William Sturgeon
| William Sturgeon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. mai 1781[1] Whittington | ||
| Død | 4. des. 1850[1] (69 år) Prestwich | ||
| Beskjeftigelse | Oppfinner, fysiker |
||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland |
||
William Sturgeon (født 22. mai 1783 i Whittington, Lancashire, England, Storbritannia, død 4. desember 1850 i Prestwich, Lancashire, England, Storbritannia) var en britisk fysiker. Han konstruerte i 1824 den første brukbare elektromagneten, men døde fattig.
Liv[rediger | rediger kilde]
Sturgeon var sønn av en skomaker i Lancashire. Tretten års gammel ble han skomakerlærling, men vervet seg i Westmorland Militia og var fra 1804 til 1820 ved artilleriet. I sin fritid lærte han seg matematikk, latin, gresk og naturvitenskap. Etter militærtjenesten slo han seg ned i Woolwich som skomaker, der han også eksperimenterte med elektrisitet og laget sine egne instrumenter.
I 1824 ble Sturgeon utnevnt til lektor i eksperimentell naturvitenskap ved Det britiske ostindiske kompanis militære utdannelse i Addiscombe. Han begynte i 1836 med et eget tidsskrift, Annals of electricity, magnetism, and chemistry. I 1840 ble han utnevnt til sjef for Royal Victoria Gallery of Practical Science i Manchester. Men noen år seinere hadde både Gallery og tidsskriftet opphørt. De siste årene av sitt liv forsørget han seg som timelærer ved ulike utdannelsessteder rundt Manchester. Han fikk et stipend på £200 og 1849 en årlig pensjon på £50, men han døde 1850.
Verk[rediger | rediger kilde]
Han utviklet det første elektrodynamiske galvanometeret og den første brukbare elektromagneten (1824).
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Iwan Rhys Morus (1992). «Forskjellige liv med eksperimenter Michael Faraday og William Sturgeon (Different Experimental Lives Michael Faraday and William Sturgeon)». History of Science. 30: 1–28.