Xylobiops

Xylobiops
	Xylobiops basilaris
	Nomenklatur
	Xylobiops; Casey, 1898
	Populærnavn
	hettebiller; (bostrychider)
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Overfamilie	Bore- og hettebiller
Familie	Hettebiller
	Økologi
Antall arter:	6
Habitat:	terrestrisk, borer i tre
Utbredelse:	Amerika
	Inndelt i

Xylobiops er en slekt av hettebiller som borer i ved.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (ca. 5 millimeter), langstrakte, sylindriske hettebiller. De kan minne om barkbiller (Scolytinae) men kan skilles fra disse blant annet på at fasettøynene er ovale og ikke oppdelt. Hos de fleste artene er brystskjoldet (pronotum) høyt hvelvet, hetteformet, og dekker hodet sett ovenfra. Hodet er kort og bredt med små fasettøyne. Antennene er korte til middels lange og består av 9-11 ledd. De tre ytterste leddene er noe tykkere enn de øvrige og danner en avlang kølle. Fasettøynene er ovale, ikke delt av noen innskjæring. Brystskjoldet (pronotum) er hetteformet. Den fremre, bratt nedstigende delen har gjerne tverr-rynker og ofte er fremkanten trukket ut til et par korte horn. Dekkvingene er lange og parallellsidige. De slutter bratt bak, og artene har gjerne bakover- eller oppoverrettede tenner i den bakerste delen, i likhet med mange barkbiller. Beina er korte, framleggene har ofte tenner eller pigger. Føttene er nokså lange, slanke og fem-leddete. Larvene er bleke, svakt C-formede, med korte hår. De har en kraftig hodekapsel med nokså små, men sterke kjever (mandibler) og korte bein.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De fleste av hettebillene borer i død ved. I naturen lever de i døde greiner, kvister og trestammer, men de kan også utvikle seg innendørs. Noen arter har blitt spredt over hele verden med treverk, og det er ikke uvanlig at eksotiske arter klekkes fra importerte møbler eller tømmer. Mikroorganismer hjelper billene å fordøye veden. Disse billene etterlater seg et karakteristisk, fint boremel (pulveraktig).