Zeelands nasjonalsang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Den nederlandske provinsen Zeelands nasjonalsang ble skrevet i 1919 som en reaksjon på Belgias planer om å annektere landområder. At Belgia hadde slike planene kom fram under den første verdenskrig. Mange belgiere mente at Nederland hadde stilt seg på Tysklands side under krigen ved at landet hadde holdt seg nøytralt. Som kompensasjon for de enorme skadene og lidelsene som Belgia hadde blitt påført ville dets regjering annektere to nederlandske områder: Zuid-Limburg på grunn av kullgruvene og Zeeuws-Vlaanderen for at Antwerpen skulle få tilgang til Nordsjøen over eget landområde.

Det belgiske ønsket om å annektere deler av Nederland ble enda tydeligere i 1919, og en stor gruppe mennesker i Zeeland følte behov for å vise at provinsen var knyttet til Nederland og Oranje. D.A. Poldermans, overlærer i 's-Gravenpolder, skrev teksten som J. Morks (en dirigent fra Middelburg) satte musikk til. Den zeeuwse nasjonalsangen ble tilegnet dronningens kommissær, mr. H.J. Dijckmeester. Sangen viste seg være mer enn en døgnflue, den brukes ved flere ulike tilstelninger, som for eksempel ved Provinsstyrets nyttårsmottakelse.

Nederlandsk tekst:[rediger | rediger kilde]

Første vers[rediger | rediger kilde]

Geen dierder plek voor ons op aard,
Geen oord ter wereld meer ons waard,
Dan, waar beschermd door dijk en duin,
Ons toelacht veld en bosch en tuin;
Waar steeds d'aloude Eendracht woont,
En welvaart 's landsmans werk bekroont,
waar klinkt des Leeuwen forsche stem;
'Ik worstel moedig en ontzwem!'

Annet vers[rediger | rediger kilde]

Het land, dat fier zijn zonen prijst,
En ons met trots de namen wijst,
Van Bestevaer en Joost de Moor,
Die blinken zullen d'eeuwen door;
Waarvan in de historieblaên,
De Evertsen en Bankert staan,
Dat immerhoog in eere houdt,
den onverschrokken Naerebout.

Tredje vers[rediger | rediger kilde]

Gij, Zeeland, zijt ons eigen land,
Wij dulden hier geen vreemde hand,
Die over ons regeeren zou,
Aan onze vrijheid zijn wij trouw.
Wij hebben slechts één enk'le keus
'Oranje en Zeeland!' da's de leus!
Zoo blijven wij met hart en mond,
Met lijf en ziel goed Zeeuwsch goed rond.

Norsk oversettelse:[rediger | rediger kilde]

Første vers[rediger | rediger kilde]

Intet sted på jord er oss mer kjært,
intet bosted i verden er oss mer verd,
enn der, beskyttet av diker og dyner,
vi møtes av åkrer, skoger og hager.
Der fremdeles den urgamle enigheten finnes,
og på velstanden bondens arbeid kjennes,
der høres Løvens sterke stemme:
«Jeg kjemper og unnkommer svømmende»

Annet vers[rediger | rediger kilde]

Landet som stolt sine sønner priser,
og stolt oss navnene viser:
Bestevaer og Joost de Moor,
tiden vil aldri fjerne deres spor.
I historiens annaler er gravert:
Evertsen og Bankert.
Høyt i ære holdes
Naerebout, redningsmann og uredd los.

Tredje vers[rediger | rediger kilde]

Du, Zeeland, er vårt eget land,
vi aksepterer her ingen fremmed hand,
som over oss skulle hersket:
Vår frihet er elsket.
Vårt valg er ganske enkelt et:
«Oranje og Zeeland!» er mottoet!
Så forblir vi med hjerte og munn,
rause zeeuwer i legem og sinn.


Denne nasjonalsangen brukes mest nord for Westerschelde. På sørsiden, i Zeeuws-Vlaanderen, bruker man oftest den Zeeuws-Flamske nasjonalsangen.