Meitemarker
| Meitemarker | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Megadrilacea | |||
| Populærnavn | |||
| Meitemarker | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddormer | ||
| Klasse | Fåbørstemark | ||
| Orden | Haplotaxida | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | Flere tusen[1] | ||
| Habitat: | jord | ||
| Utbredelse: | hele verden | ||
| Inndelt i | |||
|
Se tekst | |||
Meitemarker eller meitemakker er en gruppe av mer enn 20 familier av leddormer som lever i jord, og er viktige for jordkvaliteten, fordi de drenerer og lufter jorda. Ordene «mark» og «makk» blir benyttet en del i dagligtale, for å referere til meitemark.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Meitemarker har ikke øyne, men lysømfindtlige celler (fotoreseptorer) i huden, særlig på den fremre delen av kroppen.
De største meitemarkene i verden finnes i Australia, og noen kan bli tre meter lange: Megascolides australis, Giant Gippsland Earthworm.
Levevis
[rediger | rediger kilde]
pro, pre - munnen, hodeenden
mg - hannlige kjønnsorgan
cli - belte
se - børsterekker
sg - segment
peri - haleenden
Meitemarken lever av organisk materiale, som råtnende planterester. De drar med seg dødt løv ned under bakken, og er dermed med på å tilføre jorden ekstra næringsstoffer. De graver og lager ganger som gjør at det kommer luft ned i jorden. Dette er nyttig for plantene som vokser der.
Meitemarker finnes helst i feit, fin matjord, men de er nesten over alt, selv i ganske sandholdig eller sur skogsjord.
Meitemarken puster med huden. Alle levende celler må være i et fuktig miljø for å fungere. Derfor må meitemarken passe på at huden ikke tørker ut. Nede i jorden er meitemarken beskyttet mot solys, og det er nok fuktighet slik at hudcellene ikke tørker ut.
Når det er kraftig regnvær ser man ofte mange meitemark på overflaten. Grunnen til dette er uvisst, men det kan være at gangene til meitemarken blir fylt med vann slik at marken drukner. Mye kan likevel tyde på at dette hovedsakelig er for å finne nye steder å slå seg ned eller for å finne en maker.[2] Observerer man meitemark som ligger helt eller delvis over bakken på fuktige, våte netter, ser man ofte to og to som henger sammen.
Systematikk og utbredelse
[rediger | rediger kilde]Innenfor taxonomien har det «klassiske systemet» fra Michaelsen (1900) og Stephenson (1930) gradvis erodert på grunn av uenighet om hvordan meitemarker skal klassifiseres. I 1990 gikk McKey-Fender så lang som å si at «klassifisering av meitemarker på familienivå er i kaos». Mange forskere har utviklet sitt eget system gjennom årene, noe som har ledet til forvirring. Nye systemer utvikles og oppdateres stadig. Klassifiseringen vist her bygger på en moderne revisjon av det klassiske systemet som har fungert godt gjennom historien.[3]
Kategoriseringen av meitemarker i familier er basert på trekk som sammensettingen av beltet, hvilket ledd gonadene og deres respektive kjønnsåpninger er plassert, antall kråser og generell kroppsfasong.[3] Det har blitt navngitt mer enn 6 000 i forskjellige databaser.[1] Imidlertid er kanskje så mange som halvparten av navnene synonymer.[4]
Meitemarkfamilier og deres kjente utbredelse:[3]
- Acanthodrilidae – (gammel familie, Gondwanaland eller Pangaea?)
- Ailoscolecidae – Pyreneene og søndre USA
- Almidae – langs ekvator på alle kontinenter (Sør-Amerika, Afrika og Sørøst-Asia)
- Benhamiinae – Afrika sør for Sahara og Sør-Amerika (muligens en underfamilie av Octochaetidae)
- Criodrilidae – Europa, Midtøsten, Sibir til stillehavskysten, Japan, hovedsakelig akvatiske
- Diplocardiinae/-idae – Gondwanaland eller Laurasia? (muligens en underfamilie av Acanthodrilidae)
- Enchytraeidae – over hele verden, men sjelden i tropene
- Eudrilidae – Tropisk Afrika sør for Sahara
- Exxidae – Mellom-Amerika og Karibia
- Glossoscolecidae – Mellom- og Sør-Amerika, Karibia
- Haplotaxidae – Over hele verden
- Hormogastridae – Middelhavsområdet
- Kynotidae – Madagaskar
- Lumbricidae – Europa, Nord-Amerika, Mudtøsten og Sentral-Asia til Japan
- Lutodrilidae – Louisiana, USA
- Megascolecidae – Heler verden, opprinnelig på Pangaea?
- Microchaetidae – Tørrere strøk i Afrika, særlig på savanner
- Moniligastridae – Sørøsta-Asia og India
- Ocnerodrilidae – Sør-Amerika, Africa og India
- Octochaetidae – Australasia, India, Sørøst-Asia, Afrika sør for Sahara, Sør-Amerika
- Octochaetinae – Australasia, India og Sørøst-Asia
- Sparganophilidae – Nord- og Sør-Amerika
- Tumakidae – Colombia, Sør-America
Meitemarkenes systematiske tilhørighet
[rediger | rediger kilde]Meitemarkene hører hjemme i klasse fåbørstemakker eller jord- og ferskvannsleddormer («Oligochaeta»). Imidlertid har fåbørstemarkene gitt opphav til klasse igler, og derved er en parafyletisk gruppe. En alternativ plassering av meitemarkene er i gruppen belteormer som både omfatter de tradisjonelle fåbørstemarkene og iglene.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Csudzi & al. «Earthworms (Oligochaeta: Lumbricidae) from the Palaearctic region». Earthworm database. Eötvös Loránd Universitet, Budapest. Besøkt 27. november 2015.
- ^ Porter, C, (2011). «Why Do Earthworms Surface After Rain?». Scientific American. Besøkt 27. november 2015.
- ^ a b c Blakemore, Robert J. (mars 2006). «Revised Key to Worldwide Earthworm Families from Blakemore plus Reviews of Criodrilidae (including Biwadrilidae) and Octochaetidae» (PDF). A Series of Searchable Texts on Earthworm Biodiversity, Ecology and Systematics from Various Regions of the World. annelida.net. Besøkt 15. mai 2012.
- ^ Csuzdi, Cs. (2012). «Earthworm species, a searchable database» (PDF). Opuscula Zoologica Budapest. 43 (1): 97–99. Besøkt 27. november 2015.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- M. Weis Clausen. Regnorme (på dansk). 84. Danmarks Fauna.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) meitemarker – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) meitemarker i Encyclopedia of Life
- (en) meitemarker hos Fauna Europaea
- (en) meitemarker hos ITIS
- (en) meitemarker hos NCBI
- (en) Kategori:Oligochaeta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Earthworms – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Lumbricina – detaljert informasjon på Wikispecies
