Wikipedia:Tinget/Arkiv/2015-19

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Høydepunkter fra Wikimedia, februar 2015

Her er høydepunktene fra Wikimedia bloggen i februar 2015. De dekker utvalgte aktiviteter og hendelser hos WMF og andre av WMs undergrupper.

• Love on the Wikis
• A WikiLove story (En WikiLove-historie).
• Hvem lenker til Wikipedia?
• Hva er Wikipedia Zero? (VIDEO)
• Delta i "Wikimedia strategy consultation"
• "Black History Month" edit-a-thons håndterer Wikipedia’s multikulturelle gap
• Wiki Loves Africa fotokonkurransens vinnerbilder offentliggjøres

Help is welcome for translating the March 2015 Wikimedia Highlights, too.

About · Subscribe · Distributed via MassMessage (wrong page? Correct it here), 4. mai 2015 kl. 03:50 (CEST)

New Wikipedia Library Accounts Available Now (May 2015)

Apologies for writing in English, please help translate this into your local language. Hello Wikimedians!

The TWL OWL says sign up today!

Today The Wikipedia Library announces signups for more free, full-access accounts to published research as part of our Publisher Donation Program. You can sign up for new accounts and research materials from:

• MIT Press Journals — scholarly journals in the humanities, sciences, and social sciences (200 accounts)
• Loeb Classical Library — Harvard University Press versions of Classical Greek and Latin literature with commentary and annotation (25 accounts)
• RIPM — music periodicals published between 1760 and 1966 (20 accounts)
• Sage Stats — social science data for geographies within the United States (10 accounts)
• HeinOnline — an extensive legal research database, including 2000 law-related journals as well as international legal history materials (25 accounts)

Many other partnerships with accounts available are listed on our partners page, including Project MUSE, JSTOR, DeGruyter, Newspapers.com and British Newspaper Archive. Do better research and help expand the use of high quality references across Wikipedia projects: sign up today!
--The Wikipedia Library Team 5. mai 2015 kl. 00:12 (CEST)

We need your help! Help coordinate Wikipedia Library's account distribution and global development! Please join our team at Global our new coordinator signup.

This message was delivered via the Mass Message tool to The Wikipedia Library Global Delivery List

Relevanskriterier for utøvere av smale musikksjangre

Det har i det siste vært noen slettediskusjoner om musikere som ikke tilhører den typiske populærmusikken. Jeg har ingen sterk mening om relevans eller ikke for dem, men jeg begynner å lure på om kriteriene for folk innen sjangre som f.eks. klassisk musikk eller jazz bør være de samme som kriteriene for utøvere av pop, rock, visesang osv. Etablert praksis er vel at musikere / sangere må ha utgitt minst ett album eller ha fått mye omtale i riksdekkende medier. De kriteriene ser ut til å fungere i de fleste tilfeller, men bør det lempes noe på kravene for folk innen visse sjangre?

Interessant nok finner jeg knapt noen nedskrevne relevanskriterier for musikere. Det eneste som står i oversikten over det jeg går ut fra er vedtatte kriterier er:

Følgende er ikke tilstrekkelig for omtale:

• spillejobber i lokale musikkarrangement
• spillejobber på båter

Hvor mener vi lista bør ligge? Blue Elf (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 14:21 (CEST)

Det har i flere år vært gjort forsøk på å etablere faste kriterier for musikere/band, men alle bestrebelsene i så måte er strandet. Jeg tror det er klokt først å etablere slike kriterier. Innenfor dem kan man da eventuelt spesifisere sub«genre», slik som folkemusikk, klassisk o.l. Jeg har selv jobbet med pressarbeide/PR/«samfunnskontakt» for opera og endel med moderne musikk, både avant garde og kommers, og det er ikke a priori noen grunn til å trekke så voldsomme skiller her. Besøkstall og «plate»salg tyder på at alle disse formene er i beste velgående, og utviklingen synes å være den samme bl.a. med hensyn til indie-labels, distribusjonskanaler m.m.

Men først må man vel etablere konsensus for hvorvidt det er ønske om faste musikkriterier i det hele tatt?

PS.: Jeg minner om at dette er den norske utgaven av Wikipedia, og ikke et norsk leksikon. Inklusjonskriteriene må i prinsippet kunne anvendes på enhver musiker fra ethvert sted i verden. Asav (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 15:19 (CEST)

Nå brukes omtale av «album» som inngangsbillett til omtale av utøverne, det skaper nokså mange problemer. Begrepet «album» bør ikke brukes som relevanskriterium, det er iferd med å forsvinne. Det som er vanlig nå er at enkeltproduksjoner blir sluppet separat, noen ganger omtalt som «singler», men når de kun er tilgjengelig strømmet så blir det merkelig å omtale dem som singler. En mulig løsning er å sette krav til antall visninger («høringer») eller lignende før en musikers produksjon blir relevant, og tilsvarende for verket før det blir relevant for egen omtale. Vi kan også ha omtale for samleverk utfra tilsvarende kriterier. For å gjøre det enkelt kan vi definere at listeplasseringer på gitte lister er tilstrekkelig. Listeføring av et enkelt verk vil da utløse relevans, og album med verket vil også være relevant, samme med skaperen av verket. Vi får da et problem med utøvende kunstnere (dvs musikere og «band») for de er ikke skapere av verket, de fremfører verket. Vi har aldri definert separate relevanskriterier for utøvende kunstnere såvidt jeg vet. Hva skal i tilfelle være kriteriet, antall sceneopptredner? Hvordan skal vi telle det? Det er heller ikke gitt at samme krav skal gjelde for alle lister over relevante utgivelser/produksjoner, slik at vi for eksempel kan definere støtte fra/via Kulturrådet som egen liste. Album i ordinært salg mener jeg er relevant, men det er ikke gitt at vi skal skrive om alt. Noen utgivelser er imidlertid såvidt sentrale at vi bør omtale dem selv om opplaget er lite. Det er et ørlite tankekors at vi ikke har omtale av Dans med oss, Gud. Utgivelsen er trukket fra Kirkelig kulturverksteds katalog, utgivelsen skapte en livlig diskusjon på tidlig 80-tall. I dette tilfelle var ingen av de involverte utøverne skapere av verkene såvidt jeg husker, men de ble i aller høyeste grad assosiert med verket. — Jeblad 3. mai 2015 kl. 15:24 (CEST)

Sjangren klassisk musikk er vel ikke helt smal, vil jeg tro. Der har vi anerkjente undergrener som vel dekker det meste mht. musikk.

