Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-29

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Artikler utenfor skribentenes/lesernes ordinære interessefelt

Det her er litt kinkig, på den ene siden vil vi gjerne ha mest mulig innhold mens vi på den andre siden må kunne vedlikeholde materialet. Saken er at jeg over litt tid har blitt urolig over artikler som lastes opp om kraftverk verden rundt. Blant kraftverkene finnes artikler uten noe norsk eller engelsk dokumentasjon, uten iw-lenker og i noen tilfeller er det satt opp eksternlenker til språk som ikke jeg leser – og jeg har vel en mistanke om at svært få andre av våre lesere behersker dem. Artikler om kommuner i Brasil er mindre problematiske enn enkelte av disse artiklene. Vår mulighet til å kvalitetssikre dette materialet er veldig liten. Jeg er ikke engang sikker på om vi har lesere som kan kvalitetssikre dette materialet. Selv om det er flott å få mer stoff inn så er jeg veldig usikker på om det er lurt i dette tilfellet. I tilfellet Nimengbeila så gir Google ett – 1 – treff utover Wikipedia som er relevant [1] på en weblog[2]. Artikkelen hos oss bruker et språk som er lite tilgjengelig.[3] Weblogen representerer dermed vår eneste mulighet for kvalitetssikring, og ved gjennomlesning så dokumenterer den egentlig ikke noe utover at det skal være gitt en garanti for et lån. Det gjør at jeg lurer på hva som er datagrunnlaget for artiklene og hvorvidt stoffet overhodet har reelle kilder. Og som sagt hvordan dette stoffet er tenkt kvalitetssikret.

Det var bakgrunnen. Vi skriver med et internasjonalt fokus. Likevel må vi ta utgangspunkt i hva vi kan kvalitetssikre. Hvis vi er utenfor det vi kan kvalitetssikre så vil kvaliteten synke over tid. Artikkelen om Nimengbeila omhandler et kraftverk som er foreslått bygget. Om noen endrer artikkelen til at det er bygget, hvordan skal vi kvalitetssikre at dette faktisk er skjedd? Problemet dukker opp i flere artikler og ikke bare for kraftverk. Finnes det noen alternativ kvalitetssikringsmodell som fungerer i dette tilfellet? Situasjonen vi står ovenfor i slike artikler er at det ikke finnes noen som kan påvise vandalisering utover forfatteren, og om forfatteren laster opp noe uten ytterligere dokumentasjon så er det grunn til å tro at selv ikke han kan detektere kreativ vandalisme. Ergo er vi utenfor det vi kan kvalitetssikre og taper kappløpet med vandalene.

Før noen skyter Bjørtvedt for kraftverksartiklene (eller Stig for Brasils kommuner), vi trenger løsninger på problemet. Wikimodellen fungerer når tilstrekkelig mange kjenner til det som omtales i artikkelen, når få kjenner til forholdet bryter modellen sammen. Når sannsynligheten for at noen introduserer en feil blir en vesentlig fraksjon av sannsynligheten for at en feil blir påvist og fjernet så har vi et problem. — Jeblad 5. jul 2010 kl. 18:57 (CEST)

Dette er et ikke-problem. Erlend Bjørtvedt er en av våre beste bidragsytere og stoff om infrastruktur er noe vi har stort behov for. Om du har tid til overs så skriv artikler i stedet for å fylle Tinget med slikt tøv. Muh (med uvennlig hilsen) - Ulf Larsen 5. jul 2010 kl. 20:07 (CEST)

Jeg regner med at Bjørtvedt har brukt skriftlige kilder som han selv forstår som utgangspunkt for disse artiklene, så enten er det altså noen som forstår disse «lite tilgjengelige» språka, eller så er ikke alle kildene oppgitt. Hvis det siste er tilfellet, er det det som er problemet. Og hvis kraftverket bygges, er jeg ganske sikker på at det kommer til å nevnes i mange flere kilder, også på Internett, og det vil ikke bli noe problem å verifisere det. Haakon K 5. jul 2010 kl. 20:50 (CEST)

(Redigeringskonflikt) Her synes jeg trådstarter fokuserer for sterkt på noen få unntak (med vage referanser) og gjør de til eksempel for hundrevis av artikler. Bjørtvedt har på mange måter drevet et pionerarbeid når det gjelder å skrive artikler om kraftverk det siste året, og enkelte av kraftverkene finnes ikke på andre språkversjoner eller på et lettere google-søk. Det betyr jo ikke at de ikke finnes, og jeg tviler veldig på om Bjørtvedt har noe å tjene på å oppkonstruere enkelte kraftverk rundt omkring i verden. Det finnes for øvrig også kraftverk i Norge jeg har besøkt i levende live og som jeg ikke finner mye til dokumentasjon på nettet (hverken på google eller wikipedia), men det betyr vel ikke at de ikke eksisterer? Jeblad skriver: «Weblogen representerer dermed vår eneste mulighet for kvalitetssikring..» – Nei det vil jeg si er feil, for kvalitetssikring i ordets rette forstand gjøres ikke bare via et nettsøk. Mvh Beagle84 5. jul 2010 kl. 20:58 (CEST)

Litt interessant at jeg runder av med å presisere at problemet er generelt og at jeg har brukt eksempler. Istedenfor å diskutere problemet poengteres artikkelforfatterens ufeilbarlighet. Så da får jeg vel forsøke å forklare en gang til…

Eksempel: Bjørtvedt har helt sikkert noen kilder, men disse kildene finnes ikke på nett og de er ikke referert i artiklene. Stoffet er derfor referanseløst og tilsynelatende uverifiserbart. Jeg har sjekket flere kilder som normalt ikke er tilgjengelige, og det finnes ikke noe tilgjengelig dokumentasjon om flere av disse prosjektene. Det jeg tror har skjedd er at artiklene er botprodusert fra en database ingen andre har tilgang til. Skal jeg gjette er det en lukket database for en eller annen kommersiell aktør. Dette har skjedd tidligere og er forsåvidt greit. Det som ikke er så greit er at stoffet ikke kan kvalitetssikres, og kommer det fra en database så kan det heller ikke endringer kvalitetssikres av forfatteren selv hvis de ikke fremkommer i databasen. Sagt veldig enkelt og brutalt så ville artikkelen om Nimengbeila blitt slettet om den var skrevet av noen andre, artikkelen er en påstand om et fremtidig kraftverk som ikke kan dokumenteres. Dokumentasjon er ikke vanskelig tilgjengelig for flere av disse artiklene, den er ikke-eksisterende. Nå blir artikkelen om for eksempel Nimengbeila stående, men vi har ingen mulighet til å kvalitetssikre innholdet i den.

