Wikipedia:Kandidatsider/Solen

Solen

Denne artikkelen er i Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha og har A-nivå på underprosjektet Astronomi. Den er en viktig komponent både i serien om solsystemet og som utdypende artikkel om stjerner. Den åpner også opp for andre potensielle AA/UA, deriblant om solflekkene og solformørkelse. Artikkelen har hatt svært mange bidragsytere siden den ble opprettet i 2004, og jeg er usikker på hvem den bør krediteres. Kanskje bør den krediteres wikipedia som sådan. I mail med Cocu mente han det var greit å foreslå den nominert. Ranværing (diskusjon) 22. okt 2012 kl. 22:58 (CEST)

Utmerket

1. For Ranværing (diskusjon) 22. okt 2012 kl. 22:58 (CEST)
2. For --M O Haugen (diskusjon) 24. okt 2012 kl. 08:49 (CEST) Ryddig og velorganisert!
3. For Ctande (diskusjon) 25. okt 2012 kl. 01:23 (CEST)
4. For - Bjoertvedt (diskusjon) 25. okt 2012 kl. 20:09 (CEST)
5. For --Finn Bjørklid (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 20:56 (CET)
6. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 2. nov 2012 kl. 19:08 (CET)
7. For Haakon K (diskusjon) 4. nov 2012 kl. 01:59 (CET)

Kommentarer

Det mangler viktig informasjon her, først og fremst hvilke satellitter som observerer solen i dag. Den viktigste solobservasjons-satellitten i dag er den japanske Hinode-satellitten. Les om den her. Den eies og driftes av den japanske staten, og går i sirkumpolar bane med nedlasting av alle datene fra Svalsat på Svalbard. Bjoertvedt (diskusjon) 25. okt 2012 kl. 20:09 (CEST)

Bra observert. Hinobe er tilføyd, og det var ikke minst viktig på norsk wp. Ranværing (diskusjon) 26. okt 2012 kl. 00:18 (CEST)

Nå skal alle nåværende og flere fremtidige satelitter være tilføyd. Ranværing (diskusjon) 27. okt 2012 kl. 06:32 (CEST)

Har såvidt begynt gjennomlesning, virker som en meget solid artikkel. En liten sak, ingressen bør jo ideelt sett gi en oversikt og et sammendrag, men her synes jeg den er noe lang. Om det er mulig å forkorte den noe så tror jeg våre lesere vil sette pris på det. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. okt 2012 kl. 18:50 (CEST)

Har vært uten nettforbindelse i mer enn et døgn, og har derfor ikke fått tilføyd mer enn tre satelitter; ei heller gjort noe med ingressen. Ble avskåret fra å gjøre noe som helst (midt i nominasjonen!), og håper denne meldingen kommer frem. Ranværing (diskusjon) 27. okt 2012 kl. 05:46 (CEST)

I og med at artikkelen er nominert til utmerket, så er det to ukers nominasjonsperiode, så vi har ennå endel tid. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 27. okt 2012 kl. 11:34 (CEST)

Etter å ha kommet inn i morges, falt nettet ut igjen til helt til ikveld. Diagnostiseringen viser null feil på PCen så det må være en sentral server. Det skal nok gå bra med tanke på tiden, men nevner det likevel her, i tilfelle noen har forsøkt å sende mail, etc. Og hvis noen synes jeg har vært «treg» med opprettinger, skyldes det også manglende nettforbindelse (grenseløst frustrerende). Ranværing (diskusjon) 27. okt 2012 kl. 19:25 (CEST)

Har lest litt til og fra noen dager og har noen kommentarer.

