Kulturmarxisme: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Nutez (diskusjon | bidrag)
Patruljører
2 934 redigeringer
Nutez (diskusjon | bidrag)
Patruljører
2 934 redigeringer
Tagg: 2017-kilderedigering
Linje 23: Linje 23:


=== Jordan Peterson ===
=== Jordan Peterson ===
Den kanadiske [[selvhjelp]]-guruen og psykologi-professoren [[Jordan Peterson]] hjalp til med å popularisere begrepet «kulturmarxisme» innenfor offentlig diskurs mot slutten av 2010-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://psmag.com/education/jordan-peterson-sliding-toward-fascism|tittel=How Anti-Leftism Has Made Jordan Peterson a Mark for Fascist Propaganda|besøksdato=2021-12-04|fornavn=Noah|etternavn=Berlatsky|språk=en|verk=Pacific Standard}}</ref>
Den kanadiske [[selvhjelp]]-guruen og psykologi-professoren [[Jordan Peterson]] hjalp til med å popularisere begrepet «kulturmarxisme» innenfor offentlig diskurs mot slutten av 2010-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://psmag.com/education/jordan-peterson-sliding-toward-fascism|tittel=How Anti-Leftism Has Made Jordan Peterson a Mark for Fascist Propaganda|besøksdato=2021-12-04|fornavn=Noah|etternavn=Berlatsky|språk=en|verk=Pacific Standard}}</ref> Han ble fra flere hold kritisert for å bruke termer som «kulturmarxisme» og «postmodernisme» for ulike ideologiske tendenser på vestlige universiteter som han ikke likte.<ref name="Sharpe 2020">{{cite web|last=Sharpe|first=Matthew|url=https://theconversation.com/is-cultural-marxism-really-taking-over-universities-i-crunched-some-numbers-to-find-out-139654|title=Is 'cultural Marxism' Really Taking Over Universities? I Crunched Some Numbers to Find Out|website=The Conversation|archive-url=https://web.archive.org/web/20201006190450/https://theconversation.com/is-cultural-marxism-really-taking-over-universities-i-crunched-some-numbers-to-find-out-139654|archive-date=October 6, 2020|url-status=live|access-date=October 6, 2020}}</ref><ref>{{cite book|last=Burston|first=Daniel|year=2020|chapter=Jordan Peterson and the Postmodern University|title=Psychoanalysis, Politics and the Postmodern University|series=Critical Political Theory and Radical Practice|location=Cham|publisher=Springer International Publishing|pages=129–156|doi=10.1007/978-3-030-34921-9_7|isbn=978-3-030-34921-9|s2cid=214014811|via=Springer Link}}</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==

Sideversjonen fra 4. des. 2021 kl. 14:01

Kulturmarxisme er et begrep brukt av kulturkonservative, høyreorienterte og høyreekstreme miljøer som en generell betegnelse på liberal og/eller venstreorientert politikk i vestlige samfunn.[1][2] Betegnelsen har i denne betydningen vært brukt siden 1990-årene. På engelsk har også uttrykket cultural communism vært brukt.[3] Forestillingen om kulturmarxisme regnes som en konspirasjonsteori,[4][5][6] og utgjør ofte en viktig del av moderne islamofobe forestillinger[2][7][8][9] og spiller til dels på klassisk antisemittisk retorikk.[2][3][4][10][11][12][13][14][15]

Denne konspirasjonsteorien har blitt ansett som såpass fleksibel at den kan appellere til et bredt spekter av høyreorienterte, fra fundamentalistisk og evangelisk kristne til nasjonalsosialister.[4]