Jeg vil tro at der for utøvere kan ligge noe, men kanskje ikke alt i:

• Utdannelse (noen skoler er mere selektive for inntak).
• Videreføring av utdannelse hos notable utøvere.
• Selvstendig opptreden for betalende publikum, evt i ensemble sammen med notable. (Spillejobber kan dreie seg om å overleve, enten det er i bryllup eller gravferder. Konserter blir liksom noe litt forskjellig.)
• Fylkesmusikere, Kulturell skolesekk mm?
• Omtale av anerkjente musikkkritikere, helst landsdekkende eller større distriktsavis.
• Plateutgivelser (Forlaget må være seriøst i forhold til sjangren - eller viral spredning (hva vi nå kan definere det som).
• Sikkert noe uteglemt.

Dette var bare noen spredte momenter som jeg overlater til andre å vurdere og bearbeide.

Jeg ser ikke noe som er i konflikt med internasjonalitet, og finner det interessant at blåalven fant svært lite konkret. Det sier vel noe om at vi er avhengig av skjønn med rotfeste i etablert konsensus. Den har vi sånn noenlunde, så hvorfor ikke befeste det med forbehold om at «dette er veiledende bud og ikke steintavler». Da vet vi i hvertfall hvor vi evt gjør unntak fra--Bjørn som tegner (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 15:34 (CEST)

Både Bjørn som tegner og Jeblad er inne på noen viktige momenter her såvidt jeg skjønner. Wikipedia blir jo (spesielt i slettediskusjoner) iblant beskyldt for å «ikke følge med i tiden» på disse områdene, hva som stort sett egentlig ikke er tilfelle. Det er imidlertid ingen tvil om at mediabildet har forandret seg sien 1990-tallet i kjølvannet av «Web 2.0» og at metodene for produksjon og distribusjon av media er blitt adskillig mer alminneliggjort, det vil si billigere og mer tilgjengelige for både profesjonister og amatører.

Ikke desto mindre er det fortsatt en viss struktur i det hele. Blant annet deler jeg ikke uforbeholdent Jeblads tanker om at «albumet» er iferd med å forsvinne; det langt overveiende flertall av utgivelser er fortsatt strukturert i form av «album», «EP» og «single/demo». Fremveksten av indie-labels har gjort lite med å endre på dette.

I denne sammenhengen er det kanskje også verd å påpeke at utviklingen mot mer indie-produsert musikk ikke er begrenset til enkelte genre, for eksempel har jo (de veivisende) berliner-filharmonikerne sitt eget indie-label.

Med hensyn til streaming oppstår det imidlertid nye problemstillinger. Denne type kulturkonsum er selvsagt blitt svært vanlig (jvfr. Spotify, Youtube, Facebook m.m.), men den er (og dette kan ikke ropes høyt nok!) både sårbar og utsatt for manipulasjon. Det er mulig å kjøpe «Likes» på Facebook i titusenvis, likesom det er mulig å manipulere streamingtall på ymse måter. Her spiller også døgnflue-fenomenet inn. Tall som kanskje på papiret (dvs. skjermen) virker imponerende idag, vil neppe føre til hevede øyenbryn om et par-tre år.

Til sist kommer aspektet med artister som i all hovedsak eller utelukkende opptrer live inn. I kvantitet er det overveiende deejays, mens klassiske utøvere helst driver vekselbruk mellom opptredender og utgivelser. Det er de nødt til, for med svært få unntak er lønnsnivået for utøvende kunstnere av klassisk musikk ganske lavt, selv om publikumstilstrømningen til fremføringer av klassisk/modernistisk musikk egentlig er svært god, gjerne like høy eller høyere enn til de fleste idrettsarrangementer, f.eks.

I konklusjon mener jeg fortsatt at det bør opprettes faste inklusjonskriterier («hugget i sten») for musikkutøvere uansett formidlings-/distribusjonsform. Betydelig mediaomtale og antall utgivelser bør være de to viktigste. Hva angår antall utgivelser, bør det dreie seg om etablerte labels eller dokumentert, høyt salg for å luke ut rene egenutgivelser eller dem fra «vanity»-utgivere. Det finnes selvsagt indie-labels som må regnes som etablerte selv om de utelukkende utgir én artist (Berlin-filharmonien, Jim Stärk med platina-salg, Rolling Stones). Jeg er svært bekymret for tanken om at man ikke skal være «for stringent» mht. disse kriteriene. Det fører til en «tåler du den, tåler du denne også»-tendens i argumentasjonen (en:wp:Other Stuff exists). Derfor mener jeg at man bare i helt ekstraordinære tilfeller – som lar seg dokumentere helt tydelig – bør gjøre unntak fra inklusjonskriteriene. Asav (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 18:17 (CEST)

Vil påpeke at vi aldri har hatt antall utgivelser som kriterium, og at utgivelser på etablert label har vært omdiskutert (for å si det veldig forsiktig). Derimot har vi brukt utgitt album som kriterium. Muligens er det lurt å se på hva andre gjør. Norsk kulturråd bruker for publiseringsstøtte [1] formuleringen «Utgivelser i albumformatet, her forstått som utgivelser med varighet på minimum 25 minutter og med cover (fysisk og/eller digitalt).» for å definere omfang og form. Legg merke til «varighet på minimum 25 minutter og med cover», men deretter legger de til «fysisk og/eller digitalt» så det formatet kan være heldigitalt. Det kommer de tilbake til i formuleringen «Utgivelsen må være publisert og finnes alminnelig tilgjengelig, primært nettdistribuert (f.eks. i Wimp, Spotify, Beat, Musikkonline, iTunes etc.), eller eventuelt på fysisk format.» Med andre ord er det primære en nettdistribusjon på en strømmetjeneste og fysiske formatet er sekundært. Det er også verd å merke seg at allerede i 2011 gikk strømming forbi det fysiske salget, og i 2013 var salgsandelen strømmet musikk 78%. [2] Vi kan godt bruke tall for fysisk salg som en av flere indikatorer, men å utelukkende se på det som saliggjørende tror jeg er kontraproduktivt. — Jeblad 3. mai 2015 kl. 18:53 (CEST)

