Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Desember 2012

← November 2012 | Desember 2012 | Januar 2013 →

Desember 2012

Parmesan

Mat har stor interesse, og wikipedia har ganske få utmerkede og anbefalte artikler på dette området. Denne artikkelens kilder - og særlig de jeg ikke har brukt - viser frem et trekk jeg ser i mange tekster om mat: ikke noe fag har hegemoni for fagskriving om mat i bred forstand, og mange bøker, artikler og nett-tekster siterer tidligere svake kilder i flere ledd, særlig når det gjelder historie - veien til forskningsbaseret kunnskap er ofte lang. Jeg har forsøkt å lese mange kilder for å kunne formidle sikrere kunnskap enn det som ellers er lett tilgjengelig. Når det gjelder meierifag (ostens egenskaper og produksjonsmåte) har artikkelen sikkert en del lite pedagogiske formuleringer, dette kan jeg nokså lite om, så hvis noen har bedre innsikt er jeg særlig glad for forbedringer her. Og en boks for ost ville gjort oversikten over næringsinnhold osv. enklere, men jeg kan ikke lage slike bokser. Helge Høifødt (diskusjon) 23. nov 2012 kl. 23:23 (CET)

Anbefalt

1. For – Danmichaelo (δ) 24. nov 2012 kl. 01:19 (CET)
2. For --M O Haugen (diskusjon) 24. nov 2012 kl. 13:16 (CET)
3. For Haakon K (diskusjon) 25. nov 2012 kl. 10:07 (CET)
4. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 25. nov 2012 kl. 23:37 (CET)
5. For Ranværing (diskusjon) 27. nov 2012 kl. 05:51 (CET)
6. For PaulVIF (diskusjon) 28. nov 2012 kl. 18:32 (CET)
7. For 3s (diskusjon) 28. nov 2012 kl. 22:50 (CET)
8. For Ctande (diskusjon) 29. nov 2012 kl. 01:02 (CET)
9. For mvh Kjersti L. (diskusjon) 30. nov 2012 kl. 12:36 (CET)
10. For - Bjoertvedt (diskusjon) 2. des 2012 kl. 09:27 (CET)

Kommentarer

• Har opprettet {{Næringsinnhold}} fra tilsvarende boks på svwp. La inn verdier fra Matvaretabellen, men disse avviker litt fra de som er brukt i artikkelteksten (fra Consorzio del Formaggio Parmigiano-Reggiano). Antakelig minst forvirrende om vi bruker de samme verdiene begge steder, men jeg klarer ikke helt bestemme meg. Matvaretabellen har fordelen at den er mer detaljert, mens Consorzio kanskje er mer autoritativ. – Danmichaelo (δ) 24. nov 2012 kl. 01:19 (CET)

Litt småpirk, hadde vært bra å få dekket balsamicoeddik, vi prøver vel å unngå «røde lenker» i ingressen. Jeg stusser også på at Parmigiano Reggiano og Grana Padano er angitt med fet skrift, er det ikke kun oppslagsordet som skal ha det? Hva med mer bilder, f.eks et passende bilde fra området der osten produseres?

Rødlenken bør dekkes. Ellers ser jeg kun to flere rødlenker i artikkelen. Bra! Ranværing (diskusjon) 27. nov 2012 kl. 05:52 (CET)

Vel, dekket rødlenken. Ranværing (diskusjon) 27. nov 2012 kl. 06:11 (CET)

Nå er alle lenkene dekket – så langt. Ranværing (diskusjon) 27. nov 2012 kl. 08:09 (CET)

Denne setningen: «Engrosprisen i Parma er i 2012 om lag 9 euro for 12 måneder lagret Parmigiano Reggiano, ca. 11 euro for 24 måneder lagret ost (opp fra 8 euro i januar 2009).»