Opprinnelse

Kulturmarxisme som begrep ble opprinnelig utviklet innenfor høyreorientert politisk retorikk, spesielt blant «hvite nasjonalister» i USA.[3] Blant andre brukte republikanerne Ron Paul[2] og Pat Buchanan[16][17] begrepet i politisk debatt. Buchanan mener også at politisk korrekthet er kulturmarxisme.[18] Betegnelsen ble popularisert av William S. Lind fra Free Congress Foundation[19][7] på 1990-tallet, som argumenterte for at trusselen mot amerikansk kultur kom fra «kulturmarxismen», som skulle være en ideologi bestående av multikulturalisme, sekularisme og moralsk relativisme.[20][21] Ifølge Lind er kulturmarxisme i grunn en form for tradisjonell marxisme, overført fra det økonomiske til det kulturelle feltet. I stedet for et klasseløst samfunn skal kulturmarxistene arbeide for en radikal, egalitær versjon av samfunnet bestående av en rotløs multikultur med et nytt proletariat bestående av innvandrere, multikulturelle, svarte nasjonalister, sekulære humanister, feminister, homoseksuelle og miljøforkjempere.[4] Ifølge Lind ønsker kulturmarxistene å hjernevaske befolkningen.[22]

Lind har stadig understreket at Frankfurterskolens ledende personer (Max Horkheimer og Theodor W. Adorno) var av jødisk opprinnelse,[3] hvilket har ført til at Linds ideer om «kulturmarxisme» har blitt omfavnet av antisemittiske grupperinger.[2] På en konferanse for holocaustfornektere fremholdt Lind at jøder sto bak kulturmarxismen.[23] I forestillingen om kulturmarxisme lykkes det ikke å eksportere den opprinnelige marxismen til vesten etter den russiske revolusjonen; istedet for økonomiske forhold fokuserte den nye marxismen på kultur for å mobilisere alle slags minoriteter gjennom identitetspolitikk og «politisk korrekthet».[24]

I det antisemittiske tidsskriftet The Spotlight ble for eksempel Davidstjernen erstattet av en femkantet stjerne i en velkjent antijødisk karikatur.[3] Begrepet har også blitt importert inn i British National Partys språkbruk. Ifølge Richardson betyr «kulturmarxisme» ikke det samme for alle som bruker uttrykket: Noen legger vekt på kulturmarxisme som ateistisk undergraving av kristelige verdier, andre oppfatter kulturmarxisme som en politisk bevegelse med et feministisk mål om å svekke den hvite mann. Kulturmarxisme fremstilles ofte innenfor en konspirasjonsteori om samfunnet, historien og politikken.[3][6][5][25]

Kulturmarxisme har likhetstrekk med Kulturbolschewismus (kulturbolsjevisme)[4] eller «jødebolsjevisme» brukt av de tyske nazistene på 1920- og 1930-tallet. Flere kommentatorer har argumentert for at kulturmarxisme er en moderne versjon av nazistenes propaganda.[26][27][24]

Bruk

Brasils president Jair Bolsonaro og hans utenriksminister Ernesto Araújo har arbeidet for å bekjempe det de oppfatter som kulturmarxisme, gjennom å «forsvare kristne verdier og familieverdier».[28][29] De påståtte kulturmarxistene fremstilles ofte som indre fiender (sammen med feminister, eliten og politisk korrekte) som er alliert med ytre fiender (muslimene). I Norge har betegnelsen særlig blitt brukt som skjellsord mot Arbeiderpartiet.[22][30]

Konspirasjonsteorien peker ut bestemte grupper som den oppfatter som trusler mot den kulturelle og sosiale orden. Den inkorporerer elementer av islamofobe og antisemittiske konspirasjonsteorier, som oftest en variant av forestillingene om «Eurabia» eller «ZOG».[4]

I islamofobe forestillinger og i antimuslimske miljøer hevdes det at kulturmarxister har en stor plan om å avskaffe eller erstatte vestlige sivilisasjon. Dette bygger blant annet på en forestilling om en konspirasjon mellom kulturmarxister og muslimer der begge ansees som grunnleggende anti-europeiske eller anti-vestlige. Multikulturalisme ansees som et resultat av kulturmarxisme med mål å ødelegge vesten. Politisk korrekthet ansees som et resultat av kulturmarxisme, og skal etter sigende dominere offentlig sektor.[9] I debatter på internettforum omtales politisk korrekthet som både feministisk og islam-vennlig, og samtidig grunnleggende jødisk fordi det springer ut av kulturmarxismen som oppfattes som en jødisk oppfinnelse.[31] I noen miljøer forbindes også ateisme og rettigheter for homoseksuelle som kulturmarxistiske bidrag til å ødelegge den vestlige sivilisasjon.[24]