Problem: Dette er et problem som dukker opp i flere artikler; det skrives om noe som en eller noen veldig få personer har kunnskap om mens vi har et stort påtrykk av vandalisme spredd over mange artikler. Når vandalisme treffer disse artiklene så er det så få som kan påvise problemet at vandalismen blir stående. Problemet er ikke forfatterens manglende kunnskaper, problemet er ikke manglende vilje til å patruljere, problemet er for få lesere med kunnskaper om fenomenet i forhold til antall troll med vilje til å vandalisere. Feil som blir introdusert vil dermed ikke påvises og fjernes. Artikler om fenomener i Norge (kraftverk eller annet) er kjent for et stort antall lesere og feil vil bli påvist, dette skjer ikke i de nevnte tilfellene. Det hjelper heller ikke å si at «noe» vil bli omtalt på et fremtidig tidspunkt, da har vi stått med feil i lang tid (kanskje over flere år) og skaden har allerede skjedd. Artikler i Store norske leksikon kan låses ned for å unngå problemet, vi kan ikke starte en kampanje med massiv låsing av artikler.

Hva gjør vi? Vi trenger noe for å vinne kappløpet mot vandalismen, og på den her typen artikler taper vi. Eller vi kan stikke hodet i sanden (eller et annet sted) og si at det ikke er et problem – det er vel også en slags løsning. — Jeblad 5. jul 2010 kl. 21:12 (CEST)

Ja hva gjør vi? Vi kunne med fordel begynne med å be deg stoppe med å forstyrre Wikipedia. Om du var seriøst interessert i at det var lite kilder i nevnte artikkel så var det enkleste å ta det direkte med Erlend Bjørtvedt, i stedet smører du en ikke-historie utover Tinget. Det er forstyrrelse av Wikipedia.

Og det er selvfølgelig ingen som har sagt at Erlend, eller noen andre, er ufeilbarlige - derimot har jeg sagt - og jeg gjentar, at han har skrevet et utrolig antall artikler, på svært kort tid og veldig mange av det har både høy kvalitet og er svært interessante for oss. En slik bidragsyter er det du forsøker å tråkke på. Dette er å undergrave hva vi gjør her og det er forstyrrelse av Tinget og derved Wikipedia. Ulf Larsen 5. jul 2010 kl. 21:25 (CEST)

Legges det her opp til at ellers inklusjonsverdige artikler bør nektes fordi det er få som interesserer seg for dem? Ooo86 5. jul 2010 kl. 21:36 (CEST)

Jeblad har et poeng, om folk bare kan slutte å henge seg opp i de eksemplene han kom med. Og ja, det er en sak for Tinget og ikke Bjørtvedts diskusjonsside fordi Bjørtvedt ikke har gjort noe galt, siden dette spørsmålet ikke har blitt avklart.

Artikler på Wikipedia skal ha kildehenvisninger. Det er vår eneste garanti (i den grad vi har noen garanti) ovenfor leserne at vi ikke sprer tull og løgner. Disse kildene trenger ikke å være finnbare med Google, men man bør kunne ha en praktisk mulighet til å selv kunne lese/se/høre dem. Hvilke språk man skal anse det for å være lite sannsynlig at noen her behersker er jeg mer usikker på. Ters 5. jul 2010 kl. 22:04 (CEST)

Jeg tror at Jeblad prøver å få fram et dilemma som finnes. At han har brukt eksempler, har gitt litt sure oppstøt, og mye støv og støy, selv om jeg tviler på at det var hensikten. Noen temaer er så smale, at vi av og til møter den ene personen i Norge som har spesialisert seg på det. Hvis vedkommende er identifisert som reell ekspert, er artikler OK - men hvem er så kvalifisert til å overvåke slike? Jeg er generalist, med begrensninger som jeg forsøker å ikke overskride. Jeg ser av upatruljerte, at vi er flere av det slaget - men der blir etterhvert en del urørt som burde hatt tilsyn av noen som kan temaet.

Ulf klaget en gang på at opplagte rettinger på Snl kunne ta måneder,( fordi den aktuelle vokteren ikke var disponibel innen rimelig tid?). Vi står vel overfor et tilsvarende problem, dersom slike artikler skal beskyttes mot vandaler mens ferie eller privatliv krever sitt for den som har dem på overvåkning?

En mulighet er å gi slike skribenter patrollerstatus, slik at de kan se over hva vi andre ikke tør godta, men det forutsetter nokså hyppig vedlikehold/Wikibesøk. En annen er en variant med låsing, slik at vi får begrenset endringstilgangen. Det vil dog være brudd på at «alle» kan redigere på WP. Finnes flere? Skulle gjerne sett en løsning før det blir stort problem. Det vil det lett kunne bli, dersom kongstanken om å trekke Akademeia sterkere inn i utviklingen blir virkeliggjort. Det er vel helst der de fleste smale spesialitetene befinner seg. Fredsælt fra: Bjørn som tegner 5. jul 2010 kl. 22:12 (CEST)

Ulf; takk for konstruktivt innspill. Jeg tolker deg slik at du ikke har noen løsning på problemet som er skissert.

Ooo86; en del artikler skrives om temaer som ikke lar seg dokumentere. Da ramler vi ned på verifikasjon gjennom tiltro til skribenten og bryter med ett av de grunnleggende kravene til innhold på Wikipedia – verifiserbarhet. Vi er i et domene som er ikke-verifiserbart og mangler lesere som kan fungere som patruljører.

Ters; kildehenvisninger er veien å gå i de fleste tilfeller, men av og til er ikke kilder tilgjengelige og hva da? Jeg tror Bjørtvedt har tilgang til en lukket database og at mye av stoffet er botprodusert, men det er igrunnen helt uvesentlig i den her sammenhengen. Det kan imidlertid forklare hvorfor en del stoff dukker opp som burde vært fjernet.

Bjørn som tegner; det er foreslått å sette opp egne fagpatruljører, men det er ikke helt lett å se hvordan noe slikt skal fungere på et transparent og effektivt sett. Problemet er at for noen typer stoff blir eneste fagpatruljør den som skriver stoffet og han vil da havne i en redaktørposisjon.

