Wikipedia:Tinget/Arkiv/2009-11

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.
Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

2021

januar
februar
mars
april
mai

Oslo universitetssykehus[rediger kilde]

Oslo universitetssykehus består av Oslo universitetssykehus, Ullevål, Oslo universitetssykehus, Aker og Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Bruker:KEN sletter disse omdirigeringene, og nekter å gi en forklaring på hvorfor han gjør dette. Kan noen vennligst stoppe ham? Lastthey 7. mar 2009 kl. 17:27 (CET)

Det er bedre å lage en navigasjonsboks der alle disse institusjonene og bygningene inngår. Nina 7. mar 2009 kl. 17:29 (CET)
Går det ikke an å ha begge deler? Omdirigeringer er billige, og navnene er i bruk, så det er ikke urimelige søketermer. — the Sidhekin (d) 7. mar 2009 kl. 17:40 (CET)
Ja, spørsmålet står ved lag: hvorfor skal man slette omdirigeringer som er offisielle navn? Det kan virke som folk sletter uten å sette seg inn i hva det er man egentlig gjør. Kanskje man bør ha litt kunnskap før man går til et såvidt drastisk skritt som å slette. Og hvorfor i all verden kan man slette noe uten å gi en forklaring? Bør det ikke stilles et minimum av krav til oppførsel fra "administratorer"? Lastthey 7. mar 2009 kl. 17:52 (CET)
Det er andre som har påvist noe av samme problemet og det er omtalt som fokus på kontaktpunkt vs institusjon. Vi omtaler ofte institusjon, mens lesere ofte søker etter informasjon om kontaktpunkt. Den som slettet gjorde nok det utfra at vi omtaler institusjon, så slik sett er det han gjorde riktig. Jeg tror imidlertid at vi må løse det her på noe vis slik at vi om ikke annet kan identifisere kontaktpunkt, uten at noen enkeltløsning skiller seg ut som den eneste riktige. — Jeblad 7. mar 2009 kl. 17:58 (CET)
Hva slags grunnlag hadde vedkommende til å slette? Er «kontaktpunkt» feil i Wikipedia, selv når det er offisielt navn? Og den andre siden av saken er minst like viktig: bør man ikke kunne kreve et visst minimumsnivå av respons, saklighet, begrunnelse og oppførsel fra "administratorer"? Man møter en mye mer profesjonell holdning på SNL.no. Lastthey 7. mar 2009 kl. 18:21 (CET)
Vet ikke hva slags problemer du sliter med, men slettingene ble foretatt med forklaringen: Unødvendig eller brutt omdirigering (per # 10). I tillegg svarte jeg deg på min diskusjonside: Jeg slettet de fordi de var unødvendige.. Om ikke det holder bør du kanskje finne deg en annen hobby ? KEN 7. mar 2009 kl. 18:34 (CET)
Det holder ikke, nei. Du har stadig ikke gitt noen god forklaring på hvorfor du sletter offisielle navn fra Wikipedia. Men ok, jeg skal ta rådet ditt og slutte på Wikipedia. Litt pussig, dog, å notere seg at "administratorer" oppfordrer bidragsytere til å slutte. Stikker på SNL jeg da. Lastthey 7. mar 2009 kl. 18:41 (CET)
Til bruker Lastthey, kommentaren fra KEN må stå for hans egen regning, jeg håper du fortsetter å bidra her, vi trenger mange flere brukere for å kunne bygge opp dette leksikonet og alle bør møtes med respekt. Ulf Larsen 7. mar 2009 kl. 19:08 (CET)
Signerer Ulf her. nsaa (disk) 7. mar 2009 kl. 20:22 (CET)
Ble vel litt engasjert fra begge/alle parter, det viktige er vel å finne ut av hvordan vi skal løse den her typen problemer om omtale av kontaktpunkt vs institusjon. — Jeblad 7. mar 2009 kl. 20:29 (CET)
Sitat Tinget: Om ikke det holder bør du kanskje finne deg en annen hobby ? Enkelte har en debattform som jeg finner lite heldig. Greit å være uenig, men en hyggeligere tone kunne være på sin plass? KjellG 7. mar 2009 kl. 21:08 (CET)
Sjekk sammenhengen før dere dømmer. KENs kommentar er en liten del av hele greia. Det virker som om det er jaktsesong på administratorer, mens nye sokkedukker kan lage så mye leven de vil. Se på Lasttheys redigeringer. Brukeren kjenner Wikipedia, og vet hvordan uro skal startes. Psykologisk eksperiment, kanskje? Daw 8. mar 2009 kl. 01:08 (CET)
Problemet er mye mer interessant enn hvem som sier hva, så jeg tror vi kan la persondiskusjoner ligge. Hvordan kan vi løse problemet med å finne frem i kontaktpunkt vs institusjoner? Jeg mener omdirigeringer er legitimt, og jeg tror jeg ville foretrekke kategoriserte omdirigeringer fordi dette gjør det mulig å hente ut disse for videre behandling. Hvis kontaktpunktene blir vesentlige nok så kan omdirigeringene gjøres om til selvstendige artikler. — Jeblad 7. mar 2009 kl. 21:18 (CET)
Jeg er helt enig med Jeblad i at problemet er mye mer interessant enn hvem som sier hva. La persondiskusjon ligge. Jeg mener også omdirigeringer er legitimt, og kan i enkelte tilfeller bli til egne artikler slik som jeblad nevner. -- Hans-Petter 7. mar 2009 kl. 21:32 (CET)

Etter å ha studert denne "nye" brukerens bidrag og opptreden nøye, har jeg blokkert ham. Det dreier seg åpenbart om en bruker bruker med svært viderekommen kunnskap om redigeringsredskaper og lignende, en innsikt som tyder på at det er en bruker med lang fartstid. Vedkommende har så funnet seg et alias (sokkedukke), og flere av redigeringene vitner om at brukeren ikke bare vet hvordan wikipedia fungerer, men også har innsikt i hvordan man kan prøve å hisse opp folk med irriterende opptreden ved redigeringer, maler og kommunikasjonsmåte. Hva målet med denne opptredenen skal være, kan man bare spekulere om. Men resultatet har vært betydelig støy, også splid mellom erfarne brukere og mellom administratorer. Jeg er redd for at blokkeringen er for kort - håper den forlenges av andre. Ctande 8. mar 2009 kl. 01:47 (CET)

