Xianbei
Xianbeifolket (forenklet kinesisk: 鲜卑, tradisjonell kinesisk: 鮮卑, pinyin: Xiānbēi, Wade-Giles: Sien-pi, eller Hsien-pei) var et stort nomadisk folk som holdt til i de områder som i dag er Mandsjuria (nord i Kina og det østlige Mongolia, og som senere vandret inn i de kinesiske provinsene Shanxi, Shaanxi, Gansu, Qinghai, Hebei, Indre Mongolia og Liaoning. Noen stammer av xianbeifolket forble, eller havnet, i østdelen av det gamle Mandsjukeiserdømmet, i den mandsjuprovinsen som ble kjent som det østlige Heilungkiang (eller Hulun) og som nå svarer til Khabarovsk- eller Amur-områdene i Russland.
Xianbeifolket var en føderasjon av en rekke ikke-kinesiske stammegrupper. Den viktigste av dem var tuobastammen. De ble en viktig del av kinesisk kultur i Han-tiden, da de befolket de mongolske stepper og det som i dag er provinsene Hebei og Liaodong. Etter Han-dynastiets fall etablerte de en rekke egne riker, som Yan-dynastiet, Det vestlige Qin-dynasti, Det sørlige Liang og fremfor alt det nordlige Wei. På Tang-dynastiets tid hadde de langt på vei blitt assimilert i den kinesiske han-kulturen både hva gjaldt, seddvaner og skikker, administrasjon og språk. Grunnleggerne av både Sui-dynastiet (Yang Jian) og av Tang-dynastiet (Li Yuan) var sønner av tuoba-prinsesser, og dermed halvblods xianbei.
En kinesisk hersker av xianbei-bakgrunn skal ifølge kildene ha vært lyshåret, likesom en del tatarer fra samme området også var det. Det er mulig at de var beslektet med den moderne tids turkotatarske folk.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Albert E. Dien: «A New Look at the Xianbei and Their Impact on Chinese Culture», i George Kuwayama (utg.): Ancient Mortuary Traditions of China. Papers on Chinese Ceramic Funerary Sculptures. Los Angeles County Museum of Art, Los Angeles CA 1991, ISBN 0-87587-157-7, s. 40–59.