Wikimodellen på kortform: Veldig forenklet så er det fire faktorer som driver innholdet i artikler:

• a Positivt innhold (aka gode forfattere som skriver det de kan noe om)
• b negativt innhold (aka dårlige forfattere og troll som skriver tull)
• c fjerning av positivt innhold (aka dårlige forfattere og troll som sletter korrekt stoff)
• d fjerning av negativt innhold (aka gode forfattere som sletter dårlig stoff)

I eksempelet er Bjørtvedt a, vi har alltid b og c tilstede, mens d er tilnærmet fraværende for stoff slik som Nimengbeila. Hvis stoff konstrueres fra en begrenset kilde så er ikke forfatterne i a synonyme med de som opptrer i d. En del av c blir oppdaget under ordinær patruljering, men det er svært ofte motivert av at det finnes referanser. Når sannsynligheten for b og c blir en vesentlig fraksjon av d får vi problemer med å opprettholde kvaliteten, i eksempelet er det ikke usannsynlig at d er vesentlig mindre enn b og c. Punkt b i det valgte eksempelet kan være et bidrag om at kraftverket er bygget og så er det ikke det. — Jeblad 5. jul 2010 kl. 22:22 (CEST)

Til Ters og Bjørn som tegner: Vi har helt greie regler for dette, artikler på Wikipedia skal være belagt med kilder, det vet dere, Jeblad og Erlend Bjørtvedt. Nevnte artikkel er belagt med kilder, om Jeblad ikke er fornøyd med den så ta det med artikkelforfatter. Så dette er ingen sak for Tinget. At Jeblad i tillegg drar inn Stigs artikler om kommuner i Brasil sier sitt. I tillegg besværer Jeblad seg over at «Artikkelen om Nimengbeila omhandler et kraftverk som er foreslått bygget». Vel - vi har faktisk artikkel om Vinter-OL 2022 - om en skal sette de to opp mot hverandre så synes jeg mulige kraftverk i Afrika er svært mye mer interessant, fordi mangel på elektrisk kraft er en vesentlig hindring for utvikling der.

Avslutningsvis vil jeg si at det er slike sleivspark som Jeblad kommer med her som kan bidra til at vi mister gode bidragsytere. Mens Erlend Bjørtvedt produserer artikkel etter artikkel så bruker Jeblad isteden Tinget som sin personlige blogg. Det er på tide han slutter med det. Ulf Larsen 5. jul 2010 kl. 22:23 (CEST)

Et lite tips: Velg Google Oversett - og du kan lese nesten hvilket som helst språk. Særlig skjematiske fremstillinger av tekniske og statistiske emner. Kinesisk for eksempel går så lett som fot i hose på nett, ordstillingen er litt rar men det er vanligvis 100% forståelig. Angående interwiki så tar jeg poenget, og jeg har lastet inn en mengde iw i det siste. Utfordringen nå er at vi ligger fremst av alle wiki-versjonene på det feltet jeg jobber med, og det er vanskeligere å finne iw-lenker enn gode kilder. Mvh, Bjoertvedt 5. jul 2010 kl. 22:27 (CEST)

Om nowp ikke har verre problemer enn disse artiklene, så står det godt til! :) — the Sidhekin (d) 5. jul 2010 kl. 23:07 (CEST)

Jeg gleder meg over at det kommer interwiki på flere av disse artiklene, (og la selv nettopp inn iw på Mangla-demningen) for interwiki kan brukes i kontroll når man patruljerer. Det har jeg gjort ofte på emner jeg ikke er så fortrolig med. En sjekk av tysk og engelsk eller andre språkversjoner gir ofte indikasjoner på om det er vandalisme eller relevante bidrag. Men Jeblads anliggende er viktig, kilder og/eller eksterne lenker bør inn i flest mulig artikler. Det fremmer og sikrer kvaliteten vår. Harald Haugland 5. jul 2010 kl. 23:19 (CEST)

Feilretting, det som er punkt d ovenfor, er for en stor del drevet av at noen oppdager og reagerer på noe i teksten som er feil. Jo større avstand fra vanlige skribentenes interessefelt, jo større problemer får vi med å vedlikeholde kvaliteten. Hvordan kan vi øke sannsynligheten for at feilretting skjer? Et forslag er å merke alle nye endringer så de synes i teksten. Vi kan også senke sannsynligheten for å få introdusert feil, det er dette SNL gjør når de kaller noen fagredaktør og krever at han eller skal godkjenne alle forslag til endringer. Et forslag er å halvbeskytte artikler uten noen form for dokumentasjon for å bremse vandaler. Det første forslaget forutsetter ekstra programvare, det andre kan vi gjøre om vi vil men jeg er ikke sikker på om jeg liker forslaget. — Jeblad 5. jul 2010 kl. 23:36 (CEST)

Til Harald Haugland: Du skriver at: «Jeblads anliggende er viktig, kilder og/eller eksterne lenker bør inn i flest mulig artikler.» For det første vil jeg si at det er å sparke inn en dør som er åpen - alle her er for kilder og eksterne lenker. Jeblad anliggende var noe annet, ref denne setningen:

«Saken er at jeg over litt tid har blitt urolig over artikler som lastes opp om kraftverk verden rundt. Blant kraftverkene finnes artikler uten noe norsk eller engelsk dokumentasjon, uten iw-lenker og i noen tilfeller er det satt opp eksternlenker til språk som ikke jeg leser – og jeg har vel en mistanke om at svært få andre av våre lesere behersker dem.»

Dette er et direkte angrep på en av våre mest produktive bidragsytere. I stedet for å ta opp eventuelle problemer på nevnte bidragsyters diskusjonsside, eller diskusjonssiden for en eller flere av disse artiklene, så konstruerer Jeblad et problem av dette og forstyrrer Tinget med det. Dels er slike angrep på produktive bidragsytere - fra en som knapt produserer artikler selv, som er svært uheldig og kan føre til at vi mister gode bidragsytere - noe Jeblad tidligere har vært medvirkende til, og dels gjør slike meningsløse innlegg på vårt viktigste forum at vi kaster bort tid.

Igjen - ingen her er ufeilbarlig, vi vil alle ha kilder og eksterne lenker, men samtidig må vi ha høyde for at noen gode bidragsytere graver seg ned i et område og ved det leverer en stor serie med artikler som tilsammen dekker viktig infrastruktur. Ulf Larsen 6. jul 2010 kl. 09:21 (CEST)

Sommertid er agurktid. I avisene gjenspeiler det seg at de omtaler emner som tilsynelatende er viktige, men som ikke nødvendigvis er det. Her føler jeg vi har fått en agurk på Tinget, sommervarmen treffer noen i hodet, mens andre forsøker å måle agurken og se om den er reell. Spøk til side: jeg har problem med trådens premiss: det er feil å opprette artikler – hvis de ikke samtidig kan garanteres at de kan overvåkes for endringer i framtiden.