Anders Behring Breivik

Anders Behring Breiviks kompendium 2083: A European Declaration of Independence (2011) gjenga Linds The Origins of Political Correctness (2000) i sin helhet. Breiviks tekst nevner «kulturmarxisme» 103 ganger, ‘kulturmarxist’ 347 ganger.[2] Ifølge Gardell bruker Breiviks tekst varianter av «kulturmarxisme» 1137 ganger.[1] I Breiviks fremstilling utgjør kulturmarxismen fienden i en apokalyptisk og skjebnesvanger kamp mellom det gode og onde,[32] mellom oss og dem.[33] Breivik argumenterte for at kulturmarxisme, multikulturalisme og politisk korrekthet var det samme[3] og at kulturmarxisme har blitt den dominerende ideologien i vesten[6] særlig ved universitetene der konservative i følge Breivik blir latterliggjort og bragt til taushet. I Breiviks fremstilling henger feminisme og kulturmarxisme nært sammen.[34]

Jordan Peterson

Den kanadiske selvhjelp-guruen og psykologi-professoren Jordan Peterson hjalp til med å popularisere begrepet «kulturmarxisme» innenfor offentlig diskurs mot slutten av 2010-tallet.[35] Han ble fra flere hold kritisert for å bruke termer som «kulturmarxisme» og «postmodernisme» for ulike ideologiske tendenser på vestlige universiteter som han ikke likte.[36][37]