Dere kan rett og slett ikke drive på med å blokkere folk fordi det er tydelig at de har erfaring. Punktum. ImanI 9. mar 2009 kl. 14:57 (CET)
Kanskje «prøve å hisse opp folk med irriterende opptreden ved redigeringer ...» var noe mer presis beskrivelse av årsaken til blokkeringen i innlegget du svarer på. Men «prøve å hisse opp folk med irriterende opptreden ved redigeringer ...» er jo igrunnen en mulig tolkning på det du forsøker på her også. Haros 9. mar 2009 kl. 15:20 (CET)
Enig med ImanI her. Jeg har også gått gjennom bidragene fra denne brukeren, og med mindre det er ting jeg ikke kan se, skjønner jeg ikke på hvilket grunnlag denne brukeren skulle blokkeres. Alle redigeringer frem til saken med sykehusene virker på meg fornuftige. Også omdirigeringene som ble opprettet for forskjellige avdelinger av sykehuset virker fornuftige, skjønner ikke hvorfor de skulle slettes. Blir det ikke det samme som at Manchester United Football Club omdirigerer til Manchester United FC? Det eneste kritikkverdige jeg kan se er noen barnslige språkvask-merkelapper hvor han/hun heller kunne ha rettet feilene i artikkelen, men dette kom etter at omdirigeringene var blitt slettet 2 ganger. Jeg ser ikke bort fra at det kan være ting administratorer kan se, som ikke synes for meg, men ut i fra hva jeg kan se, var det en bruker som ville bidra positivt som Wikipedia nå har mistet. Wikijens 9. mar 2009 kl. 15:27 (CET)
Jeg har også gått gjennom brukerens redigeringer, og jeg finner heller ikke noe der som svarer til Ctandes beskrivelser av vedkommende. Heller ikke i brukerens redigeringskommentarer.
Når det gjelder andre eventuelle misstanker, for eksempel rundt brukerens identitet, så får man be om en checkuser. Det å blokkere ut fra en vag misstanke er ikke godt nok. (Og det er ellers ikke noe galt i det å ha flere brukerkontoer.)
Jeg ber derfor om at blokkeringen av brukeren blir opphevet.
Haros: Hvilken «irriterende» redigeringer? Det jeg kan se at brukeren har holdt på med er språkvask. Det burde ikke være irriterende. Nsaa sin påpekning av bruken av språkvask-malen (her) burde være rikelig med reaksjon på den delen av det brukeren kritiseres for.
Tanken om at enhver kritikk av en administrators handlinger beviser at man er «et troll som bare er ute etter å lage bråk» er forøvrig, i mine øyne, noe utslitt. ImanI 9. mar 2009 kl. 16:25 (CET)
Se hvem som har opprettet de siste 20 artiklene som han "redigerte" på rad og rekke med bla innliming av maler der det var kun EN ordelingsfeil osv. Brukeren er blokkert for forstyrring av Wikipedia, noe også andre kan bli om dette forsetter. Det er oppførselen etter at omdirigeringene ble slettet som er grunnlaget for blokkeringen. KEN 9. mar 2009 kl. 16:36 (CET)
Dette med unødvendige maler gjorde han så vidt jeg kan se 3 ganger før han gikk over til å rette på vanlig måte, legge til lenker osv. Jeg er enig i at disse malene var en tåpelig og irriternde reaksjon, men på samme måte som du (med rette) føler at han skulle "ta" deg ved å rette dine artikler for småfeil, skal du ikke se bort ifra at han følte det samme ved at hans (i sine øyne) fornuftige omdirigeringer hele tiden ble slettet. Jeg lurer for øvrig på om jeg også er inkludert i dine trusler om blokkering på grunn av at jeg er uenig med administratorene i denne saken. Wikijens 9. mar 2009 kl. 17:02 (CET)
Når enkelte brukere enhver mulig anledning til å klage på administratorer, uansett hva de gjør, så vil det i lengden oppfattes som forstyrrelse av WP, og kan resultere i blokkering. Vi er her for å jobbe og gjøre WP bedre, ikke for å lage kvalm og uro. Å være uenig med administratorer er en rett alle har, men når enkelte ALLTID er uenige, så må man trekke slutninger utifra det. KEN 9. mar 2009 kl. 17:12 (CET)
At Lastthey har gjort noen tåpelige redigeringer med språkvask-merking er rett, og tonen h*n brukte på KENs brukerside og den innledende tonen her i innlegget på Tinget er ikke akseptabel. Språkvask-merkingene kan like godt være et resultat av manglende erfaring, og ikke nødvendigvis pur ondskap. Om brukere kan redigere fra før, trenger ikke det bety en sokkedukke - brukeren kan ha jobbet uten en registrert bruker, både her og på andre wiki-prosjekter. Hadde vi kunnet bruke litt mer energi på fornuftig handlig (altså å gjøre noe med problemet, som for eksempel å følge Ninas forslag) tror jeg kanskje en del av dette hadde vært unngått. Sindre Skrede 9. mar 2009 kl. 17:04 (CET)
Og om jeg nå trakker i salaten og brukeren ER en sokkedukke, en rabiat forstyrrer og faktisk er ute etter å ødelegge artikler fra en bestemt bruker (KEN), ja - så har jeg tatt feil. Huffda. Sindre Skrede 9. mar 2009 kl. 17:07 (CET)
Ok. Er ikke uenig med KEN om at det noen ganger kan virke som enkelte kverulerer bare for å kverulere, men i den konkrete saken var jeg rett og slett uenig med konklusjonen flertallet av administratorene kom frem til angående denne brukeren, da hans redigeringer frem til konflikten var helt normale og fornuftige og flertallet av redigeringene etter, om enn med uedelt motiv, også var forbedringer. Da legger jeg saken død for mitt vedkommende. Wikijens 9. mar 2009 kl. 17:24 (CET)
Jeg ser KEN's poeng med at det ser ut til at brukeren bevisst redigerte i «hans» artikler.
Og jeg mener likevel man kunne komme langt med å ta slik språkvask med litt bedre humør. Jeg har selv opplevd lignende behandling fra erfarne brukere, og det går sjelden lang tid før vedkommende går trett dersom det ikke gis respons. Wikipedia blir uansett bedre underveis.
Når det gjelder tonen mellom de to så mener jeg begge sider opptrådte kritikkverdig.
Når det gjelder selve blokkeringen så skal andre løsninger forsøkes før en blokkering iverksettes.
Jeg er generelt kritisk til bruken av blokkering i slike tilfeller, noe det bør være rom for å være. Jeg har også sagt hva jeg mener om saken, noe det bør være rom for å gjøre. Det er gjort, og den kan legges død også fra min side. ImanI 9. mar 2009 kl. 23:08 (CET)

KEN, du kan ærlig talt ikke forvente deg noe mer enn motstand med en slik diskusjonsmetode. Tullete slettinger følgt opp med tullete oppfordringer om at brukeren skal finne noe annet enn Wikipedia? Og hva er løsningen på det hele: Jo, la oss blokkere ham, han vet for godt hva han gjør! Ctande, les diskusjonen en gang til og se hvem det er som burde blokkeres for forstyrring av Wikipedia og for å egge til diskusjon. Om brukeren er en tidligere wikipedianer, har vedkommende fortsatt rett til å kunne redigere under et annet navn. Han kan ikke blokkeres fordi han er erfaren ... eller skulle han gjort nybegynner-feil med vilje, for å være mer troverdig? Eivind (d) 9. mar 2009 kl. 23:19 (CET) (som ville skrevet det samme om han var administrator idag)

Eivind, og andre. KEN burde kunne vente seg noe annet enn å bli angrepet etter de diskusjonsteknikkene han har blitt utsatt for. Sjekk helheten i brukerens bidrag - og diskusjonene som ledet til denne på tinget før dere dømmer. Lasttheys første innlegg hos KEN avsluttes med ...Har du i det hele tatt kunnskap til å gjøre den beslutningen? Deretter, lenge før KEN kommer med tilsvar, gjør Lastthey denne redigeringen, og fjerner KENs velkomsthilsen. KEN svarer noen timer senere, og hans svar er tydeligvis ikke godt nok, det blir avfeid med Dette er ingen forklaring. Navnene er offisielle. Gi meg en begrunnelse. Nina kommer imellom med et godt forslag, både på KENs diskusjonsside og senere her, og blir ignorert. At KEN har gitt en forklaring, selv om Lastthey ikke er tilfreds med den, utelates i brukerens første innlegg her på tinget Bruker:KEN sletter disse omdirigeringene, og nekter å gi en forklaring på hvorfor han gjør dette. Kan noen vennligst stoppe ham?

Etter Nina og Sidhekins forsøk på løsning, går Lastthey videre med blant annet Kanskje man bør ha litt kunnskap før man går til et såvidt drastisk skritt som å slette. Og hvorfor i all verden kan man slette noe uten å gi en forklaring? Bør det ikke stilles et minimum av krav til oppførsel fra "administratorer"? og senere, etter Jeblads innlegg går det videre - ...Og den andre siden av saken er minst like viktig: bør man ikke kunne kreve et visst minimumsnivå av respons, saklighet, begrunnelse og oppførsel fra "administratorer"? Man møter en mye mer profesjonell holdning på SNL.no. Lastthey fikk, som tidligere sagt, en begrunnelse av KEN. At Lastthey ikke var fornøyd med den, er en annen ting. Det er mange forklaringer jeg ikke er fornøyd med, uten at jeg terper videre på det i det uendelige. At man møter en mer profesjonell holdning på SNL.no er godt mulig, det er som en unge som ikke får viljen sin, og sier at men alle andre får leke ute mye lengre enn jeg gjør. INGEN reagerer på denne tonen fra Lastthey, men angriper derimot KEN, KEN tilrettevises fra alle sider - mens Lastthey ikke får kommentarer for diskusjonsstilen. Jeg lurer på om noe svar ville vært utførlig nok for Lastthey.