Gjelder ikke dette absolutt alt på Wikipedia? Jeg har i juni ryddet i norrøn mytologi-artikler, og tro meg, her var det mye rart, og hovedproblemet var at det eksisterte interwiki-lenker – kunnskapsløs oversettelse av engelske artikler. Hvor mange av oss skriver om den slags, en, to, eller kanskje tre stykker? All ære til Bjortvedt for å skrive om kraftverk. En må være den første. Be bold – ikke være redd for å gjøre feil – det vil bli rettet om det er feil. Og det skjer, selv med obskure kraftverk, selv med rar fotballspiller fra Strømmen, selv med tegneserie fra Japan, en bok fra... ja alt på Wikipedia: men det kan ta litt tid. --Finn Bjørklid 6. jul 2010 kl. 09:57 (CEST)

Tja! Jeg støtte på en gresk guddom som ikke fantes i min Larousses navneregister.( H*n var der likevel, på et vis), men ut fra referansene til andre verker på engelsk og et stort antall iWikier, var artikkelen ok oversatt og utrolig detaljert i forhold til at det var en biperson - dog med guddommelig status. (Zeus rotet fælt med kvinnene, og laget mye avkom.)

Men jeg sitter likevel med en liten følelse av at der kan ha skjedd utvidelser som ikke har rot i sagn og overleveringer. Siden dette ikke er mitt felt, har jeg bare latt den gå - i påvente av at noe eventuelt skjer på enWP, som trolig er hovedkilde for de fleste. Men gresk mytologi er vel knapt det snevreste feltet. Bjørn som tegner 6. jul 2010 kl. 10:35 (CEST)

Engelsk Wikipedia har utrolig mye bra, men samtidig kan man ikke følge dem i ett og alt. For gresk mytologi bør vi bruke greske navn, og da er tysk Wikipedia en bedre kilde. Problemet er at det er flere oppslag på engelske Wikipedia enn på tyske; dansk og svensk kan også komme riktig ut her, men også bomme grovt. Vi henger (heldigvis) litt etter på gresk og romersk mytologi. :-) Disse mytologiene er dog rimelig godt dokumentert. Langt mer problematisk blir det når vi skal behandle mytologier fra andre kulturer. --Finn Bjørklid 6. jul 2010 kl. 10:51 (CEST)

@Ulf:Samtidig som vi tar høyde for at noen bidragsytere graver seg ned i emner som ikke alle kan eller har interesse for, må vi også ta høyde for de problemstillinger slike forhold kan skape. Det må vi gjøre uten å bruke begreper som «forstyrre Tinget med», det er begreper som har en ladet kontekst, og da kan debatten eskalere.

Et problemstilling i denne sammenhengen kom jeg over da jeg tilfeldig leita etter interwiki til et vannkraftverk under bygging i Panama, Changuinola vannkraftverk. Jeg fant ikke interwiki, men kom over en historie om at byggingen ble stoppet i 2009 på grunn av uoverensstemmelser med urbefolkningen i området. Jeg la ekstern lenke til saken i artikkelen og skrev noe om det i artikkelens tekst. Etter min mening bør slike forhold med fra starten i en artikkel om kraftverket, ikke bare kraftverkets planlagte ytelse og hvem som står for utbyggingen. Sosiale og miljømessige forhold er ikke uvesentlige i artikler om planlagte kraftverk, det ser man blant annet på diskusjonene når det planlegges nye kraftverk her i landet. Mvh Harald Haugland 6. jul 2010 kl. 11:54 (CEST)

Til Harald Haugland: Jeg ser ingen grunn til å ta høyde for denslags konstruerte problemstillinger Jeblad her plager oss med - og jeg har helt bevisst brukt begrepet forstyrre Tinget fordi det er nettopp hva dette er. Sjekk diskusjonssiden til artikkelen om Nimengbeila, den er tom, hvorfor tok ikke Jeblad opp eventuelle problemer der? Eller på diskusjonssiden til vedkommende bidragsyter? Det ville være det helt naturlige sted å starte.

I stedet for sure oppstøt av denne typen Jeblad har kommet med her burde Bjoertvedt fått ros for å dekke et viktig område vi til nå har vært dårlige på og jeg mener det er denne typen mistillit og uthenging som kan bidra til at vi mister gode bidragsytere, noe Jeblad har vært delaktig i minst en gang. Ulf Larsen 6. jul 2010 kl. 12:18 (CEST)

Her var det et godt innspill fra Haugland. Jeg er også veldig opptatt av det sosiale og politiske i kraftverkprosjektene, men hadde ikke fåt med meg protestene mot det du nevnte. Ta likevel en kikk her, her og her for tilsvarende eksempler. Når det gjelder betydningen av kraftverk så er den ofte enorm. Tenk bare på De tre kløfters demning, som oversvømmer en million husholdninger og endrer mikroklimaet i hele Chang Jiang-dalen. Og vårt eget Alta kraftverk. Eller på Four Corners kraftverk eller Navajo kullkraftverk i New Mexico og Arixona som alene slipper ut nesten like mye CO2 som hele Norge. Den lokale forurensingen av kullkraftverkenes aske-deponier er også enorm og vekker store protester verden over. Jeg har generelt ment at dette er svært viktige installasjoner, og det er vel tenkt likeens på andre wikier hvor de har artikler om en stor mengde demninger og kraftverk, ofte med beskrivelse av de sosiale og politiske stridighetene rundt dem. Så vil jeg bli flinkere til å lete etter iw-linker. Bjoertvedt 6. jul 2010 kl. 12:24 (CEST)

Det tror jeg er en god vinkling som også mange andre lesere og skribenter er interessert i. Dermed er det grunn til å anta at miljøbevisste brukere som kommer over artiklene, setter dem på sin overvåkningsliste og følger dem opp på en annen måte enn om det bare er tekniske artikler. Harald Haugland 6. jul 2010 kl. 12:51 (CEST)

Jeg burde nok ant at en del brukere heller ville diskutere person enn det som er trådens tema, det er ikke helt uvanlig og ikke første gangen. Temaet er imidlertid ikke primært hverken mer eller mindre obskure kraftverk eller kommuner uten beboere, temaet er artikler hvor det er så få skribenter og lesere at vi mangler fungerende mekanismer for kvalitetssikring. Det er veldig mange som tror at wikimodellen virker som en magisk tryllestav for alle mulige typer artikler, men det er feil. Wikimodellen fungerer for en veldig spesifikk type artikler, kommer vi utenfor denne typen artikler så eksploderer feilraten. Det skjer ikke i dag, det skjer ikke i morgen, det skjer ikke neste uke – det skjer over de neste årene. Skal vi unngå dette så må det på plass noen kvalitetssikringsmekanismer for å sikre at så ikke skjer. Det hjelper ikke å diskutere person, derimot kan det hjelpe å diskutere de aktuelle artiklene for det kan gjøre det klarere hva slags mekanismer som ligger bak i dette tilfellet. Det som hjelper enda mer er om vi tar ett skritt tilbake og prøver å finne ut hva vi gjør når noen skriver om et fenomen som få andre har kunnskaper om. Hvis ikke kraftverk fungerer som eksempel – plukk et annet eksempel.