Ja, det var slik ment fra mine side. Beklager at jeg var uklar. Asav (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 19:13 (CEST)

Her er noen tanker fra meg om klassiske musikere

• Å være tatt opp ved musikkhøgskolen el.l. er ikke tilstrekkelig. Det er heller ikke tilstrekkelig å være ansatt som fulltidsmusiker i et orkester, eller som fylkesmusiker, distriktsmusiker, organist. Å være en del av elitesatsinger som Ungdomssymfonikerne er IMHO heller ikke tilstrekkelig. Å medvirke på plateinnspillinger er i seg selv ikke meritterende, heller ikke for pianister som akkompagnerer en annen solist. Oppdrag for DKS eller «brød-oppdrag» som begravelsessanger og kafepianist er ikke meritterende.
• Å ha hatt offentlig debutkonsert (i Aulaen, Losjen el.l.) er meritterende - og kan sammenlignes med Høstutstillingen for billedkunstnere. Å være solist med profesjonelle orkester er også meritterende. (Men merk at et semiprofesjonelt orkesters praksis med roterende solister av pedagogiske hensyn her) Hovedroller i musikal og opera er meritterende, antagelig også når det er snakk om oppsetninger med blanding av amatører og profesjonelle. Antagelig er det meritterende å være tatt opp til «Master Class» med særlig navngjetne lærere/utøvere; men hvilke? Plateutgivelser hvor man er solist er meritterende, såfremt det ikke er snakk om privatutgivelser.
• Noen stipendier og priser er meritterende, men det er vanskelig å lage en uttømmende liste. Kommunale kulturpriser er ikke meritterende, og Drømmestipendiet er antagelig i et grenseland. Prinsesse Astrids musikkpris er et eksempel på en pris som antagelig bør være meritterende.

Disse tanker er dels basert på erfaringer fra slettediskusjonene her, og dels på observasjoner fra jobben i fylkeskommunal kulturetat, hvor jeg omgås både fylkesmusikere, DKS-folk og jurymedlemmer til fylkeskulturprisen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 21:17 (CEST)

Det er mange former for musikk som er vanskelige. Punkband kan godt finne på å ikke utgi noe som helst på det vi vil anerkjenne som seriøse plateselskap, og de kan være totalt ignorert av hovedtyngden av media, med unntak av sjangerblekker for punk/hardcore o.l. Til tross for dette kan de være store og viktige innen sjangeren. De som sysler med elektrisk musikk gir gjerne ikke ut plater. Kygo har kun gitt ut singler, noe som gjør at han «faller ut», og det er ikke lenge siden han spilte sin første(!) konsert, om jeg husker et intervju rett. Heldigvis hadde han mange avspillinger på Youtube, for fyren er en verdensstjerne, men før norske media begynte å skrive om han er jeg redd for at det kunne blitt en heller uklar slettediskusjon. Det er sikkert mange andre eksempler også. Poenget mitt er at våre kriterier er «fra en annen tid» som Jeblad er inne på. De er i tillegg tilpasset en form for musikk og en kultur (platebasert «mainstream»). Jeg tror det skal bli vanskelig å spikre kriterier. På dette området tror jeg skjønn og slettediskusjoner nok er vanskelig å unngå, selv om det fort blir litt tilfeldig. Mvh 3s (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 21:47 (CEST)

Kan vel nevne at club-music ofte utgis på vinyl av obscure selskap, og rippes så mye og remixes slik at det er vanskelig å få reelle tall på omsetningen. En annen sak er at når Kulturrådet oppgir 25min spilletid så tilsvarer det en EP, ikke en LP (dvs det er ikke et «album»). — Jeblad 3. mai 2015 kl. 21:59 (CEST)

Jeg synes at en oppsummering av de momentene vi har fått fram her kan gi oss et bedre utgangspunkt for videre arbeide med kriterier. Bare det at vi kan utvide med kriteria i forhold til nettdistribuert musikk, sette terskler osv synes jeg er bra. Har vi nok til å lage en hjelpeside her?

Selvsagt vil der bli en del diskusjoner også i fremtiden - men kanskje litt færre? Jeg tenker også på kirkemusikk, der organister med et visst ry organister imellom turnerer. Da blir ofte det betalte opptredener, med varierende antall publikum, og standardrepertoar (som ikke alltid tar seg like bra ut fra alle orgler). Relevans - eller nei?--Bjørn som tegner (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 10:17 (CEST)

Statistikk

I rapporten til Funds Dissemination Committee (FDC) skal Wikimedia Noreg også gje ein statistikk over nowiki[3]. Den ser ikkje lysteleg ut. Særleg alvorleg er nedgangen i lesarar. Kan nokon hjelpe meg å verifisere desse tala:

• Wikipedia Bokmaal:
  • 1,584 - 1,586 monthly total editors (>0 edits), against 1,579 - 1,766 the year before.
  • 789 active editors (> 5 edits) combined in Jan-Feb, against 930 the year before. (March number was not provided by May 5th 2015 [4] )
  • 136 new editors in Jan-Feb, against 175 the year before.
  • 138 "heavy" editors (> 100 edits), against 150 the year before.
  • 34-36 mio page views/month, against 58-65 mio the year before. [5]

Legg også merke til Edit trends på -41 %. Det er nedgang på fleire andre språkversjonar men få så mykje som på bokmål. Engelsk var ned 14 %, Nynorsk ned 18 %, Svensk ned 18 %, mens kinesisk er opp 20 %.

Et tala å stole på? Kva har skjedd?