Om dere ser på totaliteten av Lasttheys bidrag er det tydelig at dette er en bruker som er meget godt kjent på Wikipedia. Det er dessuten en som tydelig vet hvor viktig det er å balansere ut med gode bidrag. 48 redigeringer, og allerede greid å skape så mye krøll? Noorse 10. mar 2009 kl. 10:50 (CET)

Jeg hadde vel egentlig lagt saken død, men jeg skjønner ikke med min beste vilje hvordan dere kan konkludere med at denne brukeren var en bevisst vandal som bare var ute etter å lage konflikter. Jeg tror at dere ser spøkelser ved høylys dag. For meg virker det som en absurd konspirasjonsteori at noen oppretter en ny bruker, gjør endel normale redigeringer (ikke rettet mot noen bestemt brukers artikler), oppretter noen "tvilsomme" (fornuftige i mine øyne) omdirigeringer i håp om å få dem slettet, for å få et påskudd til å starte en vendetta mot bestemte brukere eller administratorer. Wikijens 10. mar 2009 kl. 11:11 (CET)
PS. Vil også legge til at min kritikk ikke var rettet mot KEN spesielt, og jeg valgte bevisst å ikke nevne bestemte brukere i min første kommentar i diskusjonen, da jeg skjønner at det er forstyrrende for en ellers dyktig bidragsyter at det foregår en persjondiskusjon på Tinget. Min kritikk var rettet mot det som virket som et samstemt administratorkollegiums avfeielse av den blokkerte brukeren som en vandal eller bevisst konfliktskaper, mens jeg slett ikke kom til denne konklusjonen ut fra de data som er tilgjengelige for meg. Wikijens 10. mar 2009 kl. 11:26 (CET)
Jeg er ikke admin lengre, og har tilgang til akkurat det samme som deg. Likevel kommer jeg til en helt annen konklusjon. Jeg kan forstå at det virker absurd, og likevel er det noe som har skjedd regelmessig i de årene jeg har holdt på med Wikipedia. Både her og på den nederlandske, for å nevne to. At brukere som liker konflikter sørger for å gjøre nok normale redigeringer, slik at de holder seg på grensen er likeens ikke uvanlig. Slike brukere finnes overalt, også her. Vendetta er nok ditt ord, men det var påfallende i mine øyne at brukeren etterhvert gikk etter og kontrollerte KENs artikler og merket dem med maler istedenfor å løse de relativt enkle tingene. For meg er totaliteten i dette det som er problemet.
Lastthey trenger ikke forklares hvordan maler virker, eller kan legges til i artiklene. Brukeren kjenner til {{tr}}, {{språkvask}}, hvilken rekkefølge kategorier skal ha i artiklene, vet at kategorier ikke skal brukes på undersider hos brukere osv osv. Når brukeren vet alt dette, virker en redigering som f.eks. denne der {{språkvask|ulovlig ord deling}} legges inn merkelig. Dette er et av flere eksempler. Her ble malen lagt inn, istedenfor at ett mellomrom ble fjernet. Sidhekin gikk senere inn og fjernet dette. En bruker som vet alt det jeg skisserte først, som deretter gjør dette kan vanskelig forsvare seg med at h*n ikke vet hvordan slike feil skal / kan rettes opp på wikipedia etter min mening. Noorse 10. mar 2009 kl. 11:52 (CET)
Støttes. Det kan virke som om vi går enkelte av de mange søte konspirasjonsteoretikerene en høy gang med forskjellige tolkninger av denne brukerens agenda. Blokkeringsgrunnlaget virker ganske tynt, og blokkeringstiden er lang. Jada, brukeren oppførte seg ikke godt, men det kan liksågodt være utløst av de noe avspiste kommentarene som ble presentert, enn en iboende trang til å lage kvalm. Det kan koke over for alle, og da er det ikke alltid like lett å se de konstruktive forslagene når adrenalinet får en til å se rødt. Gi brukeren en sjanse til, og om det da ikke bedrer seg, får brukeren ta konsekvensen av det.

Om dette virkelig ER en sokkedukke: finnes det ikke måter å sjekke IPen på? Sindre Skrede 10. mar 2009 kl. 11:37 (CET)

Noorse, jeg tok ikke Lasttheys redigeringer i forsvar, men ikke om jeg tar KEN og Ctandes aksjoner i forsvar heller. Jeg har bare erfaring med KEN og Ctande fra før, og uttrykte min skuffelse over at såpass erfarne administratorer ikke presterte bedre. Eivind (d) 10. mar 2009 kl. 12:13 (CET)

Jeg støtter Noorses oppsummering, her er det nok ikke snakk om noen fersk bruker, snarere noen som ønsket å bråke. Blokkeringsbegrunnelsen kunne nok vært formulert annerledes, men det endrer nok neppe særlig mye av det reelle grunnlaget. CU tror jeg ikke har noe for seg, det er nok en bruker som vet å unngå å bli sporet av dette verktøyet. Spesielt bør en være klar over at det ligger noen begrensinger i dette verktøyet som gjør det svært lett å unngå sporing om en vet hva en gjør. I tillegg tror jeg det er bortkastet tid. Nei la dette ligge og bruk heller tiden på noe fornuftig. — Jeblad 10. mar 2009 kl. 12:32 (CET)
Normalt foretrekker jeg å holde meg langt unna slike diskusjoner, men noe lokker meg utpå. Såvidt jeg kan se begynte Lasttheys merkelige redigeringer først etter at KEN slettet vedkommendes helt legitime omdirigeringer, en sak ingen av partene håndterte særlig diplomatisk. At Lastthey er en konto opprettet for å gå etter administratorer eller lage uro virker dermed absurd for meg. Det finnes langt mer effektive metoder å hisse opp stemningen på enn å lage omdirigeringer fra offisielle navn (jeg kan ikke se at noen har bestridt at de er det, så jeg antar det er sant). Spørsmålet mitt er, ble Lastthey blokkert for uanstendig språkbruk i slettediskusjon og påfølgende lite konstruktive redigeringer, eller fordi noen magefølelse sa «sokkedukke»? Førstnevnte er forståelig, men for sistnevnte har vi vel mer pålitelige verktøy? Det finnes mange gode grunner til at en person kan vite hvordan man redigerer på Wikipedia. Ellers ser jeg ikke hvordan en navigasjonsboks skulle kunne være en alternativ løsning til omdirigeringer. De har da overhodet ikke samme funksjon. Ters 10. mar 2009 kl. 12:36 (CET)
Jeg er helt enig i Ters' oppsummering. Angående omdirigeringene har jeg heller ikke sett at noen i ettertid har bestridt at de var legitime, og de er så vidt jeg kan se blitt stående etter at de ble opprettet for tredje gang. Til Noorse: Jeg er heller ikke i tvil om at disse språkvask-malene ble satt for å provosere og har heller ikke forsøkt å unnskylde dette, men jeg mener at Nsaas håndtering av saken var den absolutt beste. Han påpekte på brukerens diskusjonside at det er mye bedre å rette småfeil enn å sette på en slik mal, og selvom dette burde være opplagt (og helt sikkert var det) for brukeren, gjør en slik enkel oppfordring det umulig for brukeren å fortsette med dette uten å gjøre det åpenbart at det er for å provosere. Hvis han da fortsatte med å sette slike maler, ville det være naturlig med andre reaksjoner. Hva angår det å rette bestemte brukeres artikler for å få ut sinne, synes jeg faktisk ikke det er en spesielt dårlig løsning, så lenge disse rettelsene er fornuftige, hvilket de i dette tilfellet var (med unntak av malene). Det finnes langt verre reakjsoner, som for eksempel å bruke en masse tid og krefter på diskusjon, som vi gjør nå :-) Wikijens 10. mar 2009 kl. 13:22 (CET)

Innspill om begrunnelsen som ble gitt for slettingen av omdirigeringene:
KEN gav begrunnelsen «Jeg slettet de fordi de var unødvendige.» Brukerens svar var at «Dette er ingen forklaring. Navnene er offisielle. Gi meg en begrunnelse.»
Etter min mening har brukeren rett i at det ikke er gitt en begrunnelse (samtidig som jeg mener h*n burde fått en advarsel for tonen h*n brukte.)
En begrunnelse bør lyde: «Omdirigeringene var overflødige fordi [hva som gjorde omdirigeringene overflødig], og de ble derfor slettet.»
Kanskje det å gi en skikkelig begrunnelse i seg selv hadde vært nok til å holde diskusjonen på et saklig nivå? ImanI 10. mar 2009 kl. 17:40 (CET)
ps. Heller ikke fra meg er dette ment som et angrep på KEN. Jeg har full respekt for ham og det arbeid han gjør for Wikipedia. Det jeg kritiserer her er denne saken som et symptom på en generell ukultur blant administratorene mht oppførsel og bruk av maktmidler, og jeg mener ikke det kan lastes KEN at det er vanlig for administratorer å kunne opptre på denne måten. Jeg vil legge til at jeg ser tegn til at en holdningsendring fra kollegiet er ved å skje, bla i denne saken, og at dette blir verdsatt. Jeg er overbevist om at det også vil bli langt lettere å luke ut troll dersom kravene til administratorers oppførsel og bruk av maktmidler blir skjerpet. Som kjent sprekker troll når de kommer ut i lyset...

