Sars-CoV-2: Forskjell mellom sideversjoner

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
→‎Virusets opprinnelse: Oppdaterte basert på nyere artikler
Linje 20: Linje 20:
22. januar 2020 utga ''[[Journal of Medical Virology]]'' en rapport med en [[genom]]-analyse, som vurderer at [[slange]]r i [[Wuhan]]-området er «the most probable wildlife animal reservoir» for viruset, men mer forskning kreves.<ref name="BBC">{{Kilde avis|tittel=Lockdowns rise as China tries to control virus|url=https://www.bbc.com/news/world-asia-china-51217455|avis=BBC News|dato=2020-01-23|besøksdato=2020-04-18|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2020/01/22/health/snakes-wuhan-coronavirus-outbreak-conversation-partner/index.html|tittel=Snakes could be the source of the Wuhan coronavirus outbreak|besøksdato=2020-04-18|forfattere=|dato=|verk=CNN|forlag=|sitat=}}</ref> En [[Rekombinasjon|homolog rekombinasjon]]shendelse kan ha blandet en «clade A» ([[flaggermus]] SARS-lignende virus CoVZC45 og CoVZXC21) virus med [[RNA-binding domain]] av et tidligere ukjent Beta-CoV.<ref name="ji-wei-2020">{{cite journal |last1=Ji |first1=Wei |last2=Wang |first2=Wei |last3=Zhao |first3=Xiaofang |last4=Zai |first4=Junjie |last5=Li |first5=Xingguang |title=Homologous recombination within the spike glycoprotein of the newly identified coronavirus may boost cross‐species transmission from snake to human |journal=Journal of Medical Virology |date=22. januar 2020 |doi=10.1002/jmv.25682 }}</ref><ref>{{cite news |author1=Haitao Guo |author2=Guangxiang "George" Luo |author3=Shou-Jiang Gao |title=Snakes could be the original source of the new coronavirus outbreak in China |url=https://theconversation.com/snakes-could-be-the-original-source-of-the-new-coronavirus-outbreak-in-china-130364 |accessdate=22. januar 2020 |work=The Conversation |date=22. januar 2020}}</ref>
22. januar 2020 utga ''[[Journal of Medical Virology]]'' en rapport med en [[genom]]-analyse, som vurderer at [[slange]]r i [[Wuhan]]-området er «the most probable wildlife animal reservoir» for viruset, men mer forskning kreves.<ref name="BBC">{{Kilde avis|tittel=Lockdowns rise as China tries to control virus|url=https://www.bbc.com/news/world-asia-china-51217455|avis=BBC News|dato=2020-01-23|besøksdato=2020-04-18|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2020/01/22/health/snakes-wuhan-coronavirus-outbreak-conversation-partner/index.html|tittel=Snakes could be the source of the Wuhan coronavirus outbreak|besøksdato=2020-04-18|forfattere=|dato=|verk=CNN|forlag=|sitat=}}</ref> En [[Rekombinasjon|homolog rekombinasjon]]shendelse kan ha blandet en «clade A» ([[flaggermus]] SARS-lignende virus CoVZC45 og CoVZXC21) virus med [[RNA-binding domain]] av et tidligere ukjent Beta-CoV.<ref name="ji-wei-2020">{{cite journal |last1=Ji |first1=Wei |last2=Wang |first2=Wei |last3=Zhao |first3=Xiaofang |last4=Zai |first4=Junjie |last5=Li |first5=Xingguang |title=Homologous recombination within the spike glycoprotein of the newly identified coronavirus may boost cross‐species transmission from snake to human |journal=Journal of Medical Virology |date=22. januar 2020 |doi=10.1002/jmv.25682 }}</ref><ref>{{cite news |author1=Haitao Guo |author2=Guangxiang "George" Luo |author3=Shou-Jiang Gao |title=Snakes could be the original source of the new coronavirus outbreak in China |url=https://theconversation.com/snakes-could-be-the-original-source-of-the-new-coronavirus-outbreak-in-china-130364 |accessdate=22. januar 2020 |work=The Conversation |date=22. januar 2020}}</ref>