Det er vel kilopris det siktes til, men det bør kanskje nevnes? Ser ellers bra ut, og selv om lengde ikke er noe mål i seg selv så synes jeg det er litt morsomt at «vår artikkel» er lenger enn tilsvarende på italienskspråklig Wikipedia. Skal prøve å få lest gjennom hele artikkelen i løpet av helgen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. nov 2012 kl. 07:58 (CET)

Takk for tabell, det øker leseligheten og muligheten for kjapp skanning etter detaljer merkbart! Jeg har veiet litt for og mot å plukke et bilde fra egnen, men skal se på det igjen, enig i at det er litt lite annet enn brødtekst. De to beskyttede produktene har så stor betydning for forståelse av oppslagsordet at jeg fetet dem i intro, de som leter etter Parmigiano Reggiano eller Grana Padano bør få se det de leter etter ved førszte øyekast. Håper det kan passere, selv om det bryter litt med skikk. Har føyet til kilo, takk. Balsamico og mortadella lager jeg artikler på i løpet av tre-fire dager. Vi spiser ikke så mye av pølsa fra Bologna hos oss, men den var en annen av de tidlige byspesialitetene som erobret landet og skapte «italiensk mat», som er et 12-1400-tallsfenomen. At begrepet er innholdstomt eller først ble meningsfylt med Garibaldi og nasjonalstaten rundt 1860 er en annen av matmytene jeg har lyst til å skrive vekk. Helge Høifødt (diskusjon) 24. nov 2012 kl. 09:02 (CET)

For meg er det naturlig at historieavsnittet kommer rett etter ingressen som første avsnitt. I dette tilfellet inneholder det relevant og bra bakgrunnsinformasjon som i større grad passer som innledning for Parmesan enn avsnittet om egenskaper og produksjonsmetode. Beagle84 24. nov 2012 kl. 10:43 (CET)

Jeg syens det er naturlig at historieavsnittet kommer lenger ned. Hvis vi ser for oss den jevne leksikonbruker som har goglet parmesan og kommet hit, så vil vedkommende antagelig være mest interessert i å lære om osten, ikke om ostens historie - hvis du forstår hva jeg mener. Omtrent som når jeg slår opp byen Riga, og egentlig ikke vil begynne lesningen med et avsnitt om Riga i jernalderen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 24. nov 2012 kl. 13:16 (CET)

Der er vi nok fundamentalt uenige, M O Haugen, men det er ikke første gang. Ditt eksempel om at den jevnlige leksikonbruker skjelner mellom å lese om osten og ostens historie er i mine øyne akkurat det samme - jeg ser ingen forskjell mellom de to begrepene. Når det kommer til hva leseren vil være interessert i å lese/lære, har vi diametrale oppfatninger. For meg står det helt naturlig at historie, altså bakgrunninformasjonen og en passende innledning i dette tilfellet, står høyt oppe i artikkelen. Eksempelet ditt om Riga har vitterlig sitt historieavsnitt mer eller mindre først i artikkelen. Det gjenspeiles også i anbefalte/utmerkede artikler både her, på en.wp og på de.wp. Se også artikkelen om parmesan på tysk wp, hvor historiedelen kommer først. Beagle84 24. nov 2012 kl. 15:44 (CET)

Tabellen som angir hva Parmesan består av bør vel oppgi hva som er enhet det beregnes ut fra? Antar det er 100 gram, foreslår at det legges inn øverst i boksen. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. nov 2012 kl. 21:53 (CET)

Definitivt, har lagt det inn nå. Bra med oppmerksomme øyne! – Danmichaelo (δ) 25. nov 2012 kl. 22:51 (CET)

I infoboksen står det videre at osten inneholder 416 kcal, mens i teksten står at det er krav om at det i osten skal være følgende: «kalorinnholdet skal være 392 kcal»

De to bør samordnes så det er likt. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. nov 2012 kl. 23:22 (CET)

Denne setningen:

«Den hadde tidlig sterk industriell støtte og egnet seg godt for lagring og transport.»

Hva vil det si at den hadde «sterk industriell støtte»?

