Yonige

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Yonige (夜逃げ) er et sosialt fenomen i Japan, som i oversettelse betyr «å flykte om natten». Personer som ønsker å slette alle sine spor, først og fremst fordi de ikke klarer å tilbakebetale gjelden, men også personer som prøver å flykte fra f. eks. en plageånd eller voldelig ektefelle, søker hjelp av såkalte «yonigeya» til dette.[1][2] Ifølge noen data var det i 1996 omtrent 80 000 personer som hadde foretatt yonige, mens det i 1999 var 130 000 (andre data sier at det er omtrent 100 000 som foretar yonige hvert år[3][4]).[5] Fenomenet kan spores tilbake til Edo-perioden.[6][7]

Oversikt[rediger | rediger kilde]

I Japan har inkassomedarbeidere ikke lov å kontakte debitorene mellom klokken 9 om kvelden og 8 om morgenen.[8][9] Det er en av grunnene for at yonige skjer om natten. Yonige kan være planlagt god tid i forveien eller skje på meget kort varsel. I noen tilfeller er det ikke mer enn 6 timer fra klienten ber om råd til oppdraget utføres. De som bestemmer seg for å ta dette skrittet, oppfører seg helt normalt i dagene før flukten, slik at f. eks. naboer, kreditorer og huseier får vite om det først etter at det er skjedd. Jobben med å flytte eiendelene til flyttebilen utføres så fort som mulig, ofte på mellom 15 og 30 minutter.[10] 

Yonigeya[rediger | rediger kilde]

Yonige kan skje på egenhånd, men utføres ofte av firmaer som hjelper med det, såkalte yonigeya.[11] De gir seg ofte ut for å være vanlige flyttebyråer[11] eller det er privatdetektivbyråer som gjør det som en bijobb. De er påpasselige med at de ikke bryter loven ved at de hjelper med yonige. Det eneste noen gang offisielt registrerte firmaet som yonigeya i Japan var Raifuboodo, som ble satt opp i 1991 av forfatteren Sho Hatori, men det gikk konkurs i 2002.[12]

Oppdraget koster mellom 2 000 og 20 000 amerikanske dollar[13] (eller ifølge andre kilder mellom 50 000 og 400 000 yen)[14] avhengig av avstand, risiko og vanskelighetsgrad. Noen tar med seg alle sine eiendeler, mens andre lar stå det meste igjen.[15]

Yonige i populærkulturen[rediger | rediger kilde]

Mellom 1992 og 1995 ble tre filmer med tittelen Yonige honpo, som har yonige som tema, laget.[16] I 1999 ble en tiepisoders fjernsynsserie på samme tema laget, og i 2003 en elleveepisoders serie.[17][18]