• Ingressen er fortsatt lang, den er også teknisk og med mange tall som ikke sier oss legfolk så mye. Den er åpenbart oversatt fra en:wp som vi bør huske på kan vise til simple:wp om noen klager på kompleksitet. Vi kunne kanskje tilsvarende vist til nn som har en kort og god artikkel. Akkurat den kan forresten fungere som en fin ingress, i likhet med ingressene i sv/da-artiklene. Ingressen på de:wp er etter min smak for kort.
• Avsnittet om solas livssyklus ville blitt mer oversiktlig om det ble delt opp i korte underavnitt, f.eks. sola som protostjerne, hovedseriestjerne, rød kjempe, hvit dverg, planetarisk tåke.
• Ranværing og andre har gjort en kjempejobb med å forbedre den temmelig direkte oversatte teksten, men det gjenstår mye arbeid for at artikkelen skal bli så leservennlig som stoffet tillater. Siden jeg ikke vet hvem som har gjort hva tar jeg sjansen på å være litt streng. Fra det siste avsnittet:
  • Mange ord er direkte oversatt uten at det blir feil, bare lite leservennlig. Eksempel: lesion er kanskje gangbar engelsk, men lesjon smaker medisinsk terminologi; skade er et greit norsk ord.
  • «Solens lysstyrke kan forårsake smerter ved å se direkte på den med det blotte øye, selv om å gjøre det en kort periode vanligvis ikke er skadelig for normale ikke-utvidete øyer.» Ordet «den» viser tilbake til «solens lysstyrke», mens ordet it i originalsetningen «The brightness of the sun can cause pain from looking at it […]» korrekt viser tilbake til sola. Denne typen feil florerer i kjappoversettinger fra engelsk, så vær obs. Ellers skal øyer selvsagt være øyne her (og to andre steder i samme avsnitt). «ikke-utvidete» øyne er ikke bra, men jeg har ikke nok kunnskap om øyet til å komme med et fornuftig alternativ på kort varsel. Siden diluted betyr «svekket», «utvannet» (dict.org: reduced in strength or concentration or quality) er jeg usikker på om «utvidet» er korrekt. Oversetting er ikke så enkelt som mange tror, en viktig forutsetning er at oversetteren behersker fagområdet, og det gjør ihvertfall ikke jeg i dette tilfellet, så ta dette med en klype salt: «pupiller som allerede er tilpasset et skarpt lys».
  • Neste setning, «Å se direkte på solen forårsaker fosfene visuelle artefakter og midlertidig delvis blindhet», er ikke leservennlig. Kanskje er «visuell artefakt» gangbar fagterminologi for øyemedisinere, men uansett vil «synsforstyrrelse» fungere bedre for oss legmenn. Ordet fosfen er lenket, så jeg aksepterer den, men et norsk ord som lenkes til fosfen ville gitt bedre leseflyt. «Å se direkte på solen kan forårsake fosfene synsforstyrrelser, temporært også delvis blindhet.»
  • Samme avsnitt: «Under soloppgang og solnedgang dempes sollyset av Rayleigh-spredningen og Mie-spredningen fra en spesielt lang passasje gjennom jordens atmosfære,[…]» burde skrives om. Eksempelvis «Sollyset spres og dempes under solopp- og nedgang [og på høye breddegrader] siden lyset da har en lengre vei gjennom atmosfæren.» Rayleigh og Mie kan enten nevnes i en egen setning eller tas med i en fotnote.
  • Samme avsnitt: «[…] og solen er noen ganger tilstrekkelig svak til å kunne ses behagelig med det blotte øyet eller trykt med optikk». «Trykt» er en av flere skrivefeil i avsnittet, men det viktige her er at «behagelig» er en litt for ukritisk oversetting av comfortably.
  • Samme avsnitt: «Det fører også til solbrenthet og har andre medisinske effekter […]». «Effekter» er sjelden noen god oversettelse av effects og burde kanskje inn i liste over falske venner. Akkurat her ville «virkning» være bedre; noe omskrevet «Ultrafiolett lys forårsaker også solbrenthet og gir andre medisinske virkninger som økt produksjon av vitamin D.»
  • «Det ultrafiolette lyste svekkes betydelig av ozonlaget, slik at mengden UV-lys varierer sterkt med breddegradene og har vært delvis ansvarlig for mange biologiske tilpasninger,». Foruten enda en skrivefeil oppfatter jeg at «ansvarlig for» på norsk har en noe snevrere og mer personlig betydning enn det engelske responsible for. «Føre til», «forårsake» er mange ganger en grei erstatning.

Jeg er usikker på hvor mye feiloversettelser og feil fagterminologi som er igjen i artikkelen, men den usikkerheten må bort og artikkelen må bli mer lesbar før jeg kan gå god for en UA; jeg må rett og slett skjønne hva som står der og bli i stand til å vurdere innholdet. Jeg tror vi har en del UA-merkede artikler med lignende problemer, og min tanke er å senke lengdekravet til AA, døpe UA om til GA (god artikkel) og starte på ny frisk med tom UA. Fordelen er at vi kan få mer oppmerksomhet om kortere artikler, noe som kan bli en fin motivasjon og innfallsport for bidragsytere som ønsker å skrive kvalitetsartikler og det vil gjøre det lettere å vurdere artiklene under nominasjonsprosessen. Vi kan også tillate oss å bli steinharde på kravene til UA-artikler. Kaitil (diskusjon) 27. okt 2012 kl. 13:50 (CEST)