Wikipedia.org fall for øvrig frå 6. til 7. plass på rangeringa til Alexa over mest vitja nettsider i verda. Hogne (diskusjon) 5. mai 2015 kl. 20:39 (CEST)

Nedgangen i antall skribenter er det sikkert mange forklaringer på. Det som er rarere, er den kraftige nedgangen i antall besøkende. Man skulle tro at jo flere artikler vi får, jo flere kommer til oss via søkemotorer som Google. Kan det være at de norske artiklene har begyt å havne lenger ned på søkeresultatlista for eksempel? Haakon K (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 09:38 (CEST)

Jeg tror noe av nedgangen kan skyldes at nettsamfunnet internt er blitt mere kravstore i forhold til både hvordan artikler skal være (ikke så lett å være ny skribent) og hvordan vi melder dette på artikkelsidene. Hvis en artikkel er merket med usikkerhetsmal er det jo ingen vits i å stole på noe av det som står der. Støter man på slike maler stadig vekk, er det vel like greit å hoppe over WPs tilbud. Mao: Læringsterskelen er hevet og tillitsterskelen har fulgt etter.

Hvis det er noe rett i dette, bør vi nok anse det som et problem der noe bør gjøres.

Jeg jobber (sliter) litt med vårt system for hvordan vi skal kunne vennliggjøre diverse maler og få dem mere hjelpsomme og presise i hva som ønskes og hvordan fikse. Bruker:Bjørn som tegner/Maltekstforsøk er åpent for andres tanker og bidrag. Hvis vi ikke begynner å trekke i for mange retninger her, bør oppgaven være overkommelig. --Bjørn som tegner (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 10:46 (CEST)

Kan vi stole på statistikken? Nylig passerte bokmåls-WP 410 000 artikler - for minst tredje gang. For ikke så lang tid tilbake forvant mer enn 30 000 artikler... Uten at noen har klart å gi en plausibel forklaring på hvorfor denne statistikken ble feil! Så nei, jeg tar nå alle statistikktallene her med en stor klype salt!

Hvorfor blir det færre bidragsytere? Dette fins det mange gode, plausible forklaringer på. (Flere og flere områder er alt godt dekket, høyere WP-kvalitet har gjort at kravene til skribentene har blir større, WPs popularititet har tiltrukket seg så mange ukyndige eller vandaler at WP-veteranene har måttet heve guard'en, og i samme slengen støtt bort både kreti og pleti, etc. etc.) Men det meste av synsing og forskning på dette er såvidt jeg kan se basert på eng-WP, som begynner å nærme seg hele fem milloner artikler, og derfor er nokså atypisk. Fins det noen forskning basert på vår bm-wiki?

Hvorfor blir leserne færre? Jeg er ikke sikker på om de gjør det. Googles søk/presentasjoner har endret seg mye de siste par årene. I dag viser Google-søkene direkte bokser med «ekstrakt» av WP-artikler pluss bilder. Når brukerne nøyer seg med å «lese WP på google» så registreres det vel ikke i vår statistikk ... Men informasjonen får de jo, så vårt mål om å spre kunnskap når vi på et vis uansett. Kimsaka (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 11:15 (CEST)

Jeg tror vi trenger færre "denne artikkelen er full av feil og tøv"-maler (mange fortoner seg mer som krigs-plakater enn info-notiser). Vi trenger færre "malklistrere" og mindre støyende og intetsigende "alarm"-maler - istedet for å klistre opp en intetsigende mal, prøv heller å gjøre noe med problemet du ser ved artikkelen. For en leser som søker utfyllende informasjon er det jo liten vits i å kaste vekk tid på å stikke innom oss for å lese våre intetsigende stubber - som i tillegg er fulle av advarselsplakater (Satt veldig på spissen!). Det er jo ofte tidsbesparende å gå direkte til engelsk wiki for å finne noe matnyttig (og klikkfrekvensen på lenkene Google presenterer er vel med i algoritmen som rangerer treffene - korrigér meg om jeg tar feil). Ellers får jeg av og til inntrykk av at "siste endringer"-listen er dominert av vandalisme og tilbakestilling av denne, samt kategori-redigeringer. Ikke noe gærn't med kategorier, men er artikkelskriving blitt så lite lystbetont at flere og flere velger å bruke tid på å lage stadig nye utvidelser av kategori-treet istedet? Hva med å oppmuntre til artikkelskriving istedet for masseopprettelse av tolinjers stubber (som "noen andre" kan utvide). En annen ting er at mange av våre oversatte artikler er så slett oversatt at jeg må oppsøke den engelske for å forstå hva som blir forsøkt formidlet. Andre artikler har så dårlig språk at de er på grensen til uforståelig. Kanskje vi må være villig til å rydde litt hardere i artikler som gir liten eller ingen nytteverdi for lesere? Om man søker informasjon er det da dessverre ofte bedre å hoppe over bokmålswiki og gå direkte til engelsk wiki - kanskje flere enn meg har gjort samme erfaringen? Kort sagt: Mindre alarm-plakater og færre "malklistrere", samt prøve å prioritere kvalitet fremfor kvantitet. --- Aldebaran (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 12:41 (CEST)

Jeg tror Aldebaran er inne på noe. Vi burde kanskje ikke sette inn for mange maler og kanskje heller hente frem referanser der det trengs.--Ezzex (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 23:18 (CEST)

Enig i det som skrives her, men tror også det hadde hjulpet å flytte mange maler som ikke er direkte viktig for leseren å få med seg, til nederst på artikkelsiden, eventuelt ha det på diskusjonssiden, slik engelsk wikipedia har i stor grad.--Tarjeimo (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 23:21 (CEST)

Jeg synes det er ødeleggende for prosjektet og demotiverende at enkelte setter på trenger referanse-mal for nesten hver minste ting. --Ezzex (diskusjon) 7. mai 2015 kl. 19:16 (CEST)

Det er egentlig mer demotiverende at enkelte ser ut til å mene at man kan skrive hva som helst bare man kan referansebelegge det... Jo mer jeg er innom artikler på andre språk, jo mer slår det meg at kvaliteten er ofte så-som-så på andre WP:prosjekter, og hvis man ser bort i fra de aller største verdensspråkversjonene, synes jeg WP:NO greier seg svært bra. Det betyr ikke at her ikke er mye som må gjøres med eksisterende artikler. --TorbjørnS (ʦ) 7. mai 2015 kl. 19:53 (CEST)