Referanser

  1. ^ a b Gardell, M. (2013). «Anders Behring Breiviks politiska hemvist och motivbild. Sakkunnigrapport inför rättegången i Oslo, 4 juni 2012». Tidskrift för samhällsanalys (2): 185-215. 
  2. ^ a b c d e f Bangstad, Sindre (1. februar 2017). «kulturmarxisme – Store norske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 27. august 2017. 
  3. ^ a b c d e f g Richardson, J. E. (2015). «Cultural Marxism and the British National Party». I N. Copsey og J. Richardson. Cultures of Post-War British Fascism. Routledge. 
  4. ^ a b c d e f Busbridge, Rachel; Moffitt, Benjamin; Thorburn, Joshua (1. november 2020). «Cultural Marxism: far-right conspiracy theory in Australia’s culture wars». Social Identities. 6. 26: 722–738. ISSN 1350-4630. doi:10.1080/13504630.2020.1787822. Besøkt 23. oktober 2021. «Cultural Marxism has gained ground over the past quarter century. In its dominant iteration, the US-originating conspiracy holds that a small group of Marxist critical theorists have conspired to destroy Western civilisation by taking over key cultural institutions.» 
  5. ^ a b Berlet, C. (2012). Collectivists, communists, labor bosses, and treason: The tea parties as right-wing populist counter-subversion panic. Critical Sociology, 38(4), 565-587.
  6. ^ a b c Richards, B. (2014). What drove Anders Breivik? Contexts, 13(4), 42-47.
  7. ^ a b Jamin, Jérôme (2014). «Cultural Marxism and the Radical Right». I Jackson, Paul. The Post-War Anglo-American Far Right: A Special Relationship of Hate (engelsk). Palgrave Macmillan UK. s. 84–103. ISBN 978-1-137-39621-1. doi:10.1057/9781137396211_4. Besøkt 3. desember 2021. 
  8. ^ Østberg, S. (2013). Diversity and citizenship in a context of Islamophobia. In Religion in Education (pp. 74-88). Routledge
  9. ^ a b Ekman, Mattias (2. september 2015). «Online Islamophobia and the politics of fear: manufacturing the green scare». Ethnic and Racial Studies. 11. 38: 1986–2002. ISSN 0141-9870. doi:10.1080/01419870.2015.1021264. Besøkt 3. desember 2021. 
  10. ^ Noah Berlatsky (3. mai 2019). «The Lethal Antisemitism of “Cultural Marxism”». Jewish Currents (engelsk). Besøkt 4. desember 2021. 
  11. ^ Rosenberg, Paul (5. mai 2019). «A user's guide to "Cultural Marxism": Anti-Semitic conspiracy theory, reloaded». Salon (engelsk). Besøkt 4. desember 2021. 
  12. ^ Joan Braune (2019). «Who’s Afraid of the Frankfurt School? “Cultural Marxism” as an Antisemitic Conspiracy Theory» (PDF). Journal of Social Justice. 9. ISSN 2164-7100. 
  13. ^ Rosenberg, Paul (4. november 2018). «How far-right conspiracy theories about "cultural Marxism" fueled the Pittsburgh massacre». Salon (engelsk). Besøkt 4. desember 2021. 
  14. ^ Z.Rahim (28. april 2019). «Synagogue shooter appears to blame 'cultural Marxism' for antisemitic attack». The Independent (engelsk). Besøkt 4. desember 2021. 
  15. ^ Moyn, Samuel (13. november 2018). «Opinion | The Alt-Right’s Favorite Meme Is 100 Years Old». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 4. desember 2021. 
  16. ^ «The alt-right movement: everything you need to know». The Irish Times (engelsk). Besøkt 30. august 2017. 
  17. ^ «Trump’s Racism and the Myth of “Cultural Marxism”». New Republic (engelsk). Besøkt 30. august 2017. 
  18. ^ Rothacher, A. (2008). Patrick J. Buchanan (ed): The Death of the West. Asia Europe Journal , 6(1), p.179-182
  19. ^ Beirich, H. (2013). Hate across the waters: The role of American extremists in fostering an international white consciousness. Right wing populism in Europe: Politics and discourse. Bloomsbury, 89-102.
  20. ^ Lind, William (5. februar 2000). «The Origins of Political Correctness». Accuracy In Academia (engelsk). Besøkt 27. august 2017. 
  21. ^ Käihkö, I. (2016). All krigföring är av hybrid natur. Statsvetenskaplig tidskrift, 118(4).
  22. ^ a b Tromp, Carline (2018). «Trollene som ikke sprakk». Nytt Norsk Tidsskrift. 02 (norsk). 35: 178–189. ISSN 1504-3053. doi:10.18261/issn.1504-3053-2018-02-07. Besøkt 23. oktober 2021. 
  23. ^ «Dette er terroristene som ble inspirert av Breivik». www.aftenposten.no. 18. august 2021. Besøkt 23. oktober 2021. «På en konferanse for holocaust-fornektere i 2002 passet han på å nevne at akademikerne han mener sto bak kulturmarxismen var jøder.» 