Prøver av virus (RaTG13) fra flaggermusen "Rhinolophus sinicus" samsvarer 96% med SARS-CoV-2, og virus fra [[skjelldyr]] samsvarer 92%. <ref>https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7095418/</ref><ref>https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7156161/</ref> Viruset fra flaggermus mangler en type binding (RBD) som gjør at smitte til menneske er usannsynlig, mens skjelldyr-viruset har denne bindingen. <ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=The proximal origin of SARS-CoV-2|publikasjon=Nature Medicine|doi=10.1038/s41591-020-0820-9|url=https://www.nature.com/articles/s41591-020-0820-9|dato=2020-04|fornavn=Kristian G.|etternavn=Andersen|etternavn2=Rambaut|fornavn2=Andrew|etternavn3=Lipkin|fornavn3=W. Ian|etternavn4=Holmes|fornavn4=Edward C.|etternavn5=Garry|fornavn5=Robert F.|serie=4|språk=en|bind=26|sider=450–452|issn=1546-170X|besøksdato=2020-05-26}}</ref><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.cell.com/current-biology/pdfExtended/S0960-9822(20)30360-2|tittel=Probable Pangolin Origin of SARS-CoV-2 Associated with the COVID-19 Outbreak|besøksdato=26.05.2020|forfattere=Tao Zhang, Qunfu Wu, Zhigang Zhang|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Katter og ildere kan også smittes av virus med denne bindingen. Det antas derfor at SARS-Cov-2 enten er en kombinasjon av disse to virusene, eller at skjelldyrviruset er det som har smittet videre til mennesket via en annen kilde. <ref name=":0" /><ref name=":3" />
Prøver av virus fra flaggermusen "Rhinolophus sinicus" samsvarer 96% med SARS-CoV-2, og virus fra skjelldyr samsvarer 92%. <ref>https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7095418/</ref><ref>https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7156161/</ref>


5. mars 2020 ble det offentliggjort at viruset hadde mutert, og eksisterer i to utgaver, en S-versjon som gir milde sympomer, og en L-versjon som spres fortere og gjør folk mer syke. <ref>{{Kilde avis|tittel=Coronavirus has mutated into more aggressive disease, say scientists|url=https://www.telegraph.co.uk/science/2020/03/04/coronavirus-has-mutated-aggressive-disease-say-scientists/|avis=The Telegraph|dato=2020-03-04|besøksdato=2020-04-18|issn=0307-1235|språk=en-GB|fornavn=Sarah|etternavn=Knapton}}</ref>
5. mars 2020 ble det offentliggjort at viruset hadde mutert, og eksisterer i to utgaver, en S-versjon som gir milde sympomer, og en L-versjon som spres fortere og gjør folk mer syke. <ref>{{Kilde avis|tittel=Coronavirus has mutated into more aggressive disease, say scientists|url=https://www.telegraph.co.uk/science/2020/03/04/coronavirus-has-mutated-aggressive-disease-say-scientists/|avis=The Telegraph|dato=2020-03-04|besøksdato=2020-04-18|issn=0307-1235|språk=en-GB|fornavn=Sarah|etternavn=Knapton}}</ref>

Sideversjonen fra 26. mai 2020 kl. 13:48

Pågående hendelse: Denne artikkelen omhandler en pågående hendelse. Vær ekstra oppmerksom på at innholdet kan være utdatert eller feilaktig, og at det kan komme flere endringer i artikkelteksten på kort tid.
Datagenerert illustrasjon av et virion (fullstendig virus utenfor celler) av typen SARS-CoV-2, et koronavirus som ble påvist i Kina sist i 2019. Viruset forårsaker den smittsomme luftveisinfeksjonen covid-19. På grunn av den raske spredningen av viruset erklærte Verdens Helseorganisasjon (WHO) krisetilstand i januar 2020, og i mars ble utbruddet klassifisert som en pandemi.
Foto: Centers for Disease Control and Prevention (CDC), USA, januar 2020
Bilde av SARS-CoV-2 tatt med elektronmikroskop.

Severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 (SARS-CoV-2;[1][2] også kjent som Wuhan koronavirus[3][4][5][6] etter utbruddet i Wuhan i Hubei-provinsen i Kina[7][8]), tidligere midlertidig navngitt 2019-novel-coronavirus eller 2019-nCoV,[9] er en ny type koronavirus i familie med SARS. SARS-CoV-2 er et smittsomt virus, som forårsaker COVID-19, en luftveisinfeksjon hos mennesker.

Navn

11. februar 2020 ga International Committee on Taxonomy of Viruses (ICTV) viruset det offisielle navnet «severe acute respiratory syndrome coronavirus 2» (SARS-CoV-2) basert på retningslinjer for navngiving av nye sykdommer publisert i 2015 av Verdens helseorganisasjon (WHO).[10] Sykdommen fikk navnet «covid-19», av ordene «coronavirus», «disease» og året 2019 da virusutbruddet begynte.[11] Før det offisielle navnet ble klart, var viruset kjent som 2019 novel coronavirus (2019-nCoV), et midlertidig navn gitt av WHO.[11]

Inkubasjonstid

Inkubasjonstiden antas av WHO å være 5–6 dager, men den kan variere fra 0 til 14 dager,[12] og viruset kan smitte i denne tiden.[13]

Inkubasjonstid er den tiden det tar fra man blir smittet til man viser symptomer på sykdommen. Inkubasjonstiden varierer fra person til person.

Virus på overflater

Tidlige tester viser at SARS-CoV-2 kan holde seg i luften opp til 3 timer, og kan være på overflater i opp til 72 timer. På papp var viruset borte etter 24 timer, mens på plast var viruset aktivt opp til 72 timer. [14] Vanlig influensavirus varer ikke mer enn 48 timer på overflater. [15] Klor, sprit, og vanlige vaskemidler er effektive mot virus på overflater.[16] Amerikanske EPA la i mars 2020 ut en liste med ca 350 typer vaskemidler som inaktiverer SARS-CoV-2. [17]

Virusets opprinnelse

Utdypende artikkel: Koronaviruspandemien i 2019–2020

22. januar 2020 utga Journal of Medical Virology en rapport med en genom-analyse, som vurderer at slanger i Wuhan-området er «the most probable wildlife animal reservoir» for viruset, men mer forskning kreves.[18][19] En homolog rekombinasjonshendelse kan ha blandet en «clade A» (flaggermus SARS-lignende virus CoVZC45 og CoVZXC21) virus med RNA-binding domain av et tidligere ukjent Beta-CoV.[20][21]

Prøver av virus (RaTG13) fra flaggermusen "Rhinolophus sinicus" samsvarer 96% med SARS-CoV-2, og virus fra skjelldyr samsvarer 92%. [22][23] Viruset fra flaggermus mangler en type binding (RBD) som gjør at smitte til menneske er usannsynlig, mens skjelldyr-viruset har denne bindingen. [24][25] Katter og ildere kan også smittes av virus med denne bindingen. Det antas derfor at SARS-Cov-2 enten er en kombinasjon av disse to virusene, eller at skjelldyrviruset er det som har smittet videre til mennesket via en annen kilde. [24][25]

5. mars 2020 ble det offentliggjort at viruset hadde mutert, og eksisterer i to utgaver, en S-versjon som gir milde sympomer, og en L-versjon som spres fortere og gjør folk mer syke. [26]

SARS-CoV-2s antatte genomisk organisasjon. (GenBank-nummer MN908947)[27]

Donald Trump hevdet på en pressekonferanse 30. april 2020 at viruset kom fra et laboratorium i Wuhan. Mike Pompeo hevdet like etter at de hadde "enorme bevis" for at det var tilfelle, uten å klargjøre hva slags bevis. [28] Medisinske eksperter, bl.a. Anthony Fauci [29] mener at viruset ikke er genetisk modifisert. [30][31] [32]