Innhold i artikler på en wiki skapes utfra fire påtrykk, det er to positive faktorer og to negative. Vi låser ikke artikler og da vil disse nå en balansetilstand. Skriver vi om noe på fjerntliggende steder som mangler dokumentasjon så vil feil akkumulere for feilretting faller bort. Vi vet litt om faresignalene som indikerer når dette skjer, vi vet lite om hvordan vi kan motvirke at det skjer. Et typisk faresignal er få skribenter involvert i temaet (mer spesifikt lite entrofi inkludert av andre enn noen få nøkkelskribenter, dvs ikke botredigeringer, copyedits, opprydding, men innhold). Hvis dette kombineres med få lesere med fagkunnskaper (typisk indikert ved få lesere, dvs reelle lesere og ikke spidere som alltid er tilstede) så kommer problemet sigende. Vi kan ha problemer innenfor et tema hvor engelsk Wikipedia ikke har samme problemet. Folk fra et lokalt område leser og skriver engelsk og kan da rette feil, men de samme folkene kan ikke lese og skrive norsk. Diffusjon av informasjon via et annet språk er imidlertid en forferdelig langsom prosess, men muligens går feilretting via et annet språk langt hurtigere. Finnes ingen kilder eller iw-lenker så er feilretting utover opplagt vandalisme utelukkende knyttet til tilfeldige lesere med fagkunnskaper.

Konstruerte problemstillinger? Det her er hva som driver kvalitetssikring på Wikipedia. Skal vi opprettholde og forbedre kvaliteten må vi finne ut av hva vi gjør i slike tilfeller. At vi har skribenter som tror tryllestaven fungerer bare de rister hardt nok i den er ikke noe nytt, og neppe noen løsning. — Jeblad 6. jul 2010 kl. 13:17 (CEST)

Jeg har ikke noe ønske om å begrenses til ett type tema som jeg har vært spesielt aktiv på. Jeg skriver mye om film og TV, men ofte blir jeg lei av det og da skriver jeg f.eks om historie, samfunn eller biografier. Noe ganger skriver jeg om emner ene og alene fordi jeg tilfeldigvis «ramler over dem» på nettet. Jeg har ikke hatt noe nevneverdig engasjement på artikler som berører naturvitenskap, men jeg har dog opprettet artikkelen om marinbiologi. Men jeg ønsker ikke av den grunn å låses fast på ett emne.

Norsk wikipedia er et langvarig prosjekt og vi har en lang vei å gå (mange år) før flertallet av artiklene her er gode. Mange er svært korte, mens andre kan være rotete eller unøyaktige. Jeg tror ikke begrensninger er veien å gå, man bør heller ta tiden til hjelp og forsøke å se de store linjene. Denne wikipediaen er tross alt bedre nå enn det den var i 2007 - både når det gjelder bredde og kvalitet.Ezzex 6. jul 2010 kl. 13:42 (CEST)

Wikipedia vil alltid inneholde feil. Mange feil. Noen feil blir funnet, noen blir ikke. Fordelene med dagens modell er etter min mening allikevel mange flere enn ulempene. Hvis vi allikevel skal innføre noen begrensninger, så er det eneste jeg kan tenke meg å innføre Wikipedia:Verifiserbarhet i praksis. Det vil si at enhver artikkel skal oppgi kilder på opplysninger som ikke er innlysende eller svært enkelt å verifisere selv for leseren. Mvh --Mollerup 6. jul 2010 kl. 13:52 (CEST)

 Redigeringskonflikt  enig med Mollerup og Ezzex.

Problemstillingen, som den presenteres her, er for snever. Jeblad antar at interesser og kunnskap er statiske, altså at en skribent kun har en gitt mengde kunnskap og visse interesser som ikke forandrer seg. Når en slik skribent finner en artikkel om et emne som ikke faller inn i disse interessene, eller der kunnskapen ikke strekker til, vil denne skribenten ikke evne å ta stilling til artikkelens innhold. Dette er selvsagt feil. Vi har alle evne til å tilegne oss mer kunnskap enn det vi allerede har, og interesser kan forandre seg over tid. Jeg kan lite om demninger, og det er ikke et av mine favorittemner, men det har ikke hindret meg fra å opprette artikkelen Theun Hinboun. Jeg klarte å skrive denne, ved å lese og tilegne meg kunnskap om demningen og problemstillinger omkring den.

Det problemet som Jeblad egentlig snakker om, slik jeg leser det han skriver, er at det er artikler som har få/ingen kilder, og der google-søk ikke hjelper, fordi emnet ikke er dekket på nett. Selv tror jeg synet hans er litt for pessimistisk. Mye vandalisme kan oppsummeres med «kjønnsorganer» og er svært lett å fjerne, selv om man kan lite om kjernefysikk. Det samme er fjerning av relevant informasjon, fordi det nokså åpenbart er vandalisme (store mengder tekst fjernes, uten at noen god forklaring gis). Den farligste typen vandalisme, er det vi kaller «Nesna-vandalisme»: Altså når det legges inn informasjon som ser relevant ut, og virker som den er sann, men som faktisk er falsk.

Denne typen vandalisme tror jeg, personlig, er nokså sjelden, fordi: En person som har tilegnet seg kunnskap om et emne vil sannsynligvis heller fokusere på å videreformidle det han vet, enn å legge inn informasjon han vet ikke er sann, men med formuleringer som gjør at det virker legitimt. For meg er det vanskelig å se hvorfor noen skulle ønske å feilinformere om sitt eget fagfelt.

Det som må bli konklusjonen på denne diskusjonen, om noe annet enn status quo, er en endring i retningslinjene som sier at all informasjon må være kildebelagt med kilder som er lett tilgjengelige — åpent på nett eller lett tilgjengelige bøker (og vi kan begynne å beskjære artiklene våre deretter) — og at disse kildene må være på et språk de fleste som snakker norsk forstår — sannsynligvis bare bokmål og engelsk (og vi kan begynne å beskjære artiklene våre deretter). Selvsagt er kilder viktig, og jeg bør selv bli bedre til å bruke gode kilder, men akkurat en slik retningslinje høres ut som overkill. V85 6. jul 2010 kl. 14:11 (CEST)

@Ezzex, når det kun er en skribent i historikken til en artikkel så er det et risikomoment. Det betyr ikke at det er noe feil med artikkelen, men det kan bety at det muligens kun er tilgjengelig en skribent som kan noe om feltet og at det derfor er få som kan patruljere den og påvise feil.