Ja, «klikkfrekvensen på lenkene Google presenterer» er nok med, men hva om leserne ikke klikker på lenkene fordi Google-søkets førstepresentasjon gir dem tilstrekkelig info...? (For øvrig er jeg hjertens enig med Aldebaran i betraktningene om «malklistring»). Kimsaka (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 12:58 (CEST)

Jeg er enig med Kimsaka i at nedgangen i besøkstallene har noe med endringen i presentasjonen hos Google, ofte finner man all informasjonen man trenger uten å klikke seg videre til Wikipedia, og selv om informasjonen er hentet fra oss får vi neppe registrert noen besøk på wikipedia.org når brukeren bare er på Google. mvh, Apple farmer (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 14:26 (CEST)

For å ta det siste i Hognes innlegg først, den «særlig alvorlige nedgangen i lesere» kan like gjerne skyldes noe med statistikken. Om en ser på tallene over en lengre periode så har vi hatt en plutselig voldsom økning (opp til 90 millioner sidevisninger), mens vi nå er på det mer normale. Og NB, for et lite dugnadsbasert prosjekt, tilnærmet uten støtte, med kun egenopplæring av nye bidragsytere er dette i mine øyne ekstremt bra. Når det gjelder plassering på alexa.com så er den Hogne viser til for hele prosjektet, i Norge har vi en ekstremt god plassering på 8. plass og det er slik det har vært lenge. Uten å ha noe statistikk på det så blir vi også nevnt mye i seriøse media (Aftenposten, NRK osv.).

Hva som gjenstår som alvorlig er den langsiktige, tildels langsomme reduksjonen i antall bidragsytere. For egen del synes jeg det dels er merkelig, etter over 10 år er det å bidra til Wikipedia mer interessant og givende enn noen gang. En opplagt sak for å snu den negative trenden bør være å gripe fatt i det som er av forskning rundt Wikipedia og ta det i bruk, mye tyder på at nye bidragsytere forsvinner pga. malklistring og mas fra oss fossiler. En enkel løsning på det (som jeg har foreslått) er ingen malklistring og omvendt patruljering. Rent bortsett fra å selvfølgelig fjerne alt av søppel så lar vi resten stå noen dager, det gir nye bidragsytere rom til å finne frem selv.

For å gjøre noe med dette og andre forhold som den utbredte forskningen rundt Wikipedia forteller oss om er det imidlertid bra om vi har et senter som kan arbeide systematisk med dette, altså Wikimedia Norge (WMNO). Den ene heltids og de to deltids synes å gjøre en meget bra jobb, men de sultefores av Wikimedia Foundation (WMF) og i tillegg skaper styret i WMNO usikkerhet mht. deres jobb, noe som heller ikke er motiverende for ansatte. Legg til at WMNOs styre ikke synes interessert i å prøve å få tak i midler fra private givere (som Olav Thon, Trond Mohn osv.) for å få økonomi til flere faste ansatte og vi har en situasjon hvor frivillige i praksis er overlatt til seg selv. Når vi som har vært her en stund da arbeider på en måte som ifølge forskning om emnet bidrar til å skremme vekk nye bidragsytere, så er det vel ikke så rart om så faktisk skjer. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 15:08 (CEST)

Jeg har sett litt gjennom «inngangen» til nye skribenter, og funnet Wikipedia:Introduksjon, som er en egentlig veldig fin intro, men jeg synes den er litt for godt gjemt. I menyen til venstre har vi Stilmanualen og Skribentportalen. For min egen del kjenner jeg stilmanualen relativt godt, og de få gangene jeg faktisk trenger den, er WP:STIL en veldig grei hurtiglenke som jeg husker. Jeg har rett og slett ikke behov for det menyvalget til venstre. Skribentportalen er fin, men jeg synes kanskje den er litt for avansert. Hvis vi ønsker nye skribenter må alt være lagt opp til å, i første omgang, være lett og brukervennlig, men så med rask mulighet for å se på mer avanserte veiledninger, slik som skribentportalen og stilmanualen. De trenger ikke bli kastet rett ut i disse, men mye heller bli pent og pyntelig ført inn i en fin brukerveiledning, med mulighet for å avansere. Hjelp:Portal (som forøvrig ligger på et litt rart navn: Hadde forventet å finne hjelp om Portaler der) er egentlig enda en skribentportal, som også er viet plass i menyen. Da jeg synes Skribentportalen er finere å se på, og inneholder alt for mye informasjon, enn Hjelp:Portal, synes jeg den burde flettes inn i sistnevnte, eller kanskje heller bli gjort om til en introduksjonsportal for viderekomne/erfarne bidragsytere.

Media kan påvirkes mye, og jeg tror kanskje det å arrangere en litt ordentlig konkurranse som man promoterer og får folk til å bli interessert i, med gode interaktive oversikter og lignende kunne lokket en del. Hvis vi hadde funnet en god anledning til dette, som ikke bare appellerer til noen få, og kunne skiltet med gode innføringer, et vennlig samfunn som ikke bare tilbakestiller og sletter artikler, og samtidig får et mediehus eller to med på det, kunne det slått an. Angående vedlikeholdsmaler synes jeg mange av disse kunne vært plassert på artiklenes diskusjonssider. --Tarjeimo (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 15:41 (CEST)

• 
  Nye bidragsytere
• 
  Bidragsytere med mer enn 5 bidrag
• 
  Bidragsytere med mer enn 100 bidrag

Til høyre er de glattede trendene utfra Zachtes statistikker. [6] Tallene er midlet (glattet, rød kurve) over 12 måneder og differansen (gul kurve) over ett år, dermed er det kun de større trendene som «overlever». Hvis den gule kurven er over null-linja så vokser vi, er den under så minker vi. Hvis vi blir under null-linja for lenge så forsvinner nettsamfunnet. Kort sagt er det meget uheldig. Vi har et betydelig fall i nyregistrerte kontoer og dette forplanter seg inn blant de som bidrar litt. De som bidrar mye har hatt et fall, men det ser ut som om dette har stoppet opp det siste året.

