Wouldn’t It Be Loverly
«Wouldn't It Be Loverly» er en populær amerikansk sang med melodi av Frederick Loewe og tekst av Alan Jay Lerner. Den ble skrevet til musikalen, My Fair Lady (1956).[1]
Sangen blir fremført av blomsterselgersken Eliza Doolittle og hennes gatevenner. Den uttrykker Elizas ønske om et bedre liv.
I tillegg til å uttale lovely som loverly fremhever sangteksten andre fasetter av cockneyaksenten som professor Henry Higgins ønsker å foredle som en del av hans sosiale eksperiment.
I den originale sceneversjonen ble den sunget av Julie Andrews.[2] I filmversjonen fra 1964 dubbet Marni Nixon sangen for Audrey Hepburn.[3]
Norsk versjon
[rediger | rediger kilde]André Bjerke har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Vi'kke det bli fe'menalt».
Innspillinger
[rediger | rediger kilde]| År | Sangtittel | EP-tittel | Artist | Tekstforfatter | Platetype | Platemerke og katalognummer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1959 | «Vi'kke det bli fe'menalt»[4] | My Fair Lady: utdrag | Mona Hofland med kor og orkester, dirigent: Mats Olsson | André Bjerke | EP | RCA ERAN 50 |
| 1960 | «Vi'kke det bli femenalt»[4] | Nora Brockstedt med Bengt Hallbergs kvintett | André Bjerke | Single | Karusell KM 11 | |
| 1960 | «Vi'kke det bli femenalt»[5] | My Fair Lady | Nora Brockstedt Bengt Hallbergs orkester |
André Bjerke | EP | Karusell KMEP 1 |
Akkompagnementet er betegnet som Bengt Hallbergs kvintett på singlen og som Bengt Hallbergs orkester på EP-platen, men det er samme innspilling.