Wilhelm Schmidt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Wilhelm Schmidt
Engineer Wilhelm Schmidt.jpg
Født18. februar 1858
Wegeleben
Død16. februar 1924 (65 år)
Gadderbaum (district)
Beskjeftigelse Ingeniør
Nasjonalitet Tyskland

Wilhelm Schmidt (født 18. februar 1858, død 16. februar 1924 i Bielefeld) var en tysk ingeniør og oppfinner. Han gjorde banebrytende arbeid innenfor superhetet damp, en oppfinnelse relatert til dampmaskiner. Dette muliggjorde at dampmaskiner fikk sterkt økt virkningsgrad. På grunnlag av denne og mange andre oppfinnelser bygde han opp et stort firma med avdelingskontorer i flere land.

Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Schmidt ble født den 18. februar 1858 i Wegeleben i Halberstadt, Harz. Hans far var bud, kornhandler og skomaker Wilhelm Christoph (1831–98) og mor Johann Friederike Meyer (1836–1910). Han gikk på landsbyskolen og ble deretter utdannet låsesmed.[1]

I skolen hadde Schmidt vanskeligheter med lesing, skriving og regning. Selv i voksen alder hadde han problemer med å fremsi alfabetet uten å si feil. Fraser og ordtak hadde han også problemer med å huske. Han utviklet imidlertid en lidenskapelig interesse for tegning og for mekaniske innretninger.[2]

I 1875 vandret han rundt og besøkte flere byer (wandernder Geselle), blant annet Berlin, Dresden, Halle, Hamburg, Leipzig og München, og fikk generell kunnskaper innenfor tekniske fagfelter. Etter tre år ble han svenn i en bedrift i Dresden. Her møtte han kunstmaleren Adolph Erhardt som underviser ved kunstakademiet. Erhardt ble oppmerksom på Schmidt's talent og anbefalte ham for professorene Gustav Anton Zeuner (1828-1907) og Leonidas Lewicki (1840-1907) ved Technische Universität Dresden (TU Dresden). Da han utførte toårig militærtjenesten fra 1878 brukte han fritiden til selvstudium ved hjelp av lærebøkene på bibliotekte til TU Dresden.[1][3]

I tiden i militære eksperimenter han med superhetet damp for å øke virkningsgraden til dampmaskiner. Resultatene vakte interesse både blant professorene og i militæret.[3] Her tok han også ut sin første patent på en roterende dampmaskin. En utgave av denne ble laget på TU Dresden.[1] På grunn av dette arbeidet fikk han tilnavnet Varmdamp-Schmidt (Heißdampf-Schmidt).[4]

Schmidt var sterkt religiøs og mente at den diakoniske institusjonen Bethel var en «påminnelse til folket». Han hadde vennskapelige forbindelser til teologen Friedrich von Bodelschwingh som var stifteren av den kristne organisasjonen Bethel. Videre hadde Schmidt den oppfatningen at den angelsaksiske kristendommen «bløtgjorde det tyske». Han kom også med antisemittiske bemerkninger. Hans oppfinnelser anså han imidlertid som lavverdige og som et «truende tap for verden» (tysk: «drohenden Verlorenheit der Welt»).[5] I en annen sammenheng skal han ha sakt om sin høytrykksdampmaskin i 1921: «En viktig ting, men hvilken bruk er alle oppfinnelser når verden går ned i blod og tårer».[4]

Arbeid og virke[rediger | rediger kilde]

Etter en kortvarig stiling som praktikant i Sächsischen Maschinenfabrik vormals Richard Hartmann i Chemnitz, fikk Schmidt nytt arbeid i det teknisk kontoret til Maschinenfabrik M. Erhardt i Wolfenbüttel. Dette firmaet var forøvrig eid av sønnen til hans venn Erhardt. Her fikk han mulighet til å eksperimentere med dampmaskiner som benyttet superhetet damp.[1][3]

I 1883 begynte Schmidt en selvstendig karriere som ingeniør. Han arbeidet med en høytrykksdampmaskin. Realiseringen av hans ideer fant sted med en compounddampmaskin fra Herzogliche Anhaltinische Maschinenbau AG i Bernburg.[3]

Superheteren montert inn i røykrørene i dampkjelen på et damplokomotiv. Dampen oppnår svært høy temperatur når den varme røykgassen ledes rundt damprørene som danner superheteren. Etter at dampen har passert superheteren ledes den videre til sylindrene på siden av lokomotivet.