Jeg har en hypotese at fallet i de nyregistrerte kommer av en økning i andre aktiviteter som spiser av denne gruppen. Nordmenn er uvanlig aktive på Facebook, og dette tror jeg er en av flere aktører som gjør det mindre attraktivt å bidra hos oss. Det finnes også andre nettsteder som frister potensielle skribenter, men ikke like store. Noen av dem ligger tettere på vår bidragsmodell, og kan nok derfor være en større konkurrent. Nye bidragsytere vil nok også inneholde en del troll, og det er interessant at SNL har begynt å merke en økning i trolling. Det blir ikke på samme måte synlig hos dem, for det havner i diskusjonstråden under artiklene.

Hvis en antar at det som konkurrerer med oss er på den lineære delen av en voksekurve, det vil si at den er langt fra å gå i metning, og at vi samtidig vokser tilnærmet lineært, og at folk incitament til å skrive er konstant men uavhengig av nettsted (som er en overforenkling) så vil endringen bli tilnærmet konstant. Med litt fantasi kan en tenke seg at grafen med nye brukere er en tilnærming til noe slikt. Det er imidlertid mange «men», «om» og «hvis».

Et argument mot denne hypotesen er at nynorsk ikke har samme utpregede fallet. Det kan muligens komme av at mange av de konkurrerende nettfenomenene kun er tilgjengelig på bokmål, dermed er det kun her vi observerer en lekkasje. Facebook ble tilgjengelig på nynorsk, så det kan jo være interessant å sjekke når det skjedde og om det skapte noen målbar effekt på nynorsk. Jeg kan se om jeg kan kverne tallene for nynorsk.

Gruppa med brukere som bidrar litt har både tilvekst fra nybegynnere, og fra de som skriver mye. I tillegg er det selvfølgelig en stor gruppe som sjelden er oppe i gruppa av de som skriver mye, men som stabilt ligger i gruppa av brukere som bidrar litt. Det er en viss reduksjon i denne gruppa, men det går ikke veldig raskt. Jeg har vel en ørliten mistanke om at folk går lei og siger ut av denne gruppa, og at tilveksten fra nye brukere ikke er stor nok til å erstatte de som forsvinner.

I gruppa som bidrar litt er det nok også en del som mister motivasjonen når de mister adminverktøyene, så det er nok litt selvforskyldt at vi har såvidt stor lekkasje. Nettopp fordi det er gjort til en big deal å ha adminverktøyene så er de gjort til en motivasjonsfaktor, og når de er borte så føles det vanskelig. Dette kan slå begge veier, det er ikke gitt at vi vil miste færre ved å fokusere mindre på den herostratiske berømmelsen det gir å ha verktøyene.

Jeg mistenker også at denne gruppa er den som enklest lar seg motivere til ekstra innsats. Fjerner vi lemmalister, eller gjemmer dem bort, så fjerner vi grunnlaget denne gruppa bruker for å skrive sine bidrag. En kan nok diskutere hvor flinke vi har vært til å markedsføre disse listene, og hvor godt vi har truffet brukerne, men jeg mener jeg har sett en trend som viser at de brukes.

Det kan se ut som om gruppa som bidrar mye har stabilisert seg. Den har fortsatt en negativ trend, den er riktignok svak, men den er der. En bør være klar over at denne gruppa er så liten at om en eller to forsvinner så gir det store utslag.

Sidevisninger ser jo litt skremmende ut, med fall fra 79.2Mpi i september 2014 og til 35.3Mpi i april i år, men merk at september hadde uvanlig mye trafikk. Ifjor tok jeg kontakt med flere for å finne ut hvorfor en del oppføringer hadde uvanlig mye trafikk. Dette var sider som tematisk minte mistenkelig om bilder på DigitaltMuseum. En gjenganger var fotografer som jeg fant igjen i deres materiale, og noen av dem hadde tusenvis av oppslag på enkeltdager. KulturIT mente at de ikke gjorde noe som skulle utløse trafikken, dermed fikk jeg mistanke om at noen brukte deres datasett og at «de» forsøkte å finne ut hva vi hadde beskrevet. I alle fall ett slikt system er endret betydelig siden sist høst. Jeg regner igrunnen med at det er synderen, og at også en god del av trafikken forut for september har opphav hos «dem».

Nordmenn er iferd med å legge om sine surfevaner, og vi dreier fra surfing på ordinær plattform «Page Views for Wikipedia, Non-mobile, Normalized» [7] til websurfing på mobil «Page Views for Wikipedia, Mobile, Normalized» [8] (squid'ene ser kun websider) og surfing via app «Page Views for Wikipedia, Mobile, Normalized» [9] (muligens ser webstatscollctor all mobiltrafikk). For å få riktige tall så må du da se på «Page Views for Wikipedia, All Platforms, Normalized» [10]. Her er fallet «bare» 28%, men merk at vi har hatt for mye trafikk ifjor vinter og vår.

Det er imidlertid et problem i tallene og det er at andelen mobilsurfing flater ut. Variasjonen i mobilsurfing stopper opp og holder seg flat gjennom jula, og det tyder ikke bra. Det er lite trolig at andelen nordmenn som surfer via mobilen brått stopper opp, det er mye mer trolig at serverne ikke klarer å levere nok. Jeg tror at dette må tas opp med WMF.

Litt overslag på en serviett indikerer at tallene er sånn noenlunde som forventet. Finsk Wikipedia har 81 Mpi og litt over 5mill snakker språket. Bokmål har 35 Mpi og nynorsk 5 Mpi, norsk har dermed 40 Mpi og og omtrent 4.5 mill snakker språket. Vi vet at rundt halvparten av nordmennene gjester engelsk, dermed kan vi oppjustere tallet til 80 Mpi. Da er vi omtrent ballpark ifht finsk hvis vi antar at dette språket har liten lekkasje. Svensk har 132 Mpi og noe over 9 mill snakker språket. Tallet skulle da indikere 15-20% lekkasje til andre språkutgaver. Hvis noen graver frem riktige tall for lekkasje så kan anslagene justeres. Jeg har antatt at internett-penetrasjonen er omtrent lik i disse landene.