@Mollerup, en mulighet er å bli tøffere på kravene når det gjelder Wikipedia:Verifiserbarhet. Nokså mange slipper unna kravet om å påføre kilder fordi «de er jo gode skribenter». Kildene er der ikke for artikkelforfatterne, de er der for at alle andre skal kunne sjekke riktigheten av det de skriver.

@V85, det er ikke en statisk modell – det er en stokastisk modell. Javist kan folk lære seg noe nytt, men det er høyst begrenset hva en skribent og en leser vil gjøre av informasjonssøk for å verifisere en artikkel. Det er vesentlig forskjellig hva jeg gidder å gjøre når jeg patruljerer en artikkel om en obskur og smellfeit fotballspiller fra Argentina og når noen skriver om Rosettastenen. Likevel er det mulig å si noe om hvordan brukere statistisk sett oppfører seg når de støter på en artikkel med ukjent innhold.

Negativt innhold er ikke bare vandalisme, eller det som enkelte liker å kalle «Nesna-vandalisme». Den største feilkilden er at artikkelforfatteren selv skriver noe som er feil. Dernest er velmente korrigeringer en stor feilkilde. — Jeblad 6. jul 2010 kl. 14:37 (CEST)

Jeblad skrev: «Jeg burde nok ant at en del brukere heller ville diskutere person enn det som er trådens tema, det er ikke helt uvanlig og ikke første gangen.» Vel - den som startet denne meningløse diskusjonen med å bruke brorparten til å fokusere på en navngitt bruker (Bjoertvedt) og nevne en annen (Stig) burde vite det. Så som man reder ligger man.

Påfallende er det også at Jeblad ikke svarer på mine helt konkrete spørsmål; hvorfor tok han ikke dette direkte på artikkel om nevnte kraftverk, eller direkte med Bjoertvedt? Det er slik det foregår her, enkle spørsmål tas på et lavt nivå, alternativt på Torget mens Tinget er det stedet hvor våre mer prinsipielle saker taes.

Igjen - dette er som Finn B helt korrekt observerer, et resultat av Jeblads agurgbloggtid. Vi har krav til kilder, om en artikkel ikke har det så er det bare å legge på et merke med det, alternativt legge en melding der og/eller til vedkommende bidragsyter - eller maksimalt legge den til sletting. Hva med å skrive artikler Jeblad, i stedet for å plage oss andre og så mistro om en svært god bidragsyter? Ulf Larsen 6. jul 2010 kl. 16:04 (CEST)

Det er mer effektivt å samarbeide om artiklene enn å foreslå dem slettet. Den som nå går inn på ny versjon av Nimengbeila og Theun Hinboun, vil se at det er slik. God sommer! Bjoertvedt 6. jul 2010 kl. 20:17 (CEST)

Hei Ulf. Det er lov å bli irritert, men nå har du vært det i seks innlegg. Kanskje det holder? Det er visst en regel som heter at en skal ta ting i beste mening. Det kan være lurt.

Jeblad er glad i å analysere. Det er en god ting. Han er ikke alltid like flink til å formulere seg så poenget kommer klart fram. Denne saken er slett ikke hans verst tilgjengelig skriveri, synes jeg. Tvert om fikk det meg til å reflektere over egen skrivepraksis.

En gang i tida hadde jeg et lite privat prosjekt om Salomonøyene. Jeg skreiv en god del geografiartikler og noen politiske biografier, pluss at jeg begynte på en historieartikkel. Prosjektet fikk av ulike grunner en bråstopp. Bøkene ligger i hylla, så kanskje fortsetter jeg en gang, kanskje ikke. Men er det flere enn jeg som overvåker biografiene (da som et eksempel)? Det kan faktisk godt hende det ikke er det. Og det er i så fall ei opplagt svakhet ved kontrollsystemet vårt. Når jeg da i tillegg ser at jeg i mange tilfeller har oppgitt null kilder og referanser, kan jeg vel bare gremmes.

Litt sommeragurkdrodling rundt slike problemstillinger kan neppe skade. Hilsen GAD 6. jul 2010 kl. 21:06 (CEST) (f.t med lav artikkelproduksjon pga andre gjøremål)

Til GAD: Har du lest hva Jeblad har skrevet? Synes du det er ok å henge ut en meget produktiv bidragsyter på den måten? Om det hadde vært meg selv hadde jeg ikke brydd meg, men jeg tåler ikke denslags bølleopptreden av andre. Og på tross av mine seks innlegg, har Jeblad svart? Hvorfor brukte han ikke diskusjonssidene? Når det gjelder hans problemstilling så blir det tydeligvis også avvist av andre. Jeg synes Jeblad konsekvent har en svært dårlig/utflytende stil i diskusjon og når det kombineres med at han er bøllete og bruker Tinget som sin personlige blogg så har jeg ikke tenkt å la han dø i synden, om det så skal ta meg 6 x 60 innlegg. Ulf Larsen 6. jul 2010 kl. 22:07 (CEST)

Ulf hevder at John Erling henger ut Bjørtvedt. Det gjør han ikke. Han tar opp et prinsipielt problem: Artikler som ikke uten videre lar seg verifisere. Ulf svarer med at Bjørtvedt har skrevet et så høyt antall artikler i et slikt tempo at han er hevet over enhver kritikk og er en verifisering i seg selv. Dette er i mnine øyne en høyst besynderlig tankegang og heller lite betryggende som arbeidsprinsipp for Wikipedia. --Frode Inge Helland 6. jul 2010 kl. 23:54 (CEST)

@GAD, du er inne på poenget. Hva gjør vi for å sikre at nok lesere og skribenter er involvert? Eller er problemet uløselig?

@Bjoertvedt, vil bare presisere at jeg ikke har noen tro på å slettenominere disse artiklene. Kanskje det ville vært lurt å oppgi den reelle kilden?

Problemene knyttet til slike artikler er ikke unike for bokmålsutgaven av Wikipedia, og det er definitivt ikke unikt for noen få skribenter på denne utgaven. Det samme problemet finnes i flere UA/AA hvor store seksjoner mangler dokumentasjon. Jeg vil våge å påstå at samtlige administratorer har produsert slike artikler, og noen oftere enn andre. Spørsmålet er hva vi kan gjøre for at disse barndomssyndene ikke biter oss i rumpa om 1-2-5-10 år? — Jeblad 7. jul 2010 kl. 00:28 (CEST) (Ikke flæsk!)

