Xue Zhiheng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Xue Zhiheng
Xue Zhiheng.jpg
Født1876
Død1933

Xue Zhiheng (født 1876 i fylket Lulong i Hebei i Kina, død 1933) var en kinesisk general og mindre krigsherre som gjorde seg gjeldende i Nordkina de første årene etter Qing-dynastiets fall i 1911.

Han var den eldste av av en skolelærers fire sønner, og kom fra et landlig område 160 km øst for Beijing. I 1908 ble han aide-de-camp til krigsherren general Wang Huaiqing. Senere vant han krigsherren Wu Peifus gunst, og da denne tidlig i 1920-årene fikk stor kontroll over regjeringen i Beijing ble Xue i 1922 generalkommandør for politistyrkene og en av lederne for departementet for offentlig arbeid i Beijing. Han hadde mer enn 10 000 ridende politi under sin kommando og dominerte tyve regioner både sør og nord for Den kinesiske mur. Han ble med årene temmelig rik.

I 1923 deltok Xue med sine styrker i kuppet mot president Li Yuanhong, som Wu-klikken selv hadde innsatt bare rundt ett år tidligere. Det var general Xue som den 13. juni fikk president Li til å flykte fra presidentpalasset og søke tilflykt i det franske konsesjonsområde i Tianjin. Xue sørget ved press og bestikkelser senere samme år for at hans presidentkandidat, Cao Kun, vant avstemningen i parlamentet 5. oktober 1923.

I september 1924 brøt det ut strid mellom de to dominerende krigsherreklikkene i Nordkina. General Xue ble nestkommanderende av Beijing-garnisonen, men få uker etter skiftet hans tidligere allierte, general Feng Yuxiang, side. Den 3. november ble president Tsao tvunget til avgang. Rett etter ble Beijing-garnisonen dimittert, og så polititroppene. General Xue måtte da selv flykte, og tok også han tilflukt i det franske eksterritoriale området i havnebyen Tianjin.

Hans rolle i det kinesiske maktspill var med dette over. I 1933 døde han i sitt hjemfylke.