Öræfajökull

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Öræfajökull
Öræfajökull ved daggry.
Høyde 2 119 moh.
Primærfaktor 2 119 m
LandIsland
FjellrekkeVatnajökull
VulkantypeStratovulkan
Siste utbrudd1727
Posisjonskart
Öræfajökull ligger i Island
Öræfajökull
Öræfajökull
Öræfajökull (Island)
Kart
Öræfajökull
64°00′N 16°39′V

Öræfajökull er en isdekket vulkan som ligger sørøst på Island, og som glasialt er en sørlig utløper av Vatnajökull. Det er den største aktive vulkanen i landet. På den nordøstre eggen ligger Hvannadalshnúkur som er den høyeste fjelltoppen på Island. Geografisk sett er Öræfajökull å betrakte som en del av isbreen Vatnajökull, og området som er dekket av isbre ligger innenfor grensene til Skaftafell nasjonalpark.

Öræfajökull har hatt flere større utbrudd i historisk tid. I 1362 hadde vulkanen et eksplosivt VEI-5-utbrudd der ti km³ tefra bla kastet ut, og et jökulhlaup med en styrke av 100 000 - 250 000 m³ vann per sekund. Det meste av Litla-Hérað-distriktet ble vasket bort av flommen, og resten ble begravet i tefranedfall. Distriktet besto av fire prestegjeld med 400-500 innbyggere. Alle omkom eller ble fordrevet. 16 km av kystlinjen ble endret. Det tok mer enn 40 år før folk igjen slo seg ned i området som etterhvert ble kjent som Öræfi. Navnet betyr bokstavelig talt et område uten havn, men betyr i dag også ødelandislandsk.[1]

Et utbrudd i august 1727 var mindre, selv om flommen 8. august tok livet av tre personer.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sigurdur Thorarinsson (1958). «The Öræfajökull eruption of 1362» (PDF) (engelsk). Besøkt 27. november 2017. 
  2. ^ «History of Öræfajökull» (engelsk). 21. november 2017. [død lenke]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]