Yaghan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Yaghan var en indianerstamme som levde på Ildlandet ved sørspissen av Sør-Amerika. Ordet brukes også om språket deres. Yaghan var i sin tid verdens sydligste folk.

Yaghan-folket nevnes første gang av Charles Darwin.

A. H. Keane, en skribent i den 9. utgaven av Encyclopædia Britannica skriver at de var ca. 1,5 m høye med lave øyenbryn, store lepper, flat nese og løs rynkete hud. Han skriver videre at deres mentale kapasitet vises ved deres «nesten totale fravær av klær under slike ugjestmilde forhold, ved deres brutale behandling av kvinner, som ofte ble spist når de ble gamle og ubrukelige, ved mangel på kjærlighet og menneskelige følelser overfor barna, som ofte ble kastet overbord i dårlig vær, enten som fredsoffer til stormguden eller for å redusere kanoens vekt, og ved mange motbydelige skikker knyttet til matvaner og sosial omgang.» Men Keane rapporterer også at de hadde et språk med ca. 30000 ord, selv om de ikke hadde ord for tall større enn 5.

Det er ingen tvil om at Yaghan-folket levde et hardt liv og hadde en nærmest barbarisk kultur, selv om Keanes beskrivelse kan være overdrevet. Etter spanjolenes kolonisering, flyttet Yaghan-folket inn i bosetningene og ble assimilert i den spanske befolkningen. Yaghan er nå utdødd, selv om enkelte etterkommere fortsatt har noe kjennskap til språket.