Zollgrenzschutz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Zollgrenzschutz (ZGS) var den tyske tollgrensevakten mellom 1937 og 1945 med ansvar for å vokte grensene til det Tyske Riket og grensene til de fleste av de under krigen okkuperte områdene. Den hadde på det meste 56 000 ansatte og reservister i sin tjeneste.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

En tollembetsmann i ZGS (lengst til venstre) i Frankrike 1944.

Under Weimarrepublikken var tollgrensevesenet underlagt riksfinansadministrationen. Bayern og Preussen hadde imidlertid også sitt eget grensepoliti.[1] I 1936 forsøkte Heinrich Himmler å overta kontrollen over tollgrensevesenet, men Riksfinansministeriet svarte med å organisere ZGS og Himmler måtte nøye seg med et grensepoliti underlagt Gestapo.[2] Etter Anschluss ble den østerrikske Zollwache innlemmet i ZGD. Under krigen, fra 1939 og utover, ble ZGS brukt i de fleste okkuperte land for å vokte grensene og bekjempe smugling, også i Norge og Danmark. ZGS ble også brukt til å vokte militære og økonomisk viktige installasjoner, som lyttepost og noen ganger også ved fronten. ZGS måtte overlate mer og mer personell til Wehrmacht. De resulterende personelle hullene ble fylt med etniske tyske befolkningsgrupper i de okkuperte land og med menn født før 1900. Disse mennene ble organisatorisk plassert i en reservekorps, Zollgrenzschutz-Reserve.[1] Etter 20. juli-attentatet 1944 plasserte Hitler ZGS under kontroll av Reichssicherheitshauptamt. I løpet av få måneder ble ZGS-ledelsen erstattet av politiembetsmenn og SS-førere.[3] Fra november 1944 ble ZGS gruppert i bataljoner og utplassert i kamp i Böhmen og Schlesien og på vestfronten, hvorved de led store tap.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

ZGS var ikke en selvstendig organisasjon, men snarere en konseptuell sammenslåing av ulike avdelinger. Generalinspektøren hadde også kun instruksrett i grensespørsmål. Bare distriktstollkommissariatene og grensekontrollkontorene ble omtalt som ZGS i egentlig forstand. Den hadde følgende struktur:

  • Riksfinansministeren
    • Statssekretæren
      • Generalinspektøren for ZGS
    • Overfinanspresident eller Kommandostelle (i de okkuperte områder)
      • Tollavdeling
        • Grenseavdeling
      • Hovedtollkontor (Befehlsstelle) i de okkuperte områder)
        • Distriktstollkommissariat
          • Grensekontrollkontor

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge forsøkte Himmler å overtale rikskommissar Terboven til å overføre ZGS til politiets ansvar, for å være et eksempel for Tyskland, men ekspertene i Riksfinansministeriet overbeviste ham av finanspolitiske årsaker for å la organisasjonen forbli som før.[4]

Grader og distinksjoner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Kuller, Christiane (2013). Bürokratie und Verbrechen. De Gruyter, s. 72-75.
  2. ^ Banken, Ralf (2018). Hitlers Steuerstaat. De Gruyter, s. 66.
  3. ^ Carruthers, Bob (2014). The Gestapo on Trial. Pen & Sword Military, s. 368.
  4. ^ Bohn, Robert (2009). Reichskommissariat Norwegen., De Gruyter, s. 129-130.