Såvidt jeg kan se utav diskusjonen som gikk på adminlista så er nokså mange enige i at dette må være en bruker som har uvanlig mye kunnskap om Wikipedia, og at det ikke er særlig sannsynlig at det var en reell nybegynner. Det er også en viss enighet om at tonen var noe for skarp. Når en del later til å tro at reaksjonen ikke hadde noe fundament hos andre administratorer så er nok ikke det helt korrekt. Første bekymringsmelding på adminlista kom da også relativt tidlig, faktisk sendt av KEN, så det var flere som så utviklingen. — Jeblad 10. mar 2009 kl. 19:49 (CET)

Forsøk på å imøtekomme bruker Lastthey med en seriøs holdning lik den man antagelig finner på SNL, et forsøk på å roe gemyttene, og et forslag til løsning som Nina allerede har fremsatt, men som det ikke har blitt gjort noe med[rediger kilde]

@Lastthey: Vi har en mal som ligger her: Mal:Norske offentlige sykehus - den inkluderer de sykehusavdelingene du nevner og ville lage omdirigeringer til. Det går også an å lage sin egen mal kun for Oslo universitetssykehus, og jeg har begynt på en mal her: Mal:Oslo universitetssykehus Jeg har dog ikke de nødvendige kunnskapene om de forskjellige avdelingene, så det er fint om du kan fylle inn og se at det er rett. Deretter plasseres malen på de nødvendige sidene, ved å skrive {{Oslo universitetssykehus}} nederst på siden.

Uten å dolke noen i ryggen mener jeg at vi kan beholde/opprette omdirigeringene, de koster oss ingenting og er de offisielle navnene på avdelingene.

Blokkering av brukeren er kanhende rett, men noen ganger tror jeg vi hadde kommet litt lengre på vei med å være hakket mer imøtekommende, og bruke noen ekstra sekunder av vår ekstremt dyrebare tid. Om en merker at blodet koker kan man la være med å skrive et innlegg, og gjøre noe annet. (Kanskje hadde vi da også unngått en del av sokkedukkene, grunnlaget for deres eksistens hadde forsvunnet.) Som det står på en brukerside: Alle andre er idioter, men det er du også. Sindre Skrede 8. mar 2009 kl. 09:45 (CET)

Endre navn på stubber til spirer[rediger kilde]

stubbe i vekst

Som våre flinke nynorske naboer har gjort, så foreslår jeg at vi bytter navn på alle våre korte artikler fra stubb til spirer i maler og kategorier. Stubber er egentlig noe lite som er i veien for å gjøre noe fornuftig, mens spirer er begynnelsen på noe som kan bli ganske stort. Noen tanker? Laaknor 6. mar 2009 kl. 13:01 (CET)

Dette er også en av de diskusjonene som vi har hatt veldig mange ganger. Selv mener jeg at dette er noe som er utgått på dato og at vi eventuelt kan merke dem med korte artikler om det er ønskelig for katalogisering. En annen måte er usynlige kategorier som ikke brukerne ser. Jeg tror ikke at denne merkingen får nye bidragsytere til å skrive noe som jeg kan anta var intensjonen med dem i utgangspunktet. Slik det er nå så viser vi bare til at det er en feil med artikkelen og dette er den oppfatningen utenomverden har av denne merkingen. Nina 6. mar 2009 kl. 13:41 (CET)
Ikke første gangen dette er diskutert, og diskusjonen er gjentatt… — Jeblad 6. mar 2009 kl. 13:49 (CET)
«Spirende» er langt mer lovende enn «stubbete».  :) Men det er ikke viktig, og når jeg ser at det har blitt stemt over det, så tror jeg det skal dugelige argumenter til før det er verdt å gjøre noe i det. — the Sidhekin (d) 6. mar 2009 kl. 14:01 (CET)
Det at noe ble bestemt ved stemming i 2006 (en wikievighet siden) gjør ikke at ikke diskusjonen kan tas opp på nytt, særlig siden det bare var simpelt flertall (28-23) for å beholde stubb. Jeg synes også «spire» er mer sakssvarende. Når det er sagt: enig med Sidhekin i at dette ikke er viktig, og jeg vil ikke presse på for forandring. Finn Rindahl disk. 6. mar 2009 kl. 14:34 (CET)
Om det heter stubb eller spire spiller ingen rolle. Håper dette bare kan legges dødt med en gang, så kan vi heller bruke bruke kreftene på å skrive artikler. Grrahnbahr 6. mar 2009 kl. 17:39 (CET)
Min erfaring fra hagen var at det var ikke så enkelt å bli kvitt trær og la stubben stå igjen. Mange tresorter lager et utall rotskudd for å ta vare på livskraften. Jeg var av dem som ergret meg over stubbtittelen - helt til jeg husket hvor mange hasselbusker det kunne komme opp fra en liten spire som ble gjort til stubb. Mimrehilsen: Bjørn som tegner 7. mar 2009 kl. 18:01 (CET)
Hvorfor alt snakk om trestubber - hva med en visestubb? Den kan vokse, den. Daw 8. mar 2009 kl. 01:03 (CET)
Enig med Daw, bare at jeg tenkte på veistubber, som er like så nyttig for de som bor i den som alle andre veier, og kanskje vel så koselige. Spire antyder vekst, noe som ikke stemmer for de fleste stubbene på min overvåkningsliste, bortsett fra kanskje interwiki-listene. Man kan eventuelt bare la være å kalle korte, men meningsfylte (ikke substubb) artikler noe spesielt i det hele tatt. Folk ser at den er kort. Hvis det har noen effekt, kan man ha en mer generell mal som oppfordrer folk til å bidra med det som mangler, uten å ha noen assosiasjoner til at det er størrelsen på artikkelen som er problemet. Denne kan dermed også brukes også på store artikler som mangler noe vesentlig. Kanskje med en mulighet til å spesifisere hva som mangler. Så kan substubbene overta stubbnavnet. Ters 11. mar 2009 kl. 10:32 (CET)

Det är en vacker tanke att riktigt korta artiklar skulle börja gro, växa, spira av sig själva. Men om så vore fallet skulle vi bara behöva vatten och solsken och problemet skulle lösa sig självt. Detta stämmer inte med erfarenheten. Att dessa korta artiklar behöver ett namn beror på att de fortsätter att vara korta i flera år och som läsare irriterar man sig på detta. För att få rätsida på problemet behöver man aktivt gå in och rensa/rydde, slå samman eller utöka/förbättra dem. Detta kräver en stor ansträngning, men att skapa nya stubbar (nya problem) kräver sällan någon ansträngning och de som gör det är sällan intresserade av att anstränga sig. --LA2 9. mar 2009 kl. 17:25 (CET)

Jeg synes bildet med skjeggstubb er ganske bra, jeg. Ctande 9. mar 2009 kl. 21:36 (CET)

Jeg er enig med Laaknor i at spire høres bedre ut, men jeg holder også med Nina i at stubbmerking er unødvendig, og at korte artikler heller burde merkes med usynlige kategorier. Haakon K 11. mar 2009 kl. 07:55 (CET)

Wikipedia, offentlige midler og NSD[rediger kilde]

Som kjent drives Wikipedia i Norge (bokmå/riksmål, nynorsk, samisk, tamil, urdu, polsk osv) kun av frivillige bidragsytere, men er samtidig blant de nettsteder som brukes mest. Paradoksalt nok har den norske staten svært store tilgjengelige midler og velger i stedet å støtte en helkommersiell, reklamefinansiert konkurrent, SNL.

Som et siste av mange eksempler på hvordan det offentlige prioriter alt annnet enn Wikipedi er de 46 millioner som har gått til Norsk senter for demokratistøtte, en bruk av penger som kritiseres sterkt av avisen Dagens Næringsliv. Så hva har det med Wikipedia å gjøre? En krone er en krone om den går hit eller dit, og spissformulert mener jeg det er åpenbart at man ville fått mer demokratiutvikling for pengene om de 46 millionene i stedet hadde gått til Wikipedia, både nasjonalt og internasjonalt.

Men har ikke staten nå fått en god start ved 3+ millioner til SNL? Nei, fordi penger til SNL er penger brukt i Norge for nordmenn, mens tilsvarende penger kan og vil tilflyte hele Wikipediasystemet. Om det bevilges midler til Wikimedia Norge og disse pengene går til å kurse nye bidragsytere, så kan det blant disse f.eks være asylsøkere fra diktaturstater - og disse kan da få en «flying start» på å skrive balanserte og informative artikler på sitt eget språk, som innbyggerne i nevnte land kan lese.