I 1885 konstruerte Schmidt en dampmaskin for superhetet damp. Denne skulle arbeidet med et trykk på 60 atmosfærer, istedenfor 12 som var mer vanlig. Han fikk solgte en lisens på denne til det danske maskinselskapet Blohm & Voss, som installerte en maskin av denne typen på 1000 hk i skipet «S/S Elida». Imidlertid viste det seg at konseptet enda ikke var modent nok. Han arbeidet derfor videre med konstruksjon av mindre dampmaskiner. I 1892 returnerte han til konseptet med superhetet damp, og utviklet en enkeltvirkende dampmaskin for damptemperatur på 350 °C. I 1894 fikk han bygget den første compounddampmaskin med en ytelse på 60 hk. Før dette var dampmaskiner med såkalt våtdamp det vanlige, disse arbeidet med lave trykk og temperaturer. Fordelen med maskinen til Schmidt var økt virkningsgrad.[1]

Schmidt etablerte sammen med ingeniøren Carl Jacobi og selgeren Hermann Opitz et kommandittselskap for å utvikle dampteknologi med høyt trykk og temperatur videre. Men etter en tid trakk Schmidt seg ut av selskapet på grunn av uenigheter. Han fikk med seg rettighetene til en dampkjel og superheater til et nyt selskap. Et forslag fra Carl von Linde (1842-1934) gikk ut på at han skulle konstruere dampmaskiner for ikke-stasjonær bruk. Schmidt fattet interesse for dette, og i 1898 ble det første damplokomotivet for superhetet damp bygget av Vulcan i Szczecin. Dette ble solgt til den Prøyssiske jernbanedireksjonen.[1] I 1902 introduserte han den såkalte røykrørs-superheater (engelsk: Smoke Tube Superheater), der dampen ledes gjennom rør som den varme røykgassen fra forbrenningen i dampkjelen beveger seg langs.[6]

Imidlertid var interessen fra investorene lav i begynnelsen, tross alt var Schmidt hverken etablert eller godt kjent. Derimot ble det etablert flere holdingselskaper i Storbritannia. Disse ble sammensluttet i 1904 som Schmidt's Superheating Co. Ltd. [1]

Teknisk Bureau Wilhelm Schmidt i Kassel-Wilhelmshöhe fikk styringen med selskapet i Storbritannia, så vel som et annet selskap i Frankrike (Compagnie des Surchauffeurs) og USA (Locomotive Super Heater Company). I 1910 ble Schmidt'sche Heißdampf Gesellschaft mbH (SHG) stiftet i Kassel.[1] Etter flere selskapsendringer har firmaet vært i drift til nå (2014), under navnet Schmidtsche Schack.

Minnestein for Schmidt i Benneckenstein

Bedriftene hadde stor vekst, men etter etter første verdenskrig førte Versaillertraktaten i 1919 til at selskapet til Schmidt mistet alle utenlandske virksomheter og lisenskrav.[1] Firmaet utviklet dampteknologien videre for andre bruksområder, blant annet for bruk i valseverk og ombord i skip. I 1910 utviklet Schmidt en stasjonær høytrykksdampmaskin, han utviklet en maskin på 12 000 hk for bruke i u-båter. I 1925 var det 125 000 demplokomotiver i verden som brukte Schmiodt's superheter. Mange tekniske løsninger ble utviklet ved hans bedrifter og han ble innehaver av 1200 utenlandske patenter. Han mottok flere æresbevisninger, blant annet ble han æresdoktor ved Det tekniske universitetet i Karlsruhe.[3]

Med bruk av superhetet damp kunne den termiske virkningsgraden til en dampmaskin økes med opptil 50 %. Denne teknikken fikk en stor betydning for utviklingen av damplokomotiver og dampskip, samt også for alle andre anvendelser av dampmaskiner.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i Claus Priesner. «Schmidt, Wilhelm». Deutsche Biographie. Arkivert fra originalen . Besøkt 9. september 2018. 
  2. ^ Martin Haug: Die einen guten Kampf gekämpft. Lebensbilder deutscher Männer. 11. Aufl. Calver Verlag, Stuttgart 1978, ISBN 3-7668-0083-3, S. 210.
  3. ^ a b c d e Herbert Hans Müller (9. september 2018). «Schmidt, Wilhelm». Otto-von-Guericke-Universität. 
  4. ^ a b «Wilhelm Schmidt». Evangelisches Pfarramt Tastungen. «Eine bedeutsame Sache! Aber was nützen alle Erfindungen, wenn die Welt in Blut und Tränen untergeht?» 
  5. ^ Joachim Schäfer (10. august 2016). «Artikel Wilhelm Schmidt». Ökumenischen Heiligenlexikon. Arkivert fra originalen . Besøkt 10. september 2018. 
  6. ^ «History of Superheated Steam — The Trend of Modern Development». The New Zealand Railways Magazine, Volume 6, Issue 7 (February 1, 1932.). Besøkt 9. september 2018. 
  7. ^ «Technik-Museum Kassel - Aktivities 2012: May 12. - October 21. exhibition Ernst Neumann-Neander / Sept.1st-2nd kassel steamdays». Technik-Museum Kassel. Besøkt 9. september 2018. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]