Yāska

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Yāska (devanagari: यास्क) var en indisk sanskrit-grammatiker som gikk forut for Pāṇini (4. århundre f.Kr.) og som antas å ha vært aktiv i det 5. eller 6. århundre f.Kr. Han er forfatteren av Nirukta, en teknisk avhandling om etymologi, ordklasser og semantikk. Han fulgte etter grammatikeren Śākaṭāyana, som nevnes i teksten.

Nirukta forklarer hvordan enkelte ord har sine meninger, spesielt i lys av Vedaene. Teksten inneholder et system av regler for å danne ord fra røtter og affikser, og et vokabular med irregulære ord. Den dannet basis for senere leksikon og ordbøker. Nirukta består av tre deler: (1) Naighantuka, som er en samling synonymer, (2) Naigama, som er en samling med ord som er spesifikk for Vedaene, og (3) Daivata, ord som er relatert til guder og ofringer.

Nirukta var en av de seks vedangaer som var obligatorisk blant lærde i sanskrit i det gamle India.