Hva kan vi så gjøre med dette, dvs hva kan vi gjøre for å få øynene opp for politikere og andre at Wikipedia gjør et viktig arbeide som bør anerkjennes og brukes? Vi bør bruke de mulighetene vi har for å påvirke alle vi kan, både politikere og andre - hver og en som ønsker å bidra til å spre fri kunnskap kan og bør bidra til dette. Ulf Larsen 10. mar 2009 kl. 11:53 (CET)

Det finns offentlig statistik på att Wikipedias artikel om Marie Curie i löpet av februari 2009 hade 1274 visningar (page views) på bokmål och 86 visningar på nynorsk. Artikeln om Murmansk visades 747 gånger på bokmål och 53 gånger på nynorsk. En mer aktuell artikel som Barack Obama visades 9867 gånger på bokmål och 452 gånger på nynorsk. Men hur många läsare har snl.no? --LA2 12. mar 2009 kl. 01:45 (CET)

Bruk av WebCitation og lignende nettsteder[rediger kilde]

Hvordan skal vi løse problemet med sitering av websider? Vi har antakelig lov til å bruke WebCitation som et sikkerhetsnett i tilfelle nettsider forsvinner, men vi har nok ikke lov å bruke de som primært lenkemål slik som på Erik Schjenken. Langtidslagring av nettsider representerer mangfoldiggjøring og er nokså problematisk. Kortversjonen er at vi har lov å gjøre dette en tid, deretter er det mer åpent hva vi har lov til. Da mener noen at vi har lov så lenge vi bruker stoffet innen rammene av sitering, mens andre (MBL) mener dette er avtaleregulert for artikler fra norske aviser. For aviser kan vi imidlertid få til noe i samarbeid med offisielle aktører, men det har vært en del diskusjon om vi skal gjøre dette. Klarering av artikler fra aviser er under Mediebedriftenes Klareringstjeneste[1]Jeblad 8. mar 2009 kl. 13:03 (CET)

Enig i at man ikke bare kan oppgi webcitation. Den opprinnelige URL-en bør stå under URL=-parameteren. jeg ser dog ingen problem med å bruke slike lenker. Både archive.org og webcitation.org indekserer kun sider man får lov til fra nettstedet som har publisert aktuell side. nsaa (disk) 8. mar 2009 kl. 14:31 (CET)
Indeksering og arkivering er to forskjellige ting. Mange viser til robots.txt som alibi for å gjøre arkivering, men denne gir tilgang for roboter til å gjøre indeksering og ikke arkivering. Langtidsarkivering er noe helt annet og mange forlag motsetter seg slikt og forlanger stoff fjernet fra arkiver som ikke har tegnet avtale med dem. Mediebedriftenes Klareringstjeneste opererer med 9 måneder etter at en artikkel er tatt av nettet, da skal den fjernes fra søkemotorer. Hvis ikke oppfattes det som arkivering.
Vi har antakelig full anledning til å gjøre egen arkivering for å dokumentere våre kilder. Vi har kanskje lov til å lenke til slikt arkivert materiale der vi siterer dette og det ikke lengre er tilgjengelig andre steder. Hvis stoffet er tilgjengelig andre steder og vi lenker til stoffet i strid med verkseiers rettigheter til økonomisk utnyttelse av materialet, så har vi høyst sannsynlig ikke lov til dette hvis materialet som gjøres tilgjengelig er mer enn det som er nødvendig for sitering. Antakelig er en kontroll av referer tilstrekkelig for å kunne hevde at stoffet kun er tilgjengelig for eget dokumentasjonsformål, det vil si at vi bruker tilgangskontroll. Antakelig må vi også sikre at det arkiverte stoffet ikke kan brukes kommersielt. Det kinkige er at artikler kan bli borte fra nettet samtidig som de fortsetter å være tilgjengelig fra kommersielle arkivtjenester. — Jeblad 8. mar 2009 kl. 16:35 (CET)
Det er forøvrig et arbeid i gang ved UiB som kan gi svar på noen spørsmål rundt sitatrett og klareringskultur, Dokumentarfilm og opphavsrett. — Jeblad 8. mar 2009 kl. 19:25 (CET)
Har noen faktisk protestert på bruk av Webcitation? Det er jo et stort problem at nettsider som lenkes til som kildereferanser, så forsvinner (eller URLen endres slik at lenken ikke lenger virker). Ofte er årsaken til dette slurv fra nettaviser eller andre publikasjoners side i forbindelse med overgang til nytt publiseringssystem e.l, ikke at de ikke lenger ønsker at siden blir lenket til. Konsekvent bruk av Webcitation ville gjøre Wikipedia mer brukervennlig. Vedr. opphavsrett: Det vil jo uansett bare være snakk om at en mikroskopisk andel av en nettavis' arkiv vil ligge på Webcitation, som dessuten er en ikke-kommersiell tjeneste. I uhyre få tilfeller kunne man få konflikter som skyldes at en artikkel må fjernes av rettslige grunner, men det fikk man da finne en løsning på. Den viktigste bekymringen måtte være at Webcitation mistet sin finansiering og opphørte - men da kunne vel Wikimedia drive den videre? oaø 9. mar 2009 kl. 09:48 (CET)
En del nettaviser er fjernet fra arkivtjenester slik som Internet Archive (Wayback Machine). I og med at denne arkivtjenesten bruker robots.txt for å ekskludere arkivering så kan det være litt trøblete å påvise hvorfor en del nettsteder ikke arkiveres, er det på grunn av krav fra avisen eller på grunn av generell ekskludering av nettstedet? [2]
WebCitation virker det som bruker samme teknologi som Intermedium brukte, nemlig en proxy som «fryses» etter at artikkelen er lastet inn. Tidligere ble det litt løst antatt at dette ikke medførte opphavsrettsproblemer, det var jo slik nettet fungerte, innholdet i proxyen ble bare ikke slettet. Såvidt jeg har forstått så opereres det med en lengste tid som innhold kan leve i slike proxyer før det er å regne som arkivert. Intermedium har da også tegnet avtale med Klareringstjenesten, og jeg tror dette gjelder dette forholdet.[3]
Jeg mener at det å påvise hvor en artikkel lever videre er viktig. Om dette skjer i et kommersielt arkiv, hos oss eller hos en annen arkiveringstjeneste er for oss uinteressant, det viktige er at vi fortsatt kan verifisere vårt innhold. For å ta et eksempel; flere kritiske artikler om en velkjent organisasjon er forsvunnet fra nettet, noen av disse eksisterte kun på organisasjonens egne sider. Ønsker en hvitvasking av eget omdømme er det nok litt vanskelig å la slike artikler bestå på eget nettsted, og da bør vi sikre at vi kan bruke arkiverte kopier.
En tanke jeg har gjort meg er at arkivering for å understøtte referanser kanskje kan aksepteres hvis arkiveringen er slik at den arkiverte kopien ikke utfordrer rettighetshavers rettigheter til økonomisk utnyttelse av verket. Kanskje kan en tenke seg at en arkivert kopi er en dokumentasjon av referansen, en slags sikkerhetskopi i tilfelle noen fjerner en nettside for derved å åpne for å kunne saksøke oss. Er det noen på Infomedia som har tenkt noe rundt dette? Kanskje Larsen? — Jeblad 10. mar 2009 kl. 00:33 (CET)
Akkurat: Jeg mener at arkivering a la Webcitation for å understøtte referanser må kunne aksepteres når slik arkivering ikke utfordrer økonomisk utnyttelse av verket. Det hadde vært interessant å høre synspunkter fra både bibliotekarer, medieforskere og opphavsrettsjurister på dette (vet ikke konkret om noen på Infomedia nå). oaø 10. mar 2009 kl. 09:35 (CET)
En første tilnærming for å fange opp referanser som forsvinner kan muligens være å legge på en lenke til WayBack Machine. Denne har i svært mange tilfeller kopier av aktuelle sider. En slik lenke bør være akseptabel i referanseseksjonen, men er vel mer problematisk under «eksterne lenker». — Jeblad 10. mar 2009 kl. 12:08 (CET)
Som en foreløpig løsning for å forenkle arbeidet med å reetablere lenker til forsvunnede referanser har jeg snekra sammen en tilleggsfunksjon. Denne slås på under «Tilleggsfunksjoner» og «Søkeverktøy» på siden Spesial:Innstillinger. Det vil da dukke opp en ekstra lenke [WB] etter hver ekstern lenke i referanseseksjonen. Egentlig er dette noe som burde slås på når referanser forsvinner, men det finnes ingen god måte å gjøre dette. — Jeblad 11. mar 2009 kl. 04:33 (CET)
Flott med lenke til WB! Ellers sier webcitation følgende «Caching and archiving webpages is widely done (e.g. by Google, Internet Archive etc.), and is not considered a copyright infringement, as long as the copyright owner has the ability to remove the archived material and to opt out. WebCite® honors robot exclusion standards, as well as no-cache and no-archive tags. Please contact us if you are the copyright owner of an archived webpage which you want to have removed.» [4]. I.e. så lenge nettstedet følger robot.txt-anbefalingene blir de ikke arkivert når de setter «no-archive tag»-en. Altså bør det være null problem for oss å benytte denne tjenesten. Det er faktisk mye mer korrekt (særlig på søkeresultat o.a., se de første referansene i Ambulansesaken (2007) som viser til søk i Sesam). nsaa (disk) 11. mar 2009 kl. 22:01 (CET)
Først, å bruke resultat fra søkemotorer som referanser virker for meg som en uheldig praksis. Et slikt resultat vil endre seg over tid og kan dermed ikke brukes som en faktaopplysning på noe utover at «dette er søket og det har ett eller annet resultat».
Dernest så er det ikke nødvendigvis slik at noen kan hevde at «jeg kopierte ditt opphavsrettslig beskyttede materiale og det er ditt ansvar å rydde opp hos meg» og så skal dette holde i retten. Spesielt er WebCitations påstand om at caching ikke kan bryte med opphavsretten problematisk. Grunnen er at caching skjer med en tidsfrist og brytes denne så begås det et opphavsrettsbrudd. Det er ikke caching som er problematisk, men omfanget av dette. Det er grunnen til at flere aktører sier at «vi bruker tidsfristen pluss et gitt antall dager». Jeg har hørt litt forskjellige tall for Klareringstjenesten, noen sier 90 dager mens andre sier 9 måneder. Går en utover dette så mener de det er et opphavsrettsbrudd.
Til sist, det finnes en del attributter for dokumenter som brukes av enkelte og som er mer eller mindre støttet av de forskjellige søke- og arkivtjenestene. Bare noindex og nofollow er etablert som standarder, og selv de er bare delvis støttet. At WebCitation mener at det å bruke ustandard attributter gjør de lovlige er interessant, men det er nok ingen holdbar løsning for oss.
Jeg har ramlet ned på at vi må kunne vise til noen form for lovverk skal vi ha lov til å gjøre dette i stor skala, og da er retten til å sitere andre verk essensielt. Problemet er når vi bruker arkivtjenester i strid med verkseiers mulighet til økonomisk utnyttelse av verket. Typisk ved at en vi lenker til en arkivert versjon av en side fra en nettavis, mens samme nettavis selger tilgang til de samme arkiverte artiklene. Jeg tror vi kan dekke oss bak at vi hindrer søkemotorer å følge lenker ved å legge de til via scripting, og at vi kun bruker arkivtjenester for å sikre vår egen bruk av referanser. — Jeblad 12. mar 2009 kl. 00:12 (CET) (La til nofollow i tillegg på de genererte lenkene så de ikke skal representere noen reell konkurranse for verkseier)

