«Great Michael»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Great Michael»
Great Michael.jpg
Karriere
Type Firemastet storskip av type karakk
Verft Newhaven, Skottland
Kjølstrekking 1507
Sjøsatt 12. oktober 1511
Operativ 18. februar 1512
Skjebne Solgt til Frankrike 2. april 1514
Tekniske data
Deplasement 1 000 tonn
Lengde 73,2 m (usikkert)
Bredde 11 m (usikkert)
Bestykning 1 basilisk kanon, 24 tyngre skyts og 36 lette skyts samt tyngre håndvåpen
Mannskap 300 sjømann, 120 skyttere for skipsartilleriet og 1 000 soldater (usikkert)

Michael (populært kalt «Great Michael» i ettertiden) var en stor firemastet karakk for den kongelige skotske marinen på foranledning av kong Jakob IV av Skottland i 1505 på det nye verftet på Newhaven. Kaptein Sir Andrew Wood og skipsbyggeren Jacques Terrell kjølstrekket det nye storskipet i 1507 og ledet byggingen for mange år framover. «Michael» ble først sjøsatt i 12. oktober 1511, og ferdigstilt for den kongelige marinen i Skottland ved 18. februar 1512.

Dette skotske storskipet er sagt å være det største krigsskipet i Europa, og dette var utvilsomt ikke langt fra sannheten. Skipsbyggingen var svært krevende for Skottland. Ifølge krønikeren Lindsay av Pitscottie som beskrevet byggingen av «Michael» hadde forbruket av tømmer ledet til massiv avskogning i regionen Fife. Store trelast med tømmer ble også importert fra fjerne kanter av Skottland, Østersjøområdet, Frankrike og Norge. Lindsay dokumenterte dimensjonene på storskipet for ettertiden i hans krønike, og oppgav størrelsen for å være på 240 fot (73,2 m) i lengde og 35 fot (11 m) i bredde.

Men disse opplysninger er ikke sikker fordi Lindsay hadde nedskrevet alt som var forklart for ham uten å foreta undersøkelser i egne person, så det er en reell mulighet for at det er noe overdrevet. Russel (1922) mente at storskipet skulle ha trevegg av eiketre på 10 fot (3,04 m) tykkelse. Størrelsen på besetningen dessuten er noe usikkert med 1 420 mann ombord etter en beregning.

Det har kommet påstander som ved nærmere undersøkelser hadde vist seg lite troverdig som at «Michael» hadde beleiringskanonskytset Mons Meg som del av bestykningen. Stykkvekten alene gjort dette storskytset umulig å betjene på et skip.

Navnet på storskipet var etter erkeengelen Mikael, og opprinnelige var tenkt for å lede et korstog mot det ottomanske riket om herredømmet over Palestina for kristendommen. Disse planene ble kansellert idet Skottland gikk til krig med England. En skotsk eskadre med storskipene «Michael», «Margaret» og «James» kom ut på sjøen under ledelse av James Hamilton, jarl av Arran i august 1513.

Denne eskadren skulle støtte franskmennene mot de engelske besittelsene på den andre siden av kanalen. Arran plyndret Carrickfergus i Irland underveis til Frankrike. Nederlaget ved Flodden Field i september 1513 brått stoppet de engelsk-skotske stridighetene i krigen. Med den skotske kongen og mesteparten av riksaristokratiet utryddet var ikke Skottland lenge i stand til å fortsette krigen mot England, og Arran kunne ikke fortsette ekspedisjonen med den skotske eskadren.

Ludvig XII av Frankrike fikk kjøpt storskipet for 40 000 livres i et billigsalg av skottene som hadde ikke råd til å bemanne et så stort og kostbart skip i krigstid. «Michael» var kjent som «La Grande Nef d´Ecosse» («det skotske storskipet») i fransk tjeneste. Den skotske historikeren George Buchanan som forsøkt å finne ut hvilken skjebne det skotske storskipet hadde fått, gav en redegjørelse der det er antatt at storskipet forfalt i Brest. Men nylig spekulerte historikeren Norman MacDougall om «La Grande Nef d´Ecosse» kanskje deltok i slaget på Solent i 1545.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • MacDougall, Norman Scotland & War, Ad 79-1918 1991 ISBN 0-85976-248-3
  • Russel, John The Story of Leith 1922