Taylor, men færre mottakelser og yards per kamp og endte opp med å bli innlemmet i Pro Football Hall of Fame, som Taylor ikke ble.^[3]^[4]

Etter spillerkarrieren begynte Taylor på en lang trenerkarriere. Han var assistenttrener for Pittsburgh Steelers da de vant Super Bowl to ganger på 1970-tallet, og for Los Angeles Rams.

I 2022 innlemmet Professional Football Researchers Association Taylor i PFRA Hall of Very Good.^[5]

Resultater som hovedtrener[rediger | rediger kilde]

År	Lag	Resultat	Conference	Plassering	Bowl/sluttspill
Texas Southern Tigers (Southwestern Athletic Conference) (1984–1988)
1984	Texas Southern	5–6	2–5	6.	—
1985	Texas Southern	1–10	1–6	7.	—
1986	Texas Southern	2–8–1	1–5–1	7.	—
1987	Texas Southern	5–6	3–4	D–5.	—
1988	Texas Southern	0–11	0–7	8.	—
Total:		13–41–1	7–27–1

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ «NFL Career Receptions Leaders Through 1965». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. januar 2024.
^ «NFL Receptions Year-by-Year Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. januar 2024.
^ «Lionel Taylor Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. januar 2024.
^ «Bobby Mitchell Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. januar 2024.
^ «PFRA's Hall of Very Good Class of 2022» (engelsk). Professional Football Researchers Association. Besøkt 8. januar 2024.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Karrierestatistikker og spillerinformasjon fra NFL.com · Pro Football Reference

[1] «NFL Career Receptions Leaders Through 1965». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. januar 2024.

[2] «NFL Receptions Year-by-Year Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. januar 2024.

[3] «Lionel Taylor Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. januar 2024.

[4] «Bobby Mitchell Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. januar 2024.

[5] «PFRA's Hall of Very Good Class of 2022» (engelsk). Professional Football Researchers Association. Besøkt 8. januar 2024.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

v d r Pittsburgh Steelers Super Bowl IX-vinnere
5 Terry Hanratty 10 Roy Gerela 12 Terry Bradshaw 17 Joe Gilliam 20 Rocky Bleier 22 Richard Conn 23 Mike Wagner 24 J. T. Thomas 25 Ron Shanklin 26 Preston Pearson 27 Glen Edwards 31 Donnie Shell 32 Franco Harris (MVP) 33 John Fuqua 34 Andy Russell 35 Steve Davis 38 Ed Bradley 39 Bobby Walden 43 Frank Lewis 45 Jim Allen 46 Reggie Harrison 47 Mel Blount 50 Jim Clack 51 Loren Toews 52 Mike Webster 54 Marv Kellum 55 Jon Kolb 56 Ray Mansfield 57 Sam Davis 58 Jack Lambert 59 Jack Ham 62 Jim Wolf 63 Ernie Holmes 64 Steve Furness 68 L. C. Greenwood 71 Gordon Gravelle 72 Gerry Mullins 73 Rick Druschel 74 Dave Reavis 75 Joe Greene 77 Charlie Davis 78 Dwight White 82 John Stallworth 84 Randy Grossman 86 Reggie Garrett 87 Larry Brown 88 Lynn Swann 89 John McMakin
Hovedtrener: Chuck Noll
Trenere: Bud Carson Dick Hoak George Perles Dan Radakovich Louis Riecke Lionel Taylor Woody Widenhofer

v d r \|Pittsburgh Steelers Super Bowl X-vinnere
5 Terry Hanratty 10 Roy Gerela 12 Terry Bradshaw 17 Joe Gilliam 20 Rocky Bleier 23 Mike Wagner 24 J.T. Thomas 27 Glen Edwards 31 Donnie Shell 32 Franco Harris 33 John Fuqua 34 Andy Russell 36 Dave Brown 38 Ed Bradley 39 Bobby Walden 43 Frank Lewis 44 Mike Collier 45 Jim Allen 46 Reggie Harrison 47 Mel Blount 50 Jim Clack 51 Loren Toews 52 Mike Webster 54 Marv Kellum 55 Jon Kolb 56 Ray Mansfield 57 Sam Davis 58 Jack Lambert 59 Jack Ham 63 Ernie Holmes 64 Steve Furness 68 L.C. Greenwood 71 Gordon Gravelle 72 Gerry Mullins 74 Dave Reavis 75 Joe Greene 76 John Banaszak 78 Dwight White 82 John Stallworth 84 Randy Grossman 86 Reggie Garrett 87 Larry Brown 88 Lynn Swann (MVP)
Hovedtrener: Chuck Noll
Trenere: Bud Carson Dick Hoak George Perles Dan Radakovich Louis Riecke Lionel Taylor Woody Widenhofer