Hvordan skal vi forholde oss til dette? [5] Nina 12. mar 2009 kl. 17:12 (CET)

VG nett har en litt mer ullen variant: «Uten særskilt avtale direkte med VG Nett eller med Mediebedriftenes Klareringstjeneste er enhver kopiering, lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov.»[6] Spørsmålet er om en lenke til VG nett kan kalles «tilgjengeliggjøring». Mvh Mollerup 12. mar 2009 kl. 18:22 (CET)
Olav Torvund er ganske klar i denne saken:
SitatFor egen del har jeg særlig hatt fokus på at adgangen til å lenke skal være fri, og at den etter dagens opphavsrett er fri.Sitat
Jeg lenker, altså er jeg. Dansk lenkemanifest
Nina 12. mar 2009 kl. 19:27 (CET)
Takk til Nina for morsom link http://onlinejournalismblog.com/2009/03/11/newspapers-dont-link/ over. Dette ser ut til å være skrevet av noen som ikke helt har forstått grunnleggende egenskaper ved Internett. Jeg sjekket såvidt på en-wiki, og der har man et sted mellom 12 000 [7] og 15 000 lenker til webcitation.org. Hadde denne tjenesten vært et problem hadde nok WF satt foten ned for bruk. På en-wiki oppfordres det også til bruk en:Wikipedia:Citing_sources/example_style, en:Template:Cite_web#Optional_parameters, en:Wikipedia:Citing_sources#Preventing_dead_links og «Anticipating the possibility of future alteration or deletion, archive URL information can thus be added pre-emptively, at the time of reference's initial inclusion and ahead of any potential issues with the original link.»en:Wikipedia:Citing_sources/Further_considerations#Pre-emptive_archiving. nsaa (disk) 12. mar 2009 kl. 20:41 (CET)
Det er en del som skiller mellom vennlig og fiendtlig lenking på nettet. Det blir også skilt mellom lovlig og ulovlig lenking og mellom lenking som forventet bruk av en ressurs. Vennlig og lovlig lenking er det en kan forvente når noe er publisert, mens kopiering ikke er slik bruk. Jeg tror vi kan komme unna med å arkivere kopier når det er referansemateriale, men ikke når det kun er «eksterne lenker». I tillegg bør det da være automatikk knyttet til at ressursen forsvinner og slik at det er aktivitet på en amerikansk server. Det vil si at arkiveringen støtter seg på fair use. (Her er det verd å merke seg at skribenten ikke blir ansvarlig om lenkingen skapes av en automatisk underliggende mekanisme utenfor dennes kontroll. Dette er for å unngå at automatiske lenker i epostklienter skaper ansvar for brukeren.)
Foundation har en policy på å overlate mest mulig av regler og håndtering av disse til nettsamfunnene for å unngå å bli oppfattet som en redaktør. Dette igjen har med at de ønsker å være en ISP for å få beskyttelsen som ligger i dette. Dermed er det vi som må definere hvordan vi vil forholde oss til slik lenking og de vil kun komme på banen om de får en skriftlig klage. Fordi Foundation i tillegg kan vise til fair use så er nok ikke de særlig utsatt, i tillegg til at det ikke er de som arkiverer sidene per i dag. — Jeblad 13. mar 2009 kl. 10:59 (CET)

Litt vandalismerelatert statistikk[rediger kilde]

Etter å ha fått tilgang til den nye toolserveren fikk jeg mulighet til å leke litt med litt større datasett. I den forbindelsen har jeg skrevet et lite script som sjekker igjennom alle artikler og alle revisjoner av disse for å se etter typisk «dum» vandalisme som kan være interessant å se på i forbindelse med et regelsett for misbruksfilteret. Resultatet kan dere se på Wikipedia:Misbruksfilter/Sjekk av datasett fra 8. januar 2009 og et lite sammendrag av ytterpunktene er som følger:

  • [Fjernet sammendraget da det er oppdaget noen feil i scriptet som gjør noen av disse tallen uriktige] Stigmj 13. mar 2009 kl. 10:13 (CET)

Stigmj 12. mar 2009 kl. 22:47 (CET)

Tror det er sider som blir utsatt for en aksjon flere ganger fra samme aktør som er mest aktuelle, eller repetert vandalisme. Dernest er det totalt antall slike aksjoner. Tallene må også normaliseres til hva de representerer i antall per dag. — Jeblad 13. mar 2009 kl. 03:29 (CET)
Artikkelen om finskekrigen ble utsatt for [vandalismem], en relativt stor mengde tekst erstattet med hei og det av en bruker som ikke var logget inn, burde vel være mulighet for å lage automatiske regler for såpass grove/klare tilfeller? Ulf Larsen 13. mar 2009 kl. 04:55 (CET)
En av de foreslåtte reglene tar for seg fjerning av store mengder tekst av ferske brukere, så ja, dette kunne blitt automatisk reagert på i en eller annen form av et filter. Stigmj 13. mar 2009 kl. 10:13 (CET)
Det er kjent noen eksempler hvor stoff er fjernet fra fagartikler av «tungvektere» innen de respektive fagene. Bakgrunnen er at stoffet er feil av en eller annen grunn. Det kan virke som om det er vanskelig eller umulig å skille mellom sletting fordi noe er feil og sletting som vandalisme. Ofte er vedkommende anonym i begge tilfeller og indikasjoner på at slettingen er riktig kan være tidligere aktivitet på andre artikler. Dermed blir det svært vanskelig å lage enkle regler for dette. — Jeblad 13. mar 2009 kl. 10:33 (CET)
At noe er vanskelig betyr ikke at det er umulig. Ved å prøve å finne konstruktive forslag og løsninger så kan det hende vi kommer til noe som faktisk kan fungere. For videre diskusjon rundt dette, inviterer jeg til å benytte Wikipedia:Misbruksfilter og de tilhørende diskusjonssidene. Stigmj 13. mar 2009 kl. 10:55 (CET)
Jeg har funnet et par bugs i scriptet og har lagt til output til en database slik at det er mulig å gjøre mer prosessering på disse resultatene i etterkant. Ny kjøring er satt i gang, som vil ta rundt 7 timer. Stigmj 13. mar 2009 kl. 10:13 (CET)