Biologisk sammensetting

Isolaten Wuhan-Hu-1 (GenBank-nummer MN908947[27]) av SARS-CoV-2 viser store fylogenetiske likheter med to koronavirus-isolater fra den kinesiske flaggermusen, som ble kartlagt i 2015 og 2017.[33] Isolatens virusgenom omfatter 29,875 bp med 281 bp henholdsvis 325 bp lange uoversatte områder ved 5'enden og henholdsvis 3'enden. De antatte kodingsregionene er delt inn i 10 proteiner: en 7096 lang aminosyre (AS) ORF1ab-polyproteinet, en 1282 AS lang overflate-glykoprotein (S), et 75 AS konvoluttprotein (E), 222 AS membranglykoproteinet (M), en 419 AS nukleokapsid-fosfoprotein og ytterligere 5 proteiner (ORF3a, ORF6, ORF7a, ORF8 og ORF10). Disse utgjør ettervirkningen i SARS-viruset og alle coronavirus.[34]

Mutasjoner

SARS-CoV-2 ser ut til å mutere hyppig. En studie fra Island fant 40 forskjellige varianter av viruset, der de fleste mutasjonene var uten noen effekt.[35][36] En person hadde både et virus fra Italia/Østerrike og en egen islandsk mutasjon, og bare den islandske mutasjonen smittet videre til andre.[37] Tidlig viste en kinesisk studie [38] at det fantes minst to varianter av SARS-CoV-2. Den mest smittsomme av de to kom til Europa, men selv om viruset endrer seg hver 14. dag, så er det små mutasjoner som ikke gjør at virusets egenskaper endrer seg. [35] Det er oppdaget egne mutasjoner av SARS-CoV-2 i Italia/Østerrike, Danmark, Storbritannia, USA og Island. [37] I USA er minst 14 mutasjoner oppdaget. [39] En artikkel fra 21. Februar 2020 viste at viruset hadde mutert 93 forskjellige steder på genomet.[40] 4. mai var det klart at mutasjoner har skjedd på minst 198 plasser i genomet. [41]

Spredning

Utdypende artikkel: Covid-19

SARS-CoV-2 spres ved dråpesmitte, og finnes i små dråper som kommer ut gjennom munnen og nesen når en person som er smittet hoster eller nyser. [42] Viruset kan overleve i aerosoler og være smittsomt i opp til 3 timer[14] og fører til at viruset smitter lettere innendørs.[43] Hjerte-lungeredning og manuell ventilering kan produsere aerosoler, og helsepersonell er ekstra utsatt.[44] Reproduksjonstallet for viruset har vært anslått til mellom 1,4 og 3,9, der viruset sprer seg fortere der folk lever tett. På skipet Diamond Princess spredte viruset seg 4 ganger raskere enn i Wuhan, men isolasjon og karantene reduserte reproduksjonstallet til 1,78.[45] På regjeringens pressekonferanse om pandemien 6. april sa Kamilla Stoltenberg at reproduksjonstallet i Norge, etter at omfattende tiltak hadde vært iverksatt siden 16. mars, var nede i ca 0,71 (konfidensintervall 0,45 til 1,00). [46] 4. mai var det effektive reproduksjonstallet anslått til 0,63 men da med et større konfidensintervall på 0,04 til 1,41. [47]

Smitte mellom dyr og mennesker

Noen dyr kan bli smittet av SARS-CoV-2, mens det ikke er mistanke om at dyr kan smitte mennesker.[48] Katter kan får viruset og det kan smitte mellom katter,[49] men kattene blir ikke særlig syke av viruset. I Bronx zoo ble SARS-CoV-2 påvist hos en tiger etter at en dyrepasser hadde testet positivt for viruset. Katter ser ikke ut til å bli syke av viruset. Ilder kan også få viruset, mens hund, gris og fjørfe ikke ser ut til å kunne motta smitten. Hunder utsatt for viruset har hatt virus-RNA i avføringen uten å ha spor etter aktive virus.[49] Viruset ble først antatt å komme fra skjelldyr som følge av en misforståelse. Virus fra skjelldyr deler ca 92% av arvestoffet med SARS-CoV-2. Flaggermus har et virus som er 96% likt viruset hos mennesker, men også dette er for forskjellig til å forklare direkte smitte, og forskere antar at SARS-CoV-2 kan ha kommet fra flaggermus via en annen vert til mennesker. Viruset SARS-CoV, som kan gi SARS hadde 99,6% felles arvestoff med et virus funnet hos sibetkatter, og smittet mellom menneske og katt, mens det ikke er bevist smitte andre veien.[50][51][52]