Det mest konstruktive vi kan gjøre er vel å merke slike artikler med {{kildeløs}} over en lav sko? Dette merket ødelegger ikke artikkelen, men gjør både lesere og bidragsytere oppmerksomme på problemene der problemene faktisk foreligger, og de gjør det på den klareste mulige og samtidig minst mulig forstyrrende måten som i hvert fall jeg kan se for meg. - Soulkeeper 8. jul 2010 kl. 12:44 (CEST)

Jeg føler for å godta udokumenterte artikler og la leserne selv vurdere om de velger å tro på en artikkel uten kilder, eller i det minste kilder de kan forstå. Alternativt gjøre som Soulkeeper skriver og klistre på en kildeløs-mal. Egentlig er jeg mer bekymret for artikler med mange kilder, som i realiteten er løgn, har gått ut på dato eller på en annen måte er feil, enn artikler som ikke dokumenterer hvor innholdet kommer fra. For en som ikke kjenner til temaet, er førstnevte like så vanskelig å kvalitetssikre som sistnevnte. Jeg vet ikke om det inngår i problemet Jeblad presenterer. Forhåpentligvis er slike artikler like vanskelig å lage, som å kontrollere. Ters 9. jul 2010 kl. 23:05 (CEST)

Problemet med å finne ut om kildene mangler troverdighet er litt forbi det umiddelbare problemet med hvorvidt artiklene er dokumentert med kilder og om vi har mange nok som kan kvalitetssikre dem. Det er noen som har sett på modellering av tiltro på internett og noen av disse mener vi skal ha flere versjoner av artikler på bakgrunn av hvilken kilder vi velger å tro på. Tanken er at hvis en leser er opptatt av konspirasjoner så er vedkommende kanskje mer villig til å tro på kilder om at det fantes en statlig konspirasjon bak 11. september og ønsker en artikkel med disse teoriene. For å skissere problemet en står ovenfor; virkeligheten til Jens Stoltenberg og virkeligheten til Siv Jensen i asylpolitikken er nokså forskjellig, men det betyr ikke at en av de er «riktig» og den andre er «feil». På Wikipedia vil kanskje ingen av de bli akseptert som holdbar kilde på hva som er «rett». Jeg tror ikke løsningen med flere versjoner vil fungere, men kanskje modellering av tiltro på nettet kan bli et hjelpemiddel i fremtiden. — Jeblad 10. jul 2010 kl. 09:25 (CEST)

Har en tid irritert meg over at trådens tittel signalerer at noen artikler er «feil». Den skulle si noe om at skribenter og lesere har interessefelt og blir det for få innenfor et tema så blir artiklene mer utsatt og vil akkumulere feil. Det er ikke noe galt med artiklene, det er bare en effekt av hvordan brukermassen er sammensatt og at alle kan redigere. — Jeblad 10. jul 2010 kl. 09:47 (CEST)

Jag lägger mig helst inte i principerna för arbetet på nowiki, eftersom jag redigerar så litet här; men Jeblad tar upp en principfråga som gäller många wikipedier, fast utan att det görs tydligt. Jeblad verkar att vilja begränsa "godtagbara källor" till vissa av de källor som är gratis och allmänt tillgängliga över nätet. Jeblad föreslår EMRÅ i praktiken en kraftig förändring av policyn för källor. Jag delar inte Jeblads uppfattning i den här frågan (eller i alla fall det jag tycker verkar vara Jeblads uppfattning).

Jag tittade hastigt igenom Wikipedia:Verifiserbarhet, och den verkar att vara formulerad som systerartikelm på många andra wikipedior. Där står att källan bör komma från material utgivet av en välrennomerad publicist, och att när det gäller akademiskt material detta bör ha utsatts för kollegial granskning (fagfellevurdering). Jag hittar ingenting om huruvida källan är på nätet eller på papper, utom i avsnittet om egenpublicerade källor, där båda framställs som lika dåliga. Jag hittar ingenting om att källorna skall vara gratis och allmänt tillgängliga.

Jag tror inte att det här är ett förbiseende. I forskarvärlden förväntar man sig varken att alla goda källor finns på nätet, eller att de är gratis, tyvärr. Det betyder, att man kan behöva anlita en universitets- eller institutionsbiblotikarie för att få tillgång till en viss intressant källa; vilket förstås är mycket lättare om man är universitetsanställd.

Jag menar inte att det är bra att verkligheten ser ut så. Öppna och allmänt tillgängliga källor bör uppmuntras; och det görs också en del i den riktningen i universitetsvärlden. (Vi har till exempel börjat använda ett norskutvecklat system, DiVA, för att komma åt kollegers artiklar; och åtminstone mitt universitet försöker få alla sina forskare att lägga in material där, samt att inte publicera sig i tidskrifter som vill ha monopol även på nätversioner av allt publicerat material.) Jag tycker också att policyn för verifierbarhet gott kunde modifieras litet, för att understryka detta. Man kunde till exempel tillföra något i stil med att

Hvis flere kilder ellers er likgode, må frie nettkilder foretrakes

(eller något i den stilen; jag ber om ursäkt för min mycket dåliga norska). Jag tror ändå att det är en god grundprincip nowiki och många andra wikipedier har, att man i första hand går på de normala kriterierna välrennomerade publicister och kollegial granskning. Den grundprincipen bör ligga fast.

Jeblad, om jag har missuppfattat dig, så ber jag om ursäkt; du får då gärna förklara dig litet tydligare, så att till och med jag fattar... Med vänlig hälsning, Jörgen B 14. jul 2010 kl. 18:36 (CEST)

Revision	Number	Mean time	Median time
All content	618.502	22.3 days	90.4 minutes
Mass delete (MD)	3.574	7.7 days	2.8 minutes
MD obscene	47	1.8 days	1.7 minutes

Viégas, Fernanda B.; Wattenberg, Martin; Dave, Kushal; Studying Cooperation and Conflict between Authors with history flow Visualizations CHI 2004, side 579 [4]
Median time: Halvparten av vandalismen oppdages innenfor dette tidsvinduet
Mean time: Så lenge overlever vandalisme i middelverdi

Kategori	Språk	Feil		Totalt (%)
		Rettet (%)	Ikke rettet (%)
Feil 1	Norsk	48,3 (14)	51,7 (15)	100
	Engelsk	39,3 (11)	60,7 (17)	100
Feil 2	Norsk	34,5 (10)	65,5 (19)	100
	Engelsk	28,6 (8)	71,4 (20)	100
Feil 3	Norsk	27,6 (8)	72,4 (21)	100
	Engelsk	10,7 (3)	89,3 (25)	100

Fjellstad, Robert; Wiki-prosessen, en god nok kvalitetssikring? Nesna 2008, side 56
Feil 1: Elementære og/eller grove feil. (side 40)
Feil 2: Indirekte feil/ mer kompliserte feil. (side 42)
Feil 3: Avanserte feil. (side 45)
Gjennomsnitt for retting av feil på bokmål var 3,2 dager. Gjennomsnitt for retting på engelsk var 2,5 dager. Feil 2 hadde tilsvarende 3 og 3,4 dager. Feil 3 hadde 2,8 dager og 9,3 dager.