Denne setningen:

«Bertolomeo Sacchi (Platina) skrev i sin berømte bok fra 1475 at parmesan er en av de to ostene som konkurrerer om førsteplassen i Italia»

Hvilken bok? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. nov 2012 kl. 23:36 (CET)

Tilføyde De Honesta Voluptate. På denne siden [1] kan man lese om: «Bartolomeo Platina. De Honesta Voluptate. Cividale del Friuli, Italy, 1480. John Boyd Thacher Collection. In 1475 the Italian humanist Bartolomeo Platina (1421-1481) compiled and published in Venice the first printed cookbook and was almost immediately appointed Vatican librarian. Many of the recipes for meats, broths, stews, pastries, and pies he had translated from the manuscript of Maestro Martino, "Libro de Arte Coquinaria," ca. 1450-60, that would eventually be added to the Bitting Collection by Dr. A. W. Bitting, Katherine Golden Bitting's husband. This second edition of Platina was the first of only two works printed in Cividale during the 15th century by its first printer, Gerardi de Flandria. It is opened to a recipe for roasted chicken stuffed with bread and walnuts.» Ranværing (diskusjon) 27. nov 2012 kl. 06:11 (CET)

En liten detalj, jeg er nesten fanatisk opptatt av å legge inn geografiske koordinater der det er mulig. I og med at betegnelsen Parmesan er knyttet til et avgrenset geografisk område, burde vi ikke kunne legge inn koordinater for det i denne artikkelen? En annen liten detalj, hva med å bruke det enklere {{referanser|2}} under referanser? mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 27. nov 2012 kl. 15:51 (CET)

Takk for mange gode bidrag! Jeg har lagt inn et bilde fra en landsby med meieri i consortiet. Historieavsnittet høyt eller lavt har jeg ingen sterk mening om. Selv ser jeg ofte etter oppslagsordets opprinnelse og bakgrunn og generelt historie når jeg går til leksikon, og vil derfor gjerne ha historieavsnittet tidlig i artikkelen, men jeg vet ikke nok om brukernes preferanser til å ha noe mer enn en personlig mening. At vi oppgir næringsinnhold både for P.R. fra consortiet og for parmesan - hvordan nå Mattilsynet avgrenser begrepet - fra Matvaretabellen synes jeg er en god løsning, bare norske data ville bli litt nærsynt. ”Industriell støtte” er så ufullstendig forklart i kilden at jeg har tatt det ut av artikkelen, poenget er ikke viktig nok til å bruke tilstrekkelig mange ord til å forklare. Geografisk koordinat synes jeg blir for vilkårlig her, i og med at osten lages i en rekke provinser i flere regioner, og dessuten i Amerika og Australia. Grana Padano er en så viktig del av parmesanproduksjonen og –historien at vi heller ikke kan si at Parma er byen. Den enklere tospalters referansemalen er lagt inn. Helge Høifødt (diskusjon) 28. nov 2012 kl. 10:38 (CET)

Noen som kan skrive noe om de få alternativene som finnes for vegetarianere, med mikrobiell løpe, istedenfor den tradisjonelle "kalvemageløpen"? Det hadde vært et fint, om ikke nødvendig, tillegg! mvh Kjersti L. (diskusjon) 28. nov 2012 kl. 16:50 (CET)

Jeg kan ikke noe om løype, men skal ha det til obs, Kjersti. Har lagt inn ny og større artikkel om balsamico. Helge Høifødt (diskusjon) 29. nov 2012 kl. 14:53 (CET)

Jeg la inn en setning og en referanse, men aksepterer selvsagt at den fjernes igjen, hvis den ikke er saklig nok. mvh Kjersti L. (diskusjon) 30. nov 2012 kl. 19:51 (CET)

Veldig relevant, dette hever absolutt artikkelen. Norge er dessuten ganske bakpå når det gjelder vegetarmat på mange fronter (oppmerksomhet, kunnskap, butikkutvalg, service osv.), det gjør det ekstra ålreit at wikipedia ikke er blind på det øyet. Helge Høifødt (diskusjon) 1. des 2012 kl. 10:07 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 1. des 2012 kl. 11:08 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Thorbjørn Egner