Vaksiner

Forskere ved University of Queensland i Australia har blitt forespurt om å fremstille en vaksine på rekordtid innen seks måneder, og sier de håper det vil være mulig ved hjelp av nylig utviklet teknologi.[53] Forskere i Hong Kong meldte 28. januar 2020 at de hadde utviklet en vaksine mot det dødelige koronaviruset - men ville trenge lang tid for å teste det, ifølge professor Yuen Kwok-yung som er styreleder for smittsomme sykdommer ved University of Hong Kong.[54] 16. mars 2020 begynte de første testene av en vaksine mot COVID-19 på mennesker i USA. [55][56]

Se også

Referanser

  1. ^ Gorbalenya, Alexander E. (11. februar 2020). «Severe acute respiratory syndrome-related coronavirus – The species and its viruses, a statement of the Coronavirus Study Group». bioRxiv: 2020.02.07.937862. doi:10.1101/2020.02.07.937862.  Sitat: "…the human pathogen tentatively named 2019-nCoV. Based on phylogeny, taxonomy and established practice, the CSG formally recognizes this virus as a sister to severe acute respiratory syndrome coronaviruses (SARS-CoVs) of the species Severe acute respiratory syndrome-related coronavirusand designates it as severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 (SARS-CoV-2)…In this study, we present an assessment of the novelty of 2019-nCoV and detail the basis for(re)naming this virus severe acute respiratory syndrome coronavirus 2, SARS-CoV-2, which will be used hereafter…"
  2. ^ «Coronavirus disease named Covid-19». BBC News (engelsk). 11. februar 2020.  Sitat: "..."We now have a name for the disease and it's Covid-19," WHO chief Tedros Adhanom Ghebreyesus told reporters in Geneva...The virus itself has been designated SARS-CoV-2 by the International Committee on Taxonomy of Viruses..."
  3. ^ Hui, David S.; Azhar, Esam EI; Madani, Tariq A.; Ntoumi, Francine; Kock, Richard; Dar, Osman; Ippolito, Giuseppe; Mchugh, Timothy D.; Memish, Ziad A.; Drosten, Christian; Zumla, Alimuddin (14. januar 2020). «The continuing epidemic threat of novel coronaviruses to global health – the latest novel coronavirus outbreak in Wuhan, China». International Journal of Infectious Diseases. 91: 264–266. doi:10.1016/j.ijid.2020.01.009. 
  4. ^ «Undiagnosed pneumonia - China (HU) (01): wildlife sales, market closed, RFI Archive Number: 20200102.6866757». Pro-MED-mail. International Society for Infectious Diseases. Besøkt 13. januar 2020. 
  5. ^ Cohen, Jon; Normile, Dennis (17. januar 2020). «New SARS-like virus in China triggers alarm». Science. 367 (6475): 234–235. PMID 31949058. doi:10.1126/science.367.6475.234. 
  6. ^ Parry, Jane (20. januar 2020). «China coronavirus: cases surge as official admits human to human transmission». British Medical Journal. 368. doi:10.1136/bmj.m236. 
  7. ^ «Blain: "We Know Next To Nothing About What The Kung-Flu Does Next"». Zero Hedge (engelsk). Besøkt 26. januar 2020. 
  8. ^ «Everybody Is Kung Flu Fighting». The American Conservative (engelsk). Besøkt 26. januar 2020. 
  9. ^ Surveillance case definitions for human infection with novel coronavirus (nCoV): interim guidance v1, January 2020. World Health Organization. 2020. WHO/2019-nCoV/Surveillance/v2020.1. 
  10. ^ Gorbalenya, Alexander E.; Baker, Susan C.; Baric, Ralph S.; Groot, Raoul J. de; Drosten, Christian; Gulyaeva, Anastasia A. (2020-02-11). «Severe acute respiratory syndrome-related coronavirus: The species and its viruses – a statement of the Coronavirus Study Group». bioRxiv (engelsk): 2020.02.07.937862. doi:10.1101/2020.02.07.937862. Besøkt 13. februar 2020. 