Det viktigste er igrunnen at det må sjekkes om serverne går i metning. Dernest bør vi gjøre ankomsten for nybegynnere lettere, og kanskje se på hva vi kan gjøre som motiverer de som er «litt aktive». — Jeblad 6. mai 2015 kl. 18:46 (CEST)

Jeg tror det er ganske fåfengt å spekulere omkring grunnene til nedgang uten å kunne underbygge påstander; ikke desto mindre vil jeg få påpeke at sidelastingstiden også kan spille inn. Det er foretatt undersøkelser som peker i den retningen. Samtidig er et arbeide på gang for å redusere innlastingstiden ytterligere, se f.eks. hip-hop-maskinen, som faktisk viser til empiri omkring problemet. Asav (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 21:18 (CEST)

Auda! Der finnes en del bl.a. på Meta om hvordan støte av nykommere. Ellers mener jeg at der finnes en god del forskning som vi kan bruke analogt. Den går på ledelse, arbeidsmiljø og tilgrensende områder. Vår dagligerfaring synes å falle ganske så pent inn i dette, så jeg vil tro forskjellen blir ens - bare fargen får en litt annen tone. - Og nei! jeg sikter ikke til ledelsesguruer med mantraer og egen bok. Hverdagsforskningen er spennende nok.

Ellers kan vi begynne å lese arbeidsmiljølov m.fl. spesielt med henblikk på hvordan møte «nyansatte» på en god og korrekt måte. Loven er kanskje mest basert på forhandlinger og common sense, men er ikke så ueffen likevel. --Bjørn som tegner (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 22:20 (CEST)

Jeg er igjen imponert over analysearbeidet Jeblad legger ned i dette og tilsvarende spørsmål. Takk for at du ofte minner oss på hvordan trendene er slik at vi kan ta tak i dette og for at du forklarer tall og bakgrunn for tall. Mvh 3s (diskusjon) 7. mai 2015 kl. 09:48 (CEST)

Takk

Takk for gode innspill. Jeg har skrevet essensen ut fra diskusjonen over inn i rapporten [11].

Jeg har konkludert med: To add contributers the community suggests to change the Welcome strategy, to adjust the warning ads and and to start "positive patrolling". This Wikimedia Norway will support in the next period. Hogne (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 20:58 (CEST)

Neitakk

Ett døgn etter Hogne kom med denne tråden har han konkludert. Det er vel noe raskt. Hvorfor så hast? Kan det være at WMNOs styre allerede har funnet ut hva nettsamfunnet synes om dette, eller kan det være andre grunner? Se på tilsvarende tråd (dvs. ønske om tilbakemelding) fra det forrige styret, der var det satt tre dager.

Skal slike høringer ha en reell verdi så bør de dels være åpne over vesentlig lenger tid og dels bør det være mer åpent for å komme med kommentarer også til hva WMNOs styre anser er «massenes mening». Om jeg skal være ufin, og det bør en være når det er snakk om penger og slikt, så synes dette innspillet fra Hogne og tilsvarende fra Erlend mer virker som et kjapt stunt for å kunne «krysse av» på en av flere punkter fra WMFs Funds Dissemination Committee] (FDC) i forbindelse med søknad om midler, enn et opplegg for reelt å involvere nettsamfunnet.

Om styret i WMNO har planlagt dette løpet såpass dårlig hadde det vært redeligere å si det som det var til FDC - beklager, men vi har ikke hatt tid til å spørre de det gjelder. Så derfor overskriften, dette er ikke bra nok. Ulf Larsen (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 21:46 (CEST)

Hmmmmm! Vi har nettopp opplevd et større skifte i WMNOs ledelse. Jeg tar Hognes utspill som signal om et endret samarbeidsklima mellom WMNO og noWP. Hvis jeg ikke er helt feilorientert, er der satt frister for diverse som skal inn til WMF. Hvordan forholdet utvikler seg på sikt, vil vi se etterhvert. --Bjørn som tegner (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 22:03 (CEST)

Takk for tilbakemeldinga. Vi i styret set pris på innspela dine, Ulf, og vi held på med arbeid for å få betre finansiering. Sanninga er at vi må byggje oss opp langsamt og få organisasjonen til å fungere. Vi vonar å auke talet på tilsette i år, og vidare seinare år fordi vi er samde med deg at det er mykje arbeid som ser ut til å måtte gjerast av tilsette. Likevel må dette arbeidet spesifiserast og dei tilsette må få støtte til å utføre arbeidet. Eg personleg trur også at dei veldig rike kan vere interesserte i å støtte Wikipedia, dersom dei ser kva pengane kan føre til.

Styret set stor pris på alle innspel som kjem frå Wikipedia-samfunnet. Likevel må vi velje ut nokre områder å jobbe med. Det har vi bedt om innspel til her på Tnget tidlegare, slik Ulf skriv. [12]

Det er likevel rett som Bjørn skriv at vi må levere rapportar til FDC. Opphavleg frist var 30. april, men grunna sjukdom og endringar i styret, fekk vi utsett fristen til 8. mai. Eg planlegg å signere rapporten i ettermiddag. Då eg såg tala for Norsk Wikipedia, som er ein del av rapporten, så ville eg gjerne ha hjelp til å tolke dei. Og tolkinga som de saman kom fram til har eg lagt inn i rapporten, noko som gjer rapporten betre. Hogne (diskusjon) 7. mai 2015 kl. 08:58 (CEST)

Det er bra at styret i WMNO følger opp rapportene til FDC, og at de spør nettsamfunnet om hjelp når det er nødvendig. Sett opp en kalender med disse rapportene, og en task-liste med oppgaver som må utføres ved hver levering. — Jeblad 7. mai 2015 kl. 09:38 (CEST)

Kan ikke se noe negativt i at wikifanter blir spurt om hva vi tenker om den nedadgående trenden som statistikkene kan synes å indikere. Om WMNO velger å ta innspillene med i sitt videre arbeid er jo naturligvis helt og holdent opp til dem. At "svarfristen" ble litt kort er jo riktig, men det er tross alt bedre sent enn aldri. --- Aldebaran (diskusjon) 7. mai 2015 kl. 22:58 (CEST)

Tiltak

Uavhengig av hva WMNO gjør kan vi på dette prosjektet raskt ta flere tiltak for å få flere med på vår kunnskapsdugnad og holde på de.