Artikkelen er tenkt som ukens artikkel i Uke 50, ved Egners 100-årsdag. I og med at det bare er 1 uke og tre timer til uke 50 begynner, så nominerer jeg denne artikkelen nå, mens det fremdeles er et par avsnitt som ikke er ferdig utskrevet, det gjelder «Kardemomme by», «Lesebøkene» og «Budskap og idéinnhold». Jeg håper at dere synes at dette er en akseptabel fremgangsmåte, tatt i betraktning tiden som er til rådighet. Jeg skal selvsagt gjøre ferdig disse avsnittene, og ellers gjøre mitt beste for å følge opp spørsmål og innspill som kommer. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. des 2012 kl. 20:58 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 2. des 2012 kl. 20:58 (CET)
2. For Igjen et godt stykke arbeid fra bokormen vår - Håvard (diskusjon) 2. des 2012 kl. 22:04 (CET)
3. For Er godt innenfor anbefalt, spesielt når de manglende avsnittene er på plass. Grrahnbahr (diskusjon) 3. des 2012 kl. 02:00 (CET)
4. For --Kaitil (diskusjon) 3. des 2012 kl. 08:24 (CET)
5. For Fin artikkel. Helge Høifødt (diskusjon) 3. des 2012 kl. 12:10 (CET)
6. For - tåler enda litt språkvask. mvh Kjersti L. (diskusjon) 3. des 2012 kl. 12:45 (CET)
7. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 3. des 2012 kl. 21:04 (CET)
8. For Haakon K (diskusjon) 4. des 2012 kl. 01:02 (CET)
9. For - Flott at vi kan vise frem en såpass solid artikkel til jubileet. - Mr. Hill (diskusjon) 4. des 2012 kl. 10:25 (CET)
10. For - 3s (diskusjon) 4. des 2012 kl. 13:53 (CET)
11. For - veldig bra! Bjoertvedt (diskusjon) 5. des 2012 kl. 21:36 (CET)
12. For - Vidariv (diskusjon) 6. des 2012 kl. 21:26 (CET)
13. For - Ranværing (d) 7. des 2012 kl. 06:03 (CET)

Kommentarer

Kjempejobb av Orland, hvis man ser på versjonen før han satte igang oppgradering - og dagens versjon!!! Det er ikke helt balanse mellom hva som er kildebelagt - og ikke i artikkelen, sikkert resultat av mange års artikkelutvikling og mange forfattere. Mange titler i Litteratur-seksjonen, men få referanser til hvor man kan lese videre om endel av det som står i artikkelen. Fridag; Egnerlesing - og redigeringskollisjon... Noen kommentarer isteden:

• Er det ikke kjent hvor Egner døde?
• Når det står, både i ingress og seksjon om Lesebøkene, at Egner regnet dem som hovedverk, er det greit med en ref.;
• Når det står om Ola-Ola Heia første gang (Inn i livet-seksjonen), bør det kanskje stå hvem han var? Jeg ser det kommer lenger nede i artikkelen
• Jeg ville gjerne ha lest mer om at sangene (uheldige mannen, dyrene i A.) ble skrevet for å brukes i maleoppgaver.
• Uviss på hvordan han reiste til Fès, jeg vil tro han reiste først gjennom Frankrike, deretter Italia - ikke omvendt?
• Seksjon Inn i skolen. "Han ble oppringt av ... Groth..." Jeg synes det hadde vært OK med en ref. her, men er kanskje for opphengt i kilder. Jeg antar at hele dette lille avsnittet har/kan ha samme kilde?
• Avsnittet om familiens ferie/"studiereise" til Marokko - litt løsrevet?
• Jeg fant ikke igjen informasjon om oversettelser av hans verk - nevnt i ingressen
• Jeg fant heller ikke igjen noe om at han redigerte noen tidsskrift, bortsett fra et julehefte?
• Upresis/uklar informasjon om hans ansvar for scenedramatisering av Karlsson på taket. Det ansvaret gjaldt vel bare dramatisering av hans egen oversettelse/gjendiktning?
• Finnes en kilde man kan lenke til om bygging av temaparken Kardemomme by?
• Fra Nordahl Rolfsen til Egner. Noe å lenke til?
• Seksjon om Musikantene: Skal det stå "sedvanlig langt løp"? - eller var det U-sedvanlig?