Tråden handler om verifisering av artikkelinnhold gjennom bruk av skriftlige kilder vs tiltro til forfattere, og hvordan artikler vil utvikle seg i de tilfellene hvor det er svært få lesere med kunnskaper som kan følge opp artikler med feil.

Data fra blant annet et forskningsarbeid så tidlig som 2003 (det er publisert i 2004, det ser ut som tallene er fra mai 2003[5]) indikerer at det finnes en solid long tail av vandalisme. På det aktuelle tidspunktet har engelsk Wikipedia omtrent 100 000 artikler og er dermed noe større enn nynorskutgaven per 13. juli 2010. Tallene indikerer at en stor mengde vandalisme (halvparten for enkelte typer måles som median) fjernes i løpet av minutter. En betydelig mengde vandalisme forsvinner ut av tidsvinduet til siste endringer og denne vandalismen overlever i dager og uker (long tail gir høy middelverdi). Vandalisme og fjerning av denne gir antakelig opphav til en power law -fordeling og da vil vi få svært store tall for middelveerdi. Tilsvarende resultater har blitt presentert i flere arbeider, blant annet et nokså utskjelt arbeid fra Høyskolen i Nesna. Stort sett øker levetiden til vandalisme med en faktor 1000-2000 når den er ute av siste endringer, mens patruljering i forskjellige former kan drive den betydelig ned. Nokså mye av dette er nok knyttet til synlighet og det som i andre sammenhenger omtales som probabillity of detection. Med merking av upatruljerte artikler øker sjansen for at noen oppdager vandalisme og andre feil.

Det som skjer kan muligens være et skifte fra skribentenes interessefelt og til lesernes interessefelt. Dels vet vi at få lesere er i en posisjon hvor få av de har kunnskaper om det de leser, men også at få av de har vilje til å korrigere feil. Resultatet er at i noen tilfeller vil artikler skape friområder for økt vandalisme. Tråden er om hva vi gjør i disse tilfellene og at det i slike tilfeller er veldig viktig med kilder. Uten kilder faller vi tilbake på tiltro til forfatteren, og hvis forfatteren mangler reelle kunnskaper (det er en botjobb) så er vår site line of defence borte.

Jeg tror problemet er løsbart, vi må bare være tøffere med å kreve kilder for innholdet i artikler – selv om vi kjenner forfatteren. Antakelig kan vi også bedre situasjonen ved å ta ibruk bedre systemer for oppfølging av upatruljerte endringer. — Jeblad 15. jul 2010 kl. 02:18 (CEST)

Alltid bra å bli minnet på kildebruk - uansett forfatter. Jeg mener å huske en tidligere diskusjon som gikk på mye av det samme. Vi har nok alle et forbedringspotensiale her. - Mr. Hill 15. jul 2010 kl. 03:27 (CEST)

Antall personer med kjennskap til norges største matfestival er nokså stort og ikke sammenlignbart. I det tilfellet snakker vi om en festival som er besøkt av i størrelsesorden 1% av Norges befolkning. Da er både antall skribenter med kunnskap om forholdet stort og ikke minst antall lesere med kunnskaper er stort. Det er ikke i slike situasjoner problemet oppstår, men i situasjoner hvor antall norskspråklige med kunnskaper er svært lavt. — Jeblad 15. jul 2010 kl. 03:34 (CEST)

Jeg synes det første innlegget i denne tråden er på sin plass, i stor grad. Noe annet som er mer eller mindre relevant, er at man kan bruke andre wikipediaers ambassader til å løse momenter nevnt i det første innlegget, når denne wikipedian står fast (men det kommer jeg tilbake til på Jeblads diskusjonsside). Antiloop 20. jul 2010 kl. 10:42 (CEST)

Morsomme og merkverdige artikler

En av de mest populære artiklene på engelsk Wikipedia er listesiden Wikipedia:Unusual_articles, i hvertfall hvis ser på antallet som har bokmerket den. Siden lister opp artikler som omhandler emner som mange synes er merkelige, morsomme eller bisarre. Hvis en trenger pause fra dystre fakta, er artiklene lenket til fra lista anbefalt sommerlektyre!

Hvis dere kommer på artikler som kunne hørt hjemme på den nylig påbegynte norske versjonen av siden og håper jeg du kan bidra. H@r@ld 21. jul 2010 kl. 21:59 (CEST)

Yay, jeg har oppretta to av dem. ;-D

Bra insj med sida, det er alltid artig med litt munter avkopling på Wikipedia. Jon Harald Søby 21. jul 2010 kl. 22:52 (CEST)

En artig side. Bør få litt oppmerksomhet. Jarvin 22. jul 2010 kl. 09:07 (CEST)

Denne dugnadssiden er jo litt relatert til dette forsåvidt: Wikipedia:Dugnadskontor/Finne_og_sjekke_kuriosa. Stigmj 22. jul 2010 kl. 09:27 (CEST)

Notis om kandidatartikler 63

Artikkelen Max Stirner er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Max Stirner
Dette er en notis for å informere om hendelser i Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. MHaugen 22. jul 2010 kl. 20:45 (CEST)

Artikkelen Håkon Five er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Håkon Five
Dette er en notis for å informere om hendelser i Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. Erik F 23. jul 2010 kl. 21:11 (CEST)

Spørsmål om sletting/relevans

Undertegnede og en annen godt etablert bruker er uenige om hvorvidt en artikkel møter notabilitetskravet, og vedkommende har lagt inn {{relevans}}-tag på toppen, hva jeg altså er uenig i. Bør jeg selv legge den inn som slettediskusjon (selvom jeg altså mener den bør beholdes) for å få avgjort saken en gang for alle og derved evt. fjernet {{relevans}}-tagen? Må jeg isåfall legge inn slette-tag på selve artikkelen også, eller holder det å føre den opp på slettediskusjonssiden? (For ordens skyld: Jeg avstår bevisst fra å nevne artikkelen ved navn her, siden jeg ikke vil oppfordre til en slettediskusjon, bare få avklart dette konkrete spørsmålet.) Asav 25. jul 2010 kl. 13:20 (CEST)

En slettediskusjon er beste måten å få avklart relevans for denne konkrete artikkelen, og da bør det merkes på at artikkelen at den er oppe til diskusjon. (Forøvrig syns jeg kanskje en "relevansdiskusjon" hadde vært bedre navn enn "slettediskusjon", da det ikke er like negativt vinklet...) Laaknor 25. jul 2010 kl. 13:37 (CEST)

Har tilføyd «relevans» i tittelen; du har helt rett. Asav 25. jul 2010 kl. 14:21 (CEST)