Wikipedia:Årets hvem 1987–[rediger kilde]

Hei. Jeg lurer på om det er noen som har / kan få tilgang til Hvem Hva Hvor 2008, slik at vi kan få lagt artiklene inn på en liste som den i overskriften. Jeg synes dette er et veldig greit utgangspunkt for både kvalitetssjekk av de artiklene som allerede finnes og opprettelse av resten. Grunnen til at jeg spør, er at mitt bibliotek av en eller annen grunn ikke hadde 2008-utgaven, men de hadde 2009. Den kan hentes inn fra nn:Brukar:Eirik/HHH/2009. --EIRIK\diskusjon 9. mar 2009 kl. 16:58 (CET)

Done. Skal se om jeg senere kan flette det inn i Wikipedia:Årets hvem – oversiktJeblad 10. mar 2009 kl. 01:26 (CET)
I vår oversikt mangler flere årganger, bl.a. 2004, 2002, 1994, 1991. Dersom noen har tilgang til årgangene som mangler oppfordres de til å komplettere oversikten. —Helland 14. mar 2009 kl. 14:04 (CET)

Statistikk for nye artikler[rediger kilde]

Antall nye artikler hver dag.
Perioden 11. februar til 10. mars.


Antall nye artikler hver uke.
Perioden uke 43 til uke 10.

Hentet ut artikler for omtrent en måned for å se hvordan utviklingen har vært i det siste. En dato som er verd å merke seg er 24. februar, og denne dagen og de påfølgende har vi 147, 81, 104 og 89 nye artikler. Den 24. februar var en tirsdag så tallene disse dagene var lave, dermed kan det se ut som om vi fikk et fall men legg også merke til at vi svinger såvidt mye i dagsproduksjon at dette like gjerne kan være tilfeldige variasjoner. Vi har meget markante variasjoner i produksjonen gjennom en uke. Deretter er vi tilbake på mer normale tall fra 1. mars med 129 og 114. Det som så er litt spesielt er igangsettingen av konkurransen som en skulle tro skiftet skriveaktiviteten over fra nyskriving og til oppgradering av stubber. Ser en på tallene så stabiliseres antall nyskrevne artikler. Dette kan være tilfeldig, men det kan også være et uttrykk for at et bestemt segment av brukere som skriver på innskytelse har beveget seg over til å skrive på stubber. Dermed har tilveksten av nye artikler blitt mer stabil. Forrige års tall fra februar var 163 artikler hver dag, og for mars var vi på 142 artikler hver dag. Dette er vesentlig høyere enn tallene for i år. I november hadde vi derimot i snitt 260 artikler daglig så vi svinger nokså mye. — Jeblad 11. mar 2009 kl. 16:23 (CET) (La til ukestall. De starter med andre uka av konkurransen.)

Det ser uansett ut til at antall nye artikler vokser raskere hos no:wiki enn for svensk og for finsk. Grrahnbahr 11. mar 2009 kl. 17:31 (CET)
Tror ikke vi vokser fortere enn svensk nå. Har fulgt litt med på dem, de passerte 300.000 litt før vi nådde 200.000, så alt ialt har vi vokst raskere fordi vi nå har lagt til 10.000 mens de "bare" har lagt til 9.000. Men det var tidlig i året at vi vokste raskere enn dem, den siste tiden tror jeg de har vokst litt raskere enn oss. Det "skal" de strengt tatt også gjøre, for m,ed flere brukere og artikler bør de også ha nominelt raskere vekst. Så vi kan være godt fornøyd. Bjoertvedt 11. mar 2009 kl. 18:42 (CET)
Over de siste 36 døgnene (fra 2. februar) har norsk, finsk og svensk fått nesten like mange nye artikler - no (3967), fi (3659), sv (3567), altså ca. 100 per døgn. Guaca 12. mar 2009 kl. 14:54 (CET)
En grei måte å se hvor fort vi vokser er å beregne midlere ukesvekst over en litt lengre periode. Antakelig bør en da se på en periode på et par måneder og justert til et helt antall uker. Tallene en kommer opp med kan likevel bli feil fordi vi har forskjellige fridager og forskjellig måte å organisere skoleåret og lignende. For eksempel har vi akkurat nå laveste artikkelproduksjon på lang tid, selv om vi over tid har hatt en veldig høy produksjon. Vi burde egentlig se på den totale teksttilveksten i basen, eller tilsvarende mål, men dette er måltall som ikke er like lett tilgjengelig.
Tilveksten for en wiki er gitt som en funksjon av blant annet alderen til prosjektet, antall artikler i wikien, språkets størrelse, andel som bruker internett, trykket fra nyhetsmedier og hvor utbredt sosiale medier er i befolkningen. I sum vil en da kunne si nokså mye om hvordan prosjektet utvikler seg. Likevel er det nok noe som er vanskelig å estimere; ildsjeler som kan dra et prosjekt opp og frem. Svenskene har flere brukere av språket og antall artikler er noe større, mens vi har en større andel som bruker internett og mye større aksept for sosiale medier. De har også kanibalisert et eldre oppslagsverk som nok har økt størrelsen mer enn det som skulle komme av naturlig vekst. Kanskje mer interessant enn svenskene er danskene. Språket har mange brukere, men prosjektet vokser langsomt. I og med at dansk Wikipedia har fått en stor konkurrent så skal det bli interessant å se hva som skjer videre. Det sies at konkurrenten sliter en del med kvaliteten, så kanskje er ikke utfallet gitt. — Jeblad 11. mar 2009 kl. 21:34 (CET)
Er det viktig? Er det et relevant mål for kvalitet? Og hører ikke denne diskusjonen hjemme på Wikipedia-diskusjon:Statistikk? For å sitere Jeblads diskusjonsside: "Vennligst svar på opprinnelig side for temaet og unngå å spre diskusjoner." Bep 12. mar 2009 kl. 01:04 (CET)
Noen ganger er det lurt å samtale om statistikk på Tinget. I dette tilfellet springer det ut av en samtale jeg la opp til i forbindelse med «Løft stubbene», men det er fornuftig å ta en egen tråd til dette her. Det er viktig med nye artikler, det er viktig å bedre kvaliteten på gamle artikler. Om arbeidet med å løfte stubber fører til drastisk reduksjon i nye artikler, er det ikke bra, og slike samtaler om utviklingen av wikipedia bør man føre på Tinget, også i lys av statistikk. Sitatet fra Jeblads diskusjonsside minner oss om at det er viktig å svare der hvor samtalen er, uansett hvilken bruker man samtaler med. Jeg antar dere har samme policy på nynorsk wikipedia også. Mvh Harald Haugland 12. mar 2009 kl. 01:18 (CET)
På nnwiki er volumet av diskusjoner så lite at en ny tråd på Samfunnshuset fra eller til spiller liten rolle. Jeg tok opp spørsmålet fordi trådstarter, etter det jeg har fulgt med i det siste, har vært 1) den ivrigeste trådstarteren her på Tinget (der mange av trådene kan være naturlig å ta et annet sted) og 2) ivrig på å stille spørsmål ved andre tråders relevans. Det har vært en diskusjon her tidligere om hvordan en kan redusere "mengden diskusjon" her på Tinget (det viktige drukner i det ikke fullt så viktige). En effektiv måte er å spre diskusjonen. Og jeg er heller ikke sikker på at statistikk er noen god driver for Wikipedias suksess (i alle fall ikke et ensidig fokus på antall nye artikler). Bep 12. mar 2009 kl. 01:33 (CET)
Harald: Det som overrasket meg var den umiddelbare effekten på statistikken etter igangsetting av denne konkurransen. Jeg hadde ikke forventet at den skulle påvirke nyproduksjon av artikler på denne måten. Kanskje kan vi dra en konklusjon om at konkurranser motiverer litt andre folk enn de som lager basisproduksjonen. Da betyr det at konkurranser skaper ekstra aktivitet, og dette er i samsvar med det som blant annet Rune Røsten fra Nettby har snakket om at de har observert. På et seminar nevnte han at første gangen de observerte uhøytidelige konkurranser så trodde de at de hadde fått et DOS-angrep. — Jeblad 12. mar 2009 kl. 01:39 (CET)
Det tror jeg også er riktig. Selv om det er noen "gjengangere"; så ser man ved nøyere ettersyn at mange av de som hadde stor produksjon i Artikkelkonkurransen, har liten produksjon i Stubbekonkurransen - og vise versa. Det stemmer også med egen erfaring, vi har stubbebrytere og nyskrivere og mange er tydeligvis én av delene. Bjoertvedt 12. mar 2009 kl. 01:43 (CET)
Jeg håper selvsagt at "Løft stubbene" vil bli en suksess, men jeg tror ikke det arbeidet påvirker produksjonen av nye artikler så veldig. Det gjør det for de enkelte brukerne som heller bruker tid nå på å forbedre stubbene enn på å skrive nye artikler, men i det store og hele tror jeg ikke det påvirker tallet på nye artikler i veldig stor grad. Jeg greier iallfall ikke å lese det ut fra disse to grafene. Derimot tenker jeg det er litt interessant å se om åpningen av Store Norske kan ha noen negativ virkning på produksjonen hos oss. Så langt ser jeg ikke det heller i grafene her. For ukestallene: Husk at vi hadde artikkelkonkurranse før jul, med mye styr for å nå 200 000 artikler. Det er naturlig at det kom mange nye artikler i den perioden. Da 200 000 var nådd, sank antallet nye artikler pr. uke kraftig, men det ser ut til at det har stabilisert seg rimelig bra igjen. Blue Elf 12. mar 2009 kl. 22:53 (CET)
SitatArtikkelforfatterne underslår at det faktisk er foretatt vitenskapelige undersøkelser som viser at alternative behandlingsmetoder er avvist fordi de ikke har effekt. Artiklene er liksom holdt i en forsiktig tone, men det står likevel ikke at alt det som står i dem er i strid med all naturvitenskap. Dersom påstandene i artiklene skulle være riktige, ville det vanke nobelpriser som velter all naturvitenskap og grunnlaget for både fysikk, kjemi og medisin.Sitat
– Svein Sjøberg er kritisk til Store Norske Leksikon i Aftenposten[8]
Til sammenligning sier SNL at de nå har 140-150 nye artikler daglig (vi er for øyeblikket på 100-120, under forrige konkurranse var vi på 300), og rundt 300-350 rettinger daglig (vi er på 2-3 000 enkeltbidrag). [9] Dette er omtrent som forventet; løsningen deres skaper et enklere miljø for nyskriving, men ikke for retting. Sagt litt slemt så representerer SNL en mer uproblematisk plattform for de som mer eller mindre bevist vil skrive uetterrettelig, det er færre opponenter mot teksten fordi terskelen for å nå frem med en klage er større. Selv små hindre bremser opponering enormt.
Fordi vi gjør så mye vedlikehold på eksisterende stoff har vi antakelig en betydelig større netto tilvekst av informasjon enn SNL, men uten tilgang på statistikk fra SNL er det vanskelig å si noe eksakt om dette. Det kan nok også antas at alvorlighetsgraden av rettingene i SNL er større enn i Wikipedia, dette kommer dels av at vi har en løpende retting og dels av at løsningen til SNL har den nevnte økte terskelen for å gjennomføre en retting. Og ikke minst at retting har vært mer eller mindre fraværende over lang tid. En mer eksakt analyse må nok bruke et mål på informasjonsmengde i tilveksten. — Jeblad 14. mar 2009 kl. 04:18 (CET)