Ellers kanskje jeg går inn og prøver å gjøre de redigeringene jeg mistet nylig... (ja, jeg vet jeg kunne ha lest og sammenlignet). mvh Kjersti L. (diskusjon) 3. des 2012 kl. 12:35 (CET)

Takk til Kjersti for en grundig og god kritisk lesning. Jeg skal bruke disse kulepunktene som grunnlag for videre arbeid denne uka; men bare noen raske reaksjoner i første omgang. Jeg kan sette inn et par referanser i Groth-avsnittet, men har ellers følelsen av å ha vært overtydelig mht referanser i denne teksten. Ref på «hovedverk» kommer når avsnittet om lesebøkene er ferdig utskrevet. Mht Fès-reisen i 1949 var den opprinnelig planen å få båtskyss fra sør-Italia til Algerie/Marokko, men dette lot seg ikke gjøre, derfor reise Italia - Marseille - Algerie. Studiereisen 1964 er delvis nevnt fordi Egner selv fant det viktig nok til å bruke et kapittel i sin selvbiografi, dels nevnt fordi det ofte blir forholdsvis få begivenheter som nevnes i siste halvdel av livsløpet (jfr Nils Aasbiografien), og dels nevnt fordi dateringen av besøket i Essaouira er viktig i forhold til diskusjonen om Kardemommes inspirasjonskilder (se her og fotnote 12). Hvis jeg har forstått Heger riktig, er det Egners sceneversjon av Karlsson som brukes både i Norge og Sverige. Fotnote 36 skildrer byggingen av Kardemomme by, kanskje fotnoten kunne vært lagt inn flere steder i teksten? Det skal være et sedvanlig langt løp, ja; jeg mener det framgår flere steder i teksten at Egners normalarbeidsmåte var remediering. «Tidsskrift» er visst en unøyktighet fra min side, ja. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. des 2012 kl. 13:48 (CET)

Hva står BIFF-revyen for? Hadde vært fint med en liten fotnote på det. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. des 2012 kl. 19:30 (CET)

Jeg skal ordne det. --M O Haugen (diskusjon) 4. des 2012 kl. 15:08 (CET)

Denne setningen: «Det meste av hans senere karriere kom til å dreie seg om remediering og videreutvikling av hans tre meste kjente fortellinger,» Jeg stusser på ordet remediering, sjekket med bokmålsordboka, men fant ikke noe slikt uttrykk. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. des 2012 kl. 20:11 (CET)

Jeg har omskrevet ordet «remediering». Det var antagelig et eksempel på et begrep som var innlysende for meg, men vrient for folk med annen fagbakgrunn. --M O Haugen (diskusjon) 4. des 2012 kl. 15:08 (CET)

Ordet lesebok er «rød», i en artikkel om en av landets viktigste lesebokforfattere, redigert av en bidragsyter som er bibliotekar, så må den dekkes... :-) mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. des 2012 kl. 20:19 (CET)

I stedet for Bibliografi er det brukt en seksjon med Oversikt over forfatterskapet, jeg er ikke avvisende til det om det er nødvendig, men om mulig syns jeg vi bør bruke standard betegnelser på slike seksjoner. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. des 2012 kl. 05:22 (CET)

I forfatterbiografier foretrekker jeg avsnittsoverskriftene Oversikt over forfatterskapet og Litteratur om NN, fordi ordet Bibliografi er tvetydig og kan bety begge deler. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 4. des 2012 kl. 06:08 (CET)