  11. ^ a b «Naming the coronavirus disease (COVID-2019) and the virus that causes it» (engelsk). verdens helseorganisasjon (WHO). Besøkt 27. februar 2020. 
  12. ^ Fakta om koronaviruset (covid-19, coronavirus). fhi.no. Besøkt 17. mars 2020.
  13. ^ «Nytt coronavirus - Helsedirektoratet». www.helsedirektoratet.no (norsk). Besøkt 26. januar 2020. 
  14. ^ a b Doremalen, Neeltje van; Bushmaker, Trenton; Morris, Dylan H.; Holbrook, Myndi G.; Gamble, Amandine; Williamson, Brandi N.; Tamin, Azaibi; Harcourt, Jennifer L.; Thornburg, Natalie J. (17. mars 2020). «Aerosol and Surface Stability of SARS-CoV-2 as Compared with SARS-CoV-1» (engelsk). PMC 7121658 Åpent tilgjengelig. PMID 32182409. doi:10.1056/nejmc2004973. Besøkt 18. april 2020. 
  15. ^ Yasemin Saplakoglu (18. mars 2020). «Here’s how long the coronavirus will last on surfaces, and how to disinfect those surfaces.». livescience.com (engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  16. ^ «Coronavirus Disease 2019 (COVID-19) - Environmental Cleaning and Disinfection Recommendations». Centers for Disease Control and Prevention (engelsk). 11. februar 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  17. ^ «List N: Disinfectants for Use Against SARS-CoV-2». US EPA (engelsk). 13. mars 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  18. ^ «Lockdowns rise as China tries to control virus». BBC News (engelsk). 23. januar 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  19. ^ «Snakes could be the source of the Wuhan coronavirus outbreak». CNN. Besøkt 18. april 2020. 
  20. ^ Ji, Wei; Wang, Wei; Zhao, Xiaofang; Zai, Junjie; Li, Xingguang (22. januar 2020). «Homologous recombination within the spike glycoprotein of the newly identified coronavirus may boost cross‐species transmission from snake to human». Journal of Medical Virology. doi:10.1002/jmv.25682. 
  21. ^ «Snakes could be the original source of the new coronavirus outbreak in China». The Conversation. 22. januar 2020. Besøkt 22. januar 2020. 
  22. ^ https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7095418/
  23. ^ https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7156161/
  24. ^ a b Andersen, Kristian G.; Rambaut, Andrew; Lipkin, W. Ian; Holmes, Edward C.; Garry, Robert F. (2020-04). «The proximal origin of SARS-CoV-2». Nature Medicine. 4 (engelsk). 26: 450–452. ISSN 1546-170X. doi:10.1038/s41591-020-0820-9. Besøkt 26. mai 2020.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  25. ^ a b Tao Zhang, Qunfu Wu, Zhigang Zhang. «Probable Pangolin Origin of SARS-CoV-2 Associated with the COVID-19 Outbreak». Besøkt 26.05.2020. 
  26. ^ Knapton, Sarah (4. mars 2020). «Coronavirus has mutated into more aggressive disease, say scientists». The Telegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 18. april 2020. 
  27. ^ a b ncbi.nlm.nih.gov: Wuhan seafood market pneumonia virus isolate Wuhan-Hu-1, complete genome Citat: "...This sequence has been updated. See current version..."
  28. ^ https://www.theguardian.com/world/2020/may/03/mike-pompeo-donald-trump-coronavirus-chinese-laboratory
  29. ^ https://edition.cnn.com/2020/05/05/politics/fauci-trump-coronavirus-wuhan-lab/index.html
  30. ^ https://www.bbc.com/news/science-environment-52318539
  31. ^ https://www.ft.com/content/255a3524-0459-4724-a92a-58268ab627e2
  32. ^ https://www.livescience.com/coronavirus-wuhan-lab-complicated-origins.html
  33. ^ «Novel coronavirus complete genome from the Wuhan outbreak now available in GenBank». NCBI Insights (engelsk). 13. januar 2020. Besøkt 14. januar 2020. 