Den franske forfatteren Thomas B. Reverdy har skrevet boken Les Évaporés (Flammarion, 2013) om temaet yonige. Boken har vunnet Grand Prix Thyde Monnier de la Société des gens de lettres (SGDL), 2013,[19] og Prix Joseph-Kessel, 2014.[20]De som foretar yonige melder ikke flytting, for å unngå å bli oppsporet.[21] Normalt utløper tilbakebetalingsplikten for privatgjeld etter 10 år (ifølge Japans Lov om privatrett, artikkel 167, paragraf 1), men kreditoren kan ved rettssak be om at utløpstiden fryses.[22][23]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Magnier, Mark (9. januar 2003). «In a Bind? There Is a Way Out». Los Angeles Times (engelsk). ISSN 0458-3035. Arkivert fra originalen 13. september 2016. Besøkt 19. desember 2016. 
  2. ^ «Some Japanese Flee After Credit Card Sprees». tribunedigital-chicagotribune. Besøkt 20. desember 2016. 
  3. ^ «Les évaporés du Japon ou l'histoire d'un phénomène culturel». Atlantico.fr. Besøkt 19. desember 2016. 
  4. ^ Andrew M. Pardieck (2008). «JAPAN AND THE MONEYLENDERS— ACTIVIST COURTS AND SUBSTANTIVE JUSTICE» (PDF). Pacific Rim Law & Policy Journal Association. Besøkt 19. desember 2016. 
  5. ^ Kerr, Alex (10. februar 2002). Dogs and Demons: Tales From the Dark Side of Modern Japan (engelsk). Macmillan. ISBN 9781466804500. 
  6. ^ «夜逃げをしたら借金はどうなる？夜逃げの現実 | 消費者金融ALLガイド». consumerfinance-allguide.com. Arkivert fra originalen 14. oktober 2016. Besøkt 20. desember 2016. 
  7. ^ «余録：公開中の映画「殿、利息でござる！」は… - 毎日新聞». 毎日新聞 (japansk). Arkivert fra originalen 4. oktober 2016. Besøkt 20. desember 2016. 
  8. ^ «借金の取り立て時間には規制がある。». shakkin-toritate.web-library.biz. Arkivert fra originalen 17. mars 2016. Besøkt 20. desember 2016. 
  9. ^ «借金の取立て。これが禁止行為！». [借金の返済・債務整理] All About. Besøkt 20. desember 2016. 
  10. ^ Pilling, David (29. desember 2005). «Japan's debtors prepare to flee». Financial Times. ISSN 0307-1766. Besøkt 20. desember 2016. 
  11. ^ a b «Japanese debtors do a vanishing act». The Independent (engelsk). 19. desember 1998. Besøkt 19. desember 2016. 
  12. ^ «借金の返済ができなければ夜逃げ！？でもその前に……». 借金返済マイスター. 2016. Arkivert fra originalen 25. august 2016. Besøkt 20. desember 2016. 
  13. ^ Magnier, Mark (9. januar 2003). «In a Bind? There Is a Way Out». Los Angeles Times (engelsk). ISSN 0458-3035. Besøkt 19. desember 2016. 
  14. ^ Mauger, Léna (20. september 2016). The Vanished: The "Evaporated People" of Japan in Stories and Photographs (engelsk). Skyhorse Publishing, Inc. ISBN 9781510708280. 
  15. ^ 浦田健 (15. januar 2013). 夜逃げ問題 (japansk). 株式会社オールアバウト. 
  16. ^ «映画「大夜逃げ　夜逃げ屋本舗３」». www.jicl.jp. Arkivert fra originalen 18. august 2016. Besøkt 20. desember 2016. 
  17. ^ «夜逃げ屋本舗【一挙】». 夜逃げ屋本舗【一挙】 || ファミリー劇場 (japansk). Besøkt 20. desember 2016. 
  18. ^ «新・夜逃げ屋本舗｜日本テレビ». www.ntv.co.jp. Besøkt 20. desember 2016. 
  19. ^ Utilisateur, Super. «SGDL - Grand Prix Thyde Monnier de la SGDL». www.sgdl.org. Besøkt 20. desember 2016. 
  20. ^ «Le prix Joseph-Kessel pour Thomas B. Reverdy». Bibliobs (fransk). Besøkt 20. desember 2016. 
  21. ^ «借金で夜逃げすると住民票はとれないのか？【夜逃げのデメリット】». xyou-wi.com. Besøkt 20. desember 2016. 
  22. ^ «消滅時効期間は５年か１０年か（保証協会や信用金庫などについて） | 松谷司法書士事務所». saimuseiri.kabarai-sp.jp. Besøkt 20. desember 2016. 
  23. ^ Kaoru Haraguchi (23. mai 2013). «Legal Issues in relation to the Amicable (without litigation) International Debt Collection in Japan» (PDF). Haraguchi International Law Office. Besøkt 20. desember 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Léna Mauger og Stéphane Remae, Les évaporés du Japon, enquête sur le phénomène des disparitions volontaires, Éditions des Arènes, 2014.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Yonige&oldid=23815159»