Årdal stavkirke
Årdal stavkirke var en stavkirke i Årdal i Sogn som ble revet i 1867. En portal og en baldakin fra kirken er bevart på Bergens museum.
Historie[rediger | rediger kilde]
Stavkirken ble trolig oppført på siste halvdel av 1100-tallet. Anders Bugge daterer den til 1150–1170.[1] Denne dateringen bygger på stiltrekk ved portalen og på runeinnskrifter som er funnet i kirken.[2] På grunnlag av en figur av den hellige Botolv[3] på en antemensale fra kirken som oppbevares i Bergens museum, antas det at kirken kan ha vært viet til den hellige Botolv.
Eldste kjente skriftlige kilde som viser til en kirke i Årdal, er fra 1323, da en sira Dagfinn i Årdal er nevnt.[4]
Kirken ble utvidet mot vest allerede i middelalderen med et kvadratisk tilbygg av samme bredde som kirken. På dette tilbygget stod støpulen.[5]
Stavkirken ble revet i mai og juni 1867. Under gulvet ble det funnet mynter fra perioden 1205–1263,[2] og i et gjenmurt rom inne i alteret fant man fire gjenstander lagt i hver av de fire himmelretninger - en fugleklo, et flintstykke, noen byggkorn, en messingsplint, velkjente ondtavvergende midler i folketroen. Helt inn i nyere tid var det vanlig å støpe byggkorn inn i blykuler som et vern.[6]
Utseende[rediger | rediger kilde]
I en rapport fra 1722 står det at kirken er en stavbygning med svalganger rundt, tårn fra grunnen, bordkledd, malt innvendig og i god stand.[2] Kirken var treskipet med 16 søyler i skipet, seks på hver langside og to mellom hjørnesøylene på kver kortside. Koret var også treskipet og hvilte på fire hjørnesøyler. Koret var, slik det var vanlig, lavere og smalere enn skipet, og var rett avsluttet.[5]
Over alteret hadde kirken en baldakin i form av en tønnehvelv av bord med maleri på krittgrunn fra senmiddelalderen. De fremstilte i midten den tronende Kristus og i hjørnene de fire evangelistsymbolene: Til venstre var Maria med barnet og erkeengelen Mikael, til høyre Kristus på korset med Peter, Paulus, Johannes og Jakob. Baldakinen havnet etter rivningen i Bergens museum. Det samme gjorde portalen til kirken. Kunsthistorikeren Lorentz Dietrichson skildret denne som «det fineste og eleganteste eksemplar af den sogn-valdresske ornamenttypes treskjæringer» og skrev at den lignet på portalene i Høre stavkirke og Lomen stavkirke i Valdres. Da kirken ble revet, var svalgangene helt borte.[5]
Kirkens samlede lengde var 67 fot (21 meter). Skipet var 27 fot langt og 22 1/2 fot bredt (8 m x 7 m), tilbygget i vest 22 1/2 fot ganger 22 1/2 fot (7 m x 7 m) og koret 15 1/2 fot ganger 15 1/2 fot (5 m x 5 m). Skipets høyde var 32 1/2 fot (10 meter).[5]
Innskrifter[rediger | rediger kilde]
Den samme presten Dagfinn som ble nevnt i 1323, ble trolig gravlagt ved kirken og er nevnt på en gravstein som ble funnet under et trinn med innskriften: «Her huilir Daghfin e... er her song. hans ártid e á Botolfsuoku ... bid pat. nost f. hns. sal.» («Her hviler Dagfinn som sang (messe) her. Årstiden hans er på botolfsvåken... Be fadervår for hans sjel.»)[2]
Da kirken ble revet, ble det også funnet tre runeinnskrifter. Den ene innskriften finnes på en ca. 40 cm lang trepinne, ca. 2 cm i diameter. Innskriften er på versemål og kan leses, med normalisert norrøn stavemåte:
Liggr í palli
lifir heimsklega
hinn er beð undir sér
bleytir stundum
Þar munu maðkar
margir gaufa
sem á dúni søfr
dóttir Atla.[7]
Ord for ord kan dette oversettes:
Ligg i pallen (benken)
lever tåpelig
den som leiet under seg
bløter stundom.
Der vil makker
mange myldre,
hvor på dun sover
datter til Atle.
Den nøyaktige meningen til dette verset er uviss, men det er tolket i erotisk retning og som en nidvise.[8]
Den andre innskriften var på en mindre trepinne, 9 cm lang, og lyder: «Guðríðr. In nomine patris et fili et spiritus sancti. Amen. Dominus Jesus Cristus. Amen.»[9]
Den tredje innskriften stod på en av stolpene i stavkirken, og lyder: «Guð hjalpi Þér trautto.»[10] De tre første ordene betyr «Gud hjelpe deg», det siste ordet er ikke sikkert tydet. Trautt på islandsk betyr «neppe» (Gud hjelper deg neppe).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Anders Bugge (1953). Våre stavkirker. Oslo: Dreyer. s. 24.
- ^ a b c d Dietrichson, s. 251
- ^ Botolv er portrettert på Katolsk.no.
- ^ Dietrichson, s. 251. Originalkilde i Diplomatarium Norvegicum VII, 98
- ^ a b c d Dietrichson, s. 253.
- ^ Stephan Tschudi-Madsen m.fl.: Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral (s. 264), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0
- ^ Olsen og Liestøl, s. 129.
- ^ Olsen og Liestøl, s. 131.
- ^ Olsen og Liestøl, s. 134.
- ^ Olsen og Liestøl, s. 135.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Lorentz Dietrichson (1892). De norske stavkirker. Cammermeyer. s. 250–253.
- Olsen, Magnus; Liestøl, Aslak, red. (1957). Norges innskrifter med de yngre runer. 4 : XI. Hordaland fylke ; XII. Sogn og Fjordane fylke ; XIII. Møre og Romsdal fylke. Oslo: Norsk historisk Kjeldeskrift-institutt. s. 126–136.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Årdal stavkirke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Årdal stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
