Ísleifs þáttr byskups

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ísleifs þáttr byskups («Tåtten om Isleif biskop») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet[1], eller kanskje egentlig en biskopsaga. Historien foregår i Norge og på Island i årene 1025-1056 og handler om Ísleifur Gissurarson som i 1056 ble den første biskopen på Island og ved Skálholt. Sagaen har blitt beskrevet som «a brief but entertaining story about the journey undertaken by Ísleifr in order to propose marriage to Dalla Þorvaldsdóttir from Ásgeirsá in Víðidalr.»[2]

Isleif var fosterfar/lærer til Jón Ögmundsson som i 1106 ble den første biskop i Hólar, og den korte sagaen avsluttes med Jóns ord om fosterfaren: «'Saa var min Fosterfader Islejf Bisp, han var den fagreste og forstandigste af alle', og naar saa de, han talte med, sagde: 'Hvor kommer du nu til at tænke paa ham?' svarede han: 'Han rinder mig altid i Hu, naar jeg hører tale om gode Mænd, thi om ham véd jeg, at han var det.'»

Tåtten er kjent fra Flateyjarbók, hvor den er skrevet inn i Olav den helliges saga.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ heimskringla.no, dansk fulltekst
  2. ^ Fornrit 2011 Arkivert 24. januar 2013 hos Wayback Machine., forlagspresentasjon av samleutgave av sagaene (pdf)
  3. ^ Finnur Jónsson. Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie; bind 2. København, 1898/1923