  24. ^ a b c van den Heuvel, L. (2020). Who is (still) afraid of spectres haunting Europe? comparing the concepts of" Judeo-Bolshevism" and" Cultural Marxism" in their respective notions of ecology. Masteroppgave, Lunds Universitet.
  25. ^ Lee, B. J. (2017). ‘It’s not paranoia when they are really out to get you’: the role of conspiracy theories in the context of heightened security. Behavioral Sciences of Terrorism and Political Aggression, 9(1), 4-20.
  26. ^ Woods, Andrew (2019). «Cultural MarxismCultural Marxism and the CathedralCathedral, the: Two Alt-RightAlt-Right Perspectives on Critical Theory». I Battista, Christine M. Critical Theory and the Humanities in the Age of the Alt-Right (engelsk). Springer International Publishing. s. 39–59. ISBN 978-3-030-18753-8. doi:10.1007/978-3-030-18753-8_3. Besøkt 23. oktober 2021. 
  27. ^ Braune, J. (2019). «Who’s Afraid of the Frankfurt School? “Cultural Marxism” as an Antisemitic Conspiracy Theory.». Journal of Social Justice. 9. 
  28. ^ Løland, Ole Jakob; Kasahara, Yuri (2021). «Bolsonaro og hans evangelikale støttespillere i Brasil». Kirke og Kultur. 01 (norsk). 126: 72–87. ISSN 1504-3002. doi:10.18261/issn.1504-3002-2021-01-07. Besøkt 23. oktober 2021. 
  29. ^ Rangel, Patricia; Vinhaes Dultra, Eneida (1. april 2019). «Elections in times of neo-coupism and populism: A short essay on Brazil's right-wing presidential candidates' plans for governance and their proposals for gender and Afro-Brazilians». Irish Journal of Sociology. 1 (engelsk). 27: 72–79. ISSN 0791-6035. doi:10.1177/0791603519827224. Besøkt 23. oktober 2021. 
  30. ^ Anker, Trine; Lippe, Marie von Der (2015). «Når terror ties i hjel - En diskusjon om 22. juli og demokratisk medborgerskap i skolen». Norsk pedagogisk tidsskrift. 02 (norsk). 99: 85–96. ISSN 1504-2987. doi:10.18261/ISSN1504-2987-2015-02-03. Besøkt 23. oktober 2021. 
  31. ^ Törnberg, Anton; Törnberg, Petter (1. juli 2016). «Combining CDA and topic modeling: Analyzing discursive connections between Islamophobia and anti-feminism on an online forum». Discourse & Society. 4 (engelsk). 27: 401–422. ISSN 0957-9265. doi:10.1177/0957926516634546. Besøkt 3. desember 2021. «In other words, the causality expressed in the majority of the posts within this topic is that the existing political elite (the ‘PC establishment’) – which is both feminist and pro-Islam – is in fact fundamentally Jewish. Or more correctly, it is connected to cultural Marxism, which in turn is seen as a Jewish invention. In fact, some users argue that cultural Marxism is the actual reason explaining the afore mentioned internal inconsistency among feminists supporting Islam and Muslim immigration.» 
  32. ^ Møen, A. (2016). Fall og raseri. Om Behring Breiviks ubestemmelege livsløp, nedadgåande sosial mobilitet og tap av meining. Tidsskrift for ungdomsforskning, 16(2).
  33. ^ Moen, Natalia; Redaktør, Fungerende (2012). «Symbolske grenser». Nordisk Østforum. 02 (norsk). 26: 109–111. ISSN 1891-1773. doi:10.18261/ISSN1891-1773-2012-02-01. Besøkt 23. oktober 2021. 
  34. ^ Gardell, Mattias (1. januar 2014). «Crusader Dreams: Oslo 22/7, Islamophobia, and the Quest for a Monocultural Europe». Terrorism and Political Violence. 1. 26: 129–155. ISSN 0954-6553. doi:10.1080/09546553.2014.849930. Besøkt 3. desember 2021. 
  35. ^ Berlatsky, Noah. «How Anti-Leftism Has Made Jordan Peterson a Mark for Fascist Propaganda». Pacific Standard (engelsk). Besøkt 4. desember 2021. 
  36. ^ Sharpe, Matthew. «Is 'cultural Marxism' Really Taking Over Universities? I Crunched Some Numbers to Find Out». The Conversation. Arkivert fra originalen October 6, 2020. Besøkt October 6, 2020.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  37. ^ Burston, Daniel (2020). «Jordan Peterson and the Postmodern University». Psychoanalysis, Politics and the Postmodern University. Critical Political Theory and Radical Practice. Cham: Springer International Publishing. s. 129–156. ISBN 978-3-030-34921-9. doi:10.1007/978-3-030-34921-9_7 – via Springer Link. 

Litteratur

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kulturmarxisme&oldid=22066331»