Endringer i virksomheter er historie.[rediger kilde]

Jeg har sett at tekst i artikler ofte blir endret og oppdatert og den opprinnelige teksten som på et tidspunkt var riktig forsvinner. Dette gjelder endringer i antall enheter, ansatte, omsetning og organisering. Jeg syns en bedre måte er å flyttet det som er uaktuelt til en underseksjon Historie. Vi har en unik mulighet til å følge disse virksomhetene som er i endring og være med på å ta vare på deres historie. Eksempel: Sykehusapotekene. Nina 13. mar 2009 kl. 13:57 (CET)

Dette mener jeg har blitt tatt opp før, men desverre ikke tatt ordentlig tak i. Jeg er fullstendig enig med deg, det er mye informasjon som går tapt på denne måten, informasjon som kan være vanskelig å finne igjen senere. -- Hans-Petter 13. mar 2009 kl. 17:19 (CET)
Artiklenes historikk er i mange tilfeller svært verdifull, blant annet fordi historiske tall ligger der. Men jeg er helt enig at vi i mange tilfeller kan inkludere mer av dette i selve artiklene. Etter min mening var det vellykket å inkludere grafiske presentasjoner for folkemengdens utvikling i kommuneartiklene. Noe lignende kan vi gjerne ha for bedrifters omsetning, arbeidsstokk etc. Guaca 13. mar 2009 kl. 18:06 (CET)
Det er nok bare unntaksvis at vi har tilgang til slike tall. — Jeblad 13. mar 2009 kl. 21:21 (CET)
Det gir seg jo selv at minstekravet for noe slikt, er at vi har tilgjengelige tall. Det at vi ikke har tilgjengelige tall hindrer oss ikke i å lage et oppsett der tall, i fremtiden, kan settes inn. Er det først et oppsett, så er det lett å legge inn ymse tall man kommer over. V85 13. mar 2009 kl. 23:18 (CET)
Nina tar opp noe meget viktig. Artiklene bør utformes slik at det er naturlig å legge til, og ikke overskrive eldre data. Så dette i en fotballklubb-artikkel der stallen kont. oppdateres. Her kunne man løst det med å ha underartikler som omhandlet hver enkelt sesong. En annen ting her er at stoff bør referansebelegges og er det en nettside så er det viktig å ta snapshot av denne ved a benytte en arkiveringstjeneste som webcitation.org. Slike type opplysninger forsvinner ofte fra nettsteder.nsaa (disk) 13. mar 2009 kl. 22:10 (CET)
Vi har infoboks for bedrifter og bør bruke den mye mer. Tall finner man i hopetall i bedriftens årsrapport og årsregnskap, som ligger på nett for alle børsnoterte virksomheter, og for mange andre også. Blir man først kjent med måten IR-tall presenteres på nett er det fort gjort å finne tall for en stor mengde bedrifter. Tema for en dugnad... Bjoertvedt 14. mar 2009 kl. 11:15 (CET)

Webarkivering[rediger kilde]

Er det greit at vi lenker til sider som arkiverer hjemmesider? Jeg tenker i tilfeller hvor nett-avisers eget arkiv er mangefull, enten pga dårlige rutiner fra sin side eller fordi de selv har valgt å fjerne saken fra nett. Eller må dette vurderes i hvert tilfelle? jeg tenker på sider som f.eks archive.org. -- Hans-Petter 14. mar 2009 kl. 15:37 (CET)

Ja det høyrest greit ut. Når ei nettside ein refererar til, nettavis eller ikkje, endrer seg over tid, gjer det etterretteleg sitering vanskeleg. Då er archive.org hakket betre enn originalen som nettkjelde, sia den held på bestemde revisjonar. Bevegelsesmengde 14. mar 2009 kl. 16:44 (CET)
Det er ikke gitt at dette er greit, og det er diskutert i tråden Bruk av WebCitation og lignende nettsteder. En fullgod løsning burde bare bruke slike løsninger når alt annet har feilet, inklusive nettstedets egen eller offisielle arkivtjeneste[r], men selv da er det ikke gitt at det er lovlig å bruke en arkivert referanse. Bakgrunnen er at publiseringen kan være trukket som følge av feil i artikkelen, og uten at publiseringsverktøyet støtter fjerning av artikkelen etter de mer eller mindre sære løsningene til disse uoffisielle arkiveringstjenestene. I for eksempel Atekst (lukket tjeneste for redaksjonsarkiver) kan en da ofte få beskjed om hvorfor artikkelen er trukket, mens en i Wayback Machine (åpen tjeneste med svært mye) bare ser at artikkelen forsvant på ett eller annet tidspunkt. — Jeblad 14. mar 2009 kl. 16:58 (CET)
Tja det er ikke ulovlig å lenke eksternt i de aller fleste tilfeller. I tilfellet med webcitation.org så har man på en-wp allerede over 12 000 lenker til denne tjenesten. Ergo så betraktes dette ikke som et problem der. Jeg vil faktisk hevde at våre referanser blir veldig mye bedre når man lenker til snapshots på en ekstern uavhengig tjeneste. Vi vet jo at adm. faktisk kan fjerne revisjoner på Wikipedia, og dette skjer også andre steder. Har vi en referanse til en tredjepart er vi på ekstremt solid grunn. nsaa (disk) 14. mar 2009 kl. 19:06 (CET)
Ops.. det var ikke meningen å lage en ny tråd når en tilsvarende allerede var åpnet. Beklager det. -- Hans-Petter 15. mar 2009 kl. 00:48 (CET)