Hopp til innhold

Šiauliai fylke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Šiauliai fylke
Šiaulių apskritis

Flagg

Våpen

LandLitauens flagg Litauen
Grunnlagt1994
HovedstadŠiauliai
Areal8 540 km²[1]
Befolkning261 764[2] (2023)
Bef.tetthet30,65 innb./km²
Nettsidewww.siauliai.aps.lt/
Kart
Šiauliai fylke
56°00′00″N 23°20′00″Ø

Šiauliai fylke (uttales: «sjæolæi», betyr «Skytternes by») er ett av ti fylker i Litauen. Det ligger nord i landet, og grenser til Latvia i nord, Panevezys fylke i øst, Kaunas fylke i sør, Taurage fylke i sørvest, og mot Telsiai fylke i vest. Fylket har 285 870 innbyggere (2014).[3]

Det var under Storhertugdømmet Litauen1700-tallet at man innførte de første administrative regioner i landet.

Den russiske keiserinnen Katarina II gav Siauliai rettigheter som distriktssenter. De administrative inndelingene i det russiske keiserriket forble uforandret helt til slutten av Første verdenskrig, og da krigen gikk mot slutten, erklærte Litauen seg selvstendig i 1918.

Den 17. desember 1918 gikk det ut et sirkulære nr. 1 «Om kommuner i Litauen» som fastslo at hele Litauen ville bli inndelt i fylker (noen ganger oversatt til norsk som «distrikt» eller «regioner»). Det ble da opprettet 20 fylker i landet.

I 1937 var Siauliai fylke totalt 6042 km² stort, og hadde 210 000 innbyggere. Det var landets største fylke.

I 1940 da Sovjetunionen okkuperte Litauen og innførte det sovjetiske administrasjonssystemet, men det gamle (med fylker) var fremdeles i bruk en tid.
Men i 1950 ble fylkene avskaffet og hele området ble inndelt i mindre, kommunale enheter.

Først i 1994, fire år etter gjeninnføringen av litauisk selvstyre i 1990, ble fylkene gjeninnført.

Litt om Siauliai fylke

[rediger | rediger kilde]

Den største severdigheten i fylke er uten tvil Korshøgda ved Siauliai, to små kuller med flere hundretusener av store og mindre kors. Da pave Johannes Paul II besøkte Siaulai i 1998 satte han opp et lite kapell ved Korshøgda.

Byen Siauliai er kjent for møbel-, sykkel- og skinnproduksjon. I byen ligger i tillegg til det sentrale Ausra-museet, et par gods og flere gallerier, også en rekke mindre museer, f.eks. katteskulpturmuseum, radio- og fjernsynsmuseum, jernbanemuseum, ur- og klokkemuseum, fotomuseum, sykkelmuseum og et brannmuseum.

Den militære Zokniai-flyplassen ved Siaulai er landets største, og huser Natos baltiske jagerflybase. Siauliai fylke lider i 2004 av mangel på arbeidsplasser og fraflytting.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]