Yoshihito av Japan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Keiser Taishō

Keiser Taishō (japansk: 大正天皇; Taishō-tennō; født 31. august 1879, død 25. desember 1926), hvis personlige navn var Yoshihito (嘉仁), var Japans 123. keiser ifølge den tradisjonelle keiserrekka. Keiser Taishō regjerte fra 30. juli 1912 til sin død 25. desember 1926. I dag er han kjent som keiser Taishō, som er det postume navnet hans, siden han var Japans keiser under Taishō-perioden. Yoshihito styrte Japan gjennom første verdenskrig og det store Kantō-jordskjelvet i 1923. Han var den første keiseren som levde hele livet sitt i Tōkyō.

En hjernehinnebetennelse i barndommen gjorde ham kroppslig og åndelig svekket. Selv om han ble opphøyet til keiser ved farens død i 1912, ble han for det meste skjermet fra offentligheten. En av hans ytterst sjeldne offentlige oppredender var ved åpningen av parlamentet i 1913. Ved den anledning rullet han sammen papiret med talen sin til et rør, og i stedet for å fremføre noen tale skuet han ut på forsamlingen gjennom røret. Etter 1919 fremstod han aldri mer i offentligheten. Dette skyldtes ikke bare at hoffet ville unngå pinlige episoder, men også for at det innenrikspolitisk kunne få svært uønskede konsekvenser – idet keiseren ble dyrket av befolkningen som guddommelig.

I 1921 ble hans sønn Hirohito regent, og var det frem til den demente farens død i 1926.


Forgjenger:
 Keiser Meiji 
Keiser av Japan
Etterfølger:
 Keiser Shōwa