• Kjøre bannertekster (sitenotice/globalnotice) hvor vi forteller at Wikipedia ikke lager seg selv, at vi gjerne drar med flere på vår kunnskapsdugnad. Og de som ønsker å bidra trenger ikke nødvendigvis å skrive lange artikler, det kan være korrekturlesning, fjerning av vandalisme osv.
• Lenke til WMNOs «info/rekrutteringsvideo». WMNO har brukt rundt 50 tusen på en video som er ganske bra, den kan lenkes/vises via sitenotice/globalnotice.
• Starte med «omvendt patruljering» - altså å la alt annet enn vandalisme stå til slutten av patruljeringsperioden.

Dette er enkle tiltak, raskt å sette igang, koster ikke noe og tar minimalt med ressurser. Best av alt, det er garantert uskadelig og kan forhåpentligvis både gi oss flere med på vår kunnskapsdugnad og bidra til å holde på de nye som prøver seg. Ulf Larsen (diskusjon) 8. mai 2015 kl. 19:28 (CEST)

Bekreftelse av biografier

Når personer skriver biografier har de en tendens til å legge inn opplysninger som kan være vanskelig, for ikke å si umulig, å verifisere. Av og til blir det en diskusjon på OTRS om hvordan slikt skal håndteres, og som mange av skribentene sier; jeg vet jo hva jeg har holdt på med! Det er litt vanskelig å argumentere mot det. Vi ønsker jo at alt skal referansebelegges, men det vi ønsker mest er at teksten er riktig. Derfor lurer jeg på om vi kanskje kan si at vi merker enkeltrevisjoner på noe vis slik at vi sier at «denne/disse revisjonen(e) er riktig ihht OTRS ticket NNN, senere endringer må referansebelegges». Vi sier ikke at artikkelen ikke skal redigeres, men vi sier at skal artikkelen fortsatt være riktig så må endringer komme med referanse. Det samme skjer i dag, men uten at vi gjør det på annet vis enn å la påstander stå uten referanse. Selvfølgelig må en kunne fjerne blomsterspråk og lignende uten at det utløser krav om referanse, vi skriver tross alt et leksikon. Dette åpner for litt originalforskning, men ikke mer enn at det er håndterbart, og vi har igrunnen allerede stilletiende godtatt det. — Jeblad 7. mai 2015 kl. 10:42 (CEST)

Hva er det som er spesielt med biografier? (I alle fall når det gjelder opplysninger som det tydeligvis er viktig å få inn.) Ters (diskusjon) 7. mai 2015 kl. 17:01 (CEST)

Jeg har gjort noe slikt på en.wp noen få ganger uten å gå ytterligere i detalj. Er det noe sånt du tenker på? Asav (diskusjon) 7. mai 2015 kl. 17:37 (CEST)

Biografier er spesielle da det finnes en god kilde for opplysninger, nemlig den biograferte, og fordi feil i opplysningene har langt større konsekvens i disse tilfellene. Vi har tatt konsekvensen av det siste ved å merke biografier med en mal {{blp}} som sier at opplysninger må ha referanse. — Jeblad 7. mai 2015 kl. 18:25 (CEST)

Å spørre den biograferte høres veldig likt som original forskning for meg. Hvis opplysningene er feil, så må jo disse feilene komme fra en troverdig og verifiserbar kilde, ellers så er det bare å fjerne dem. Det har jo nettopp blitt dratt opp igjen problematikken med at folk ikke redigerer lenger, og at det ikke er lett å finne ut av hvordan Wikipedia virker. Flere særregler, samt mystiske begrep som OTRS, gjør det jo ikke enklere. Asavs eksempel virker derimot greit, for den har et (sannsynligvis) verifiserbart argument mot at en eller flere kilder er troverdige. Ters (diskusjon) 7. mai 2015 kl. 22:50 (CEST)

Asavs eksempel er en måte å gjøre det jeg beskriver. — Jeblad 8. mai 2015 kl. 01:19 (CEST)

Wikimedia Foundation Funds Dissemination Committee elections 2015

This is a message from the 2015 Wikimedia Foundation Elections Committee. Translations are available.

Voting has begun for eligible voters in the 2015 elections for the Funds Dissemination Committee (FDC) and FDC Ombudsperson. Questions and discussion with the candidates for the Funds Dissemination Committee (FDC) and FDC Ombudsperson will continue during the voting. Nominations for the Board of Trustees will be accepted until 23:59 UTC May 5.

The Funds Dissemination Committee (FDC) makes recommendations about how to allocate Wikimedia movement funds to eligible entities. There are five positions on the committee being filled.

The FDC Ombudsperson receives complaints and feedback about the FDC process, investigates complaints at the request of the Board of Trustees, and summarizes the investigations and feedback for the Board of Trustees on an annual basis. One position is being filled.

The voting phase lasts from 00:00 UTC May 3 to 23:59 UTC May 10. Click here to vote. Questions and discussion with the candidates will continue during that time. Click here to ask the FDC candidates a question. Click here to ask the FDC Ombudsperson candidates a question. More information on the candidates and the elections can be found on the 2015 FDC election page, the 2015 FDC Ombudsperson election page, and the 2015 Board election page on Meta-Wiki.

On behalf of the Elections Committee,
-Gregory Varnum (User:Varnent)
Volunteer Coordinator, 2015 Wikimedia Foundation Elections Committee

Posted by the MediaWiki message delivery 03:45, 4 May 2015 (UTC) • Translate • Get help

Innlegg for å få på riktig datostempel. — Jeblad 4. mai 2015 kl. 05:45 (UTC)