• Setningen «I en særklasse står den månedlige programposten «Malerklubben», hvor Egner og NRK faktisk lyktes med å snakke om og undervise i et så visuelt emne som malerkunst på radio» er såpass vurderende at den kunne hatt godt av en referanse, selv om de påfølgende opplysningene forsåvidt bygger opp under det som blir sagt.
• Det er mulig jeg har oversett det, men er det en referanse på at Egner selv satte lesebøkene som sitt hovedverk? Referansen kan i såfall med fordel gjentas i avsnittet om lesebøkene.
• I Arven etter Egner: At en senere biograf omtaler kontrollbehovet hans er ikke en del av arven etter ham. Dette punktet bør kanskje flyttes til en annen plass i artikkelen, der det hører mer naturlig hjemme. F.eks. kan man flytte både dette og det som står her om filmatiseringen av Kardemomme by opp til avsnittet om boken der det såvidt blir nevnt en filmatisering. Jeg tror det kan gjøre arveavsnittet litt mindre oppramsende, slik jeg synes det blir nå. 3s (diskusjon) 4. des 2012 kl. 13:34 (CET)

Jeg er enig i at det første avsnittet bør ha en referanse. Lesebokavsnittet skal utvides, og da kommer referansen.

Avsnittet «Arven etter Egner» er et fast avsnitt i de biografiene jeg skriver; det kunne også vært kalt «Egner i ettertid» eller «Ettermæle». I dette avsnittet hører minnesmerker, nyutgivelser og andre ettertidige vurderinger hjemme. Jeg mener at det er naturlig i dette avsnittet å gi en kort oppsummering av hovedideen i biografier. Her hører både Gylseths og Hegers bøker hjemme. Se til sammenligning avsnittet «Ettermæle» i artikkelen om Gustav Wentzel. Jeg har likevel omskrevet avsnittet noe. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 4. des 2012 kl. 15:08 (CET)

Da tror jeg at alle innspill skal være fulgt opp. Hvis jeg har oversett noe, så gi meg et virtuelt og vennlig spark på leggen, under bordet. Fremdeles gjenstår avsnittet om «Budskap og idéinnhold», men det kommer - det også. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 5. des 2012 kl. 01:25 (CET)

Jeg regner meg ferdig nå med gjennomskriving nå. Det har vært lærerikt og morsomt. Takk for gode innspill, og takk til den uforlignelige og frittgående Kjersti Lie, som har trukket i tråder og gitt oss uventet gode bilder. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. des 2012 kl. 21:34 (CET)

Jeg stusser over at bokutgivelsene er formatert med årstall først, mens plateutgivelsen har årstall i parentes etter tittelen. Bør ikke dette være mer harmonisert? - mvh 4ing (diskusjon) 6. des 2012 kl. 23:14 (CET)

At det har blitt frigitt tegninger av Egner synes jeg er flott! En liten sak, i dagens utgave av A-magasinet står det endel om Egners protestjulekort fra krigen, kan ikke se at det er nevnt i artikkelen, kanskje det kan flettes inn et par setninger om det? mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. des 2012 kl. 11:14 (CET)

Kan ikke du legge inn julekortinformasjonen, da, Ulf? mvh Kjersti L. (diskusjon) 8. des 2012 kl. 12:10 (CET)

Tegningene blir kanskje borte en kort stund. Det har med størrelsen på filene å gjøre. mvh Kjersti L. (diskusjon) 8. des 2012 kl. 12:10 (CET)

Jeg vet at hovedforfatter og jeg har ulikt syn på hvordan litteraturlister bør settes opp, men denne gangen forstår jeg ikke logikken. Forklare? mvh Kjersti L. (diskusjon) 8. des 2012 kl. 17:03 (CET)

Litteraturlista står kronologisk, på sammen måte som i artikkeln om Gustav Wentzel. I ei kort litteraturliste (18 enheter) framstår det i mine øyne som den mest naturlige måte, fordi det med et blikk synliggjør «forskningshistorikken» om emnet, dvs det at nyere tekster bygger på og kommenterer eldre tekster. Men jeg innser at dette er et særstandpunkt, og vil ikke protestere hvis noen endrer det. --M O Haugen (diskusjon) 8. des 2012 kl. 23:33 (CET)

Til Kjersti L.: Jeg har dessverre ikke tatt vare på bladet, så ikke helt enkelt for meg å få gjort noe med det. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. des 2012 kl. 11:02 (CET)

Motstandsnissene er skrevet inn. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. des 2012 kl. 14:50 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 9. des 2012 kl. 21:14 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside