Osmantyrkisk
Osmantyrkisk | |||
---|---|---|---|
لسان عثمانى | |||
Brukt i | Det osmanske rike, Ankara-regjeringen, Khedivatet Egypt, Den sydvest-kaukasiske republikk, den provisoriske regjering i Vest-Thrakia, Hatay-staten | ||
Region | Det osmanske riket | ||
Utdødd | 1928 | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Tyrkisk Sørtyrkisk Osmantyrkisk | ||
Skriftsystem | ottimansk-tyrkisk alfabet, arabisk skriftsystem | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-2 | ota | ||
ISO 639-3 | ota | ||
Glottolog | otto1234 | ||
Wikipedia på osmantyrkisk Osmantyrkisk på Wiktionary |
Osmantyrkisk (لسان عثمانی lisân-ı Osmânî) er et tyrkisk språk som var administrasjonsspråket i Det osmanske riket. Det inneholdt en høy andel lånord fra både persisk og arabisk, og var dermed i stor grad uforståelig for det store flertallet av befolkningen som ikke hadde formell utdanning.
Osmantyrkisk ble skrevet med en variant av det arabiske alfabetet, som også inneholdt ekstra bokstaver som finnes i skriftlig persisk, og som ikke benyttes i skriftlig arabisk.
Moderne tyrkisk, altså det som er offisielt språk i dagens Tyrkia, bygger på osmantyrkisk. Som del av nasjonsbyggingen i den tyrkiske republikken som etterfulgte Det osmanske riket, iverksatte Mustafa Kemal Atatürk en omfattende språkreform. Denne var del av et sett med gjennomgripende reformer som skulle bidra til å transformere Tyrkia til en moderne europeisk stat.[1]
I innledningen til læreboken Tyrkisk grammatikk fra 1992, beskrev Bernt Brendemoen og Even Hovdhaugen overgangen slik:[2]
I 1928 gikk man over fra det arabiske til det latinske alfabetet. Dette var ikke bare et skifte av alfabet, men vel så mye et kulturkskifte. Det var et avgjørende brudd med islamsk kultur og med den nære kontakt som før hadde vært med arabisk og persisk. En storstilt alfabetisering ble satt i gang, og snart vokste det opp en generasjon som ikke kunne lese litteraturen fra før alfabetreformen, og som ikke hadde noen kjennskap til arabisk og persisk, som hadde vært skolespråk fram til slutten av 1920-årene.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- ^ Bernt Brendemoen (2004). «Tyrkisk». Standardspråk underveis. Oslo: Unipub: 63––80. ISBN 8274771702.
- ^ Bernt Brendemoen og Even Hovdhaugen (1992). Tyrkisk grammatikk. Universitetsforlaget. s. 16. ISBN 8200215911.