  34. ^ Matthew Frieman, Ralph Baric (2008). «Mechanisms of Severe Acute Respiratory Syndrome Pathogenesis and Innate Immunomodulation». Microbiology and Molecular Microbiology Reviews. 72: 672–685. doi:10.1128/MMBR.00015-08. , open access-publikasjon - kan fritt leses
  35. ^ a b https://forskning.no/dna-spor-en-forsker-sykdommer/koronaviruset-muterer-hele-tiden-hvorfor-hvordan-og-er-det-farlig/1680905
  36. ^ https://www.information.dk/indland/2020/03/forskere-sporet-40-mutationer-coronavirus-alene-paa-island
  37. ^ a b Spread of SARS-CoV-2 in the Icelandic Population
  38. ^ https://academic.oup.com/nsr/advance-article/doi/10.1093/nsr/nwaa036/5775463
  39. ^ https://medicalxpress.com/news/2020-05-mutations-sars-cov-strain-easily.html
  40. ^ https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7106203/
  41. ^ Emergence of genomic diversity and recurrent mutations in SARS-CoV-2
  42. ^ «Koronavirus smitte og inkubasjonstid - helsenorge.no». helsenorge.no. Besøkt 18. april 2020. 
  43. ^ Nicoletta Lanese (1. april 2020). «New coronavirus may spread as an airborne aerosol, like SARS». livescience.com (engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  44. ^ «Aerosolgenererende prosedyrer i helsetjenesten, og covid-19». Folkehelseinstituttet (norsk). Besøkt 18. april 2020. 
  45. ^ Rocklöv, J; Sjödin, H; Wilder-Smith, A (28. februar 2020). «COVID-19 outbreak on the Diamond Princess cruise ship: estimating the epidemic potential and effectiveness of public health countermeasures». Journal of Travel Medicine. ISSN 1195-1982. PMC 7107563 Åpent tilgjengelig. PMID 32109273. doi:10.1093/jtm/taaa030. Besøkt 18. april 2020. 
  46. ^ https://tv.nrk.no/serie/nyheter/202004/NNFA41014720/avspiller
  47. ^ https://www.fhi.no/contentassets/e6b5660fc35740c8bb2a32bfe0cc45d1/vedlegg/nasjonale-rapporter/2020.05.04.-corona-report.pdf
  48. ^ https://www.vetinst.no/nyheter/koronavirus-pa-dyr-i-norge/sporsmal-og-svar-om-koronavirus-coronavirus
  49. ^ a b Mallapaty, Smriti (1. april 2020). «Coronavirus can infect cats — dogs, not so much». Nature (engelsk). doi:10.1038/d41586-020-00984-8. Besøkt 18. april 2020. 
  50. ^ Robert Roos (16. januar 2004). «WHO sees more evidence of civet role in SARS». CIDRAP (engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  51. ^ Cyranoski, David (26. februar 2020). «Mystery deepens over animal source of coronavirus». Nature (engelsk). 579: 18–19. doi:10.1038/d41586-020-00548-w. Besøkt 18. april 2020. 
  52. ^ Lun, Zhao-Rong; Qu, Liang-Hu (mai 2004). «Animal-to-Human SARS-associated Coronavirus Transmission?». Emerging Infectious Diseases. 5. 10: 959. ISSN 1080-6040. PMC 3323218 Åpent tilgjengelig. PMID 15216845. doi:10.3201/eid1005.040022. Besøkt 18. april 2020. 
  53. ^ James Hennessy (25. januar 2020). «Australia's Been Asked to Make a Coronavirus Vaccine at 'Unprecedented Speed'». ScienceAlert (engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  54. ^ Cheung, Elizabeth (28. januar 2020). «Hong Kong researchers have developed coronavirus vaccine, expert reveals». South China Morning Post (engelsk). Besøkt 29. januar 2020. 
  55. ^ Roberts, Michelle (17. mars 2020). «Coronavirus: US volunteers test first vaccine». BBC News (engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  56. ^ «First US clinical human trial of potential coronavirus vaccine set to start Monday». TechCrunch (engelsk). Besøkt 18. april 2020. 

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sars-CoV-2&oldid=20519654»