Har rettet opp skrivefeil i kapittelet om observasjon, og delt kapittelet om solens livssyklus opp i mindre deler. Denne artikkelen ble i hine dager oversatt fra engelsk (ikke av meg). Jeg har lagt ned arbeid i å forbedre den, og få den nominert til UA, fordi artikkelen er såpass sentral. Et tema enhver wp liksom «må ha». Endringer i reglene om AA/UA ønsker jeg ikke ta her, men det er sikkert mange UA som bør rettes opp med hensyn til språket. Ranværing (diskusjon) 27. okt 2012 kl. 19:25 (CEST)

Har «barbert ned» ingressen en god del. Ranværing (diskusjon) 27. okt 2012 kl. 21:47 (CEST)

Jeg synes ingressen er passende stor nå, godt jobbet Ranværing! Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. okt 2012 kl. 20:13 (CET)

Dette er kanskje et spørsmål av mer allmenn karakter: Hvem skal en utmerka artikkel være utmerka for? Vi har i det siste hatt mange astronomi-artikler til vurdering, og de jeg har sett litt på, har innholdsmessig absolutt virka patente – men akk, så teknisk tunge. På meg virker de å høre mer hjemme i et astronomileksikon enn i et konversasjonsleksikon. Jeg trur de fleste lesere vil falle fra i løpet av få linjer – og er en slik artikkel da utmerka? Om det er mulig å skrive riktig OG samtidig lett(ere) forståelig, veit jeg imidlertid ikke.

Så kommer i tillegg det flere her har sagt noe om: at språket ikke er det beste.

En ting er omfattende bruk av fremmedord og faguttrykk. Nesten alle er lenka til artikler der de sikkert forklares, men det er tungvint med for mange klikk. Kan vi si at sola er kuleforma i stedet for sfærisk? Bevegelsesenergi istf kinetisk energi? Påvirkninga fra andre himmellegemer istf perturbasjonen?

Og så er det sammenhengen i teksten. I kapittelet om egenskaper gir jeg opp relativt fort. De to første setningene går greitt, men så butter det. Det kommer noen setninger om rotasjon. De to første av disse inneholder tre årsaksuttrykk («siden», «forårsakes», «på grunn av»). Da er det vanskelig å holde styr på hva som skyldes hva. Og hva er «den bevegende massen», som «frakter en del av solens vinkelmoment»? Hva er et vinkelmoment (ikke lenka) og hvordan fraktes det? Hva er en «bratt temperaturgradient» – betyr det noe mer enn at stiger eller synker kraftig? Og når gradientene står i flertall, betyr det da at det er flere av dem?

Så kommer ei setning om sentrifugaleffekten. Når det står «18 millioner ganger svakere», antar jeg at det betyr «en attenmilliondel av», men hva vil det si i praksis at sentrifugalkrafta er bittelita i forhold til overflategravitasjonen? Det må være et poeng ved å fortelle dette, og det poenget skjønner jeg ikke.

I neste avsnitt snakkes det om «høyt fravær» av f.eks gull, i seg sjølv en rar uttrykksmåte. Slik jeg leser det, tilhører sola ei gruppe stjerner som er rik på metaller. Imidlertid har sola likevel lavere mengde (høyt fravær) av noen stoffer enn stjerner i ei gruppe som er forventa å ha lite sånne stoffer. OK, det er kanskje mulig. Men hvorfor - og hva betyr det i praksis? Hvorfor er dette en egenskap som er viktig å meddele? I neste setning står det så at «disse grunnstoffene er ... produsert av ...». Disse grunnstoffene er da de som mangler? Som sagt, jeg skjønner ikke stort av dette.

Og det er en god del mer av samme slaget. Det byr meg veldig mot å kritisere en tekst som noen frivillig har nedlagt så mye arbeid i, men jeg er altså i sterk tvil om særlig mange lesere vil ha glede av en artikkel som dette. Hilsen GAD (diskusjon) 29. okt 2012 kl. 22:11 (CET)

La meg først si noe generelt om denne artikkelen og de øvrige planetartiklene. Jeg ser på dem som portaler til andre emner, på samme måte som f.eks. artikkelen om periodesystemet. Det er sikkert ikke så vanskelig å lage en tabellarisk oversikt over 118 grunnstoffer – men samtidig lenker jo denne tabellen til 118 artikler. Jeg nevner dette, fordi det forekommer meg at noen kan synes at enkelte astronomiartikler er for korte til å være UA. Det er mulig jeg har feiltolket signaler, men er f.eks. artikkelen om Saturn for kort? Det som gjør Saturn UA i mine øyne er ikke lengden på selve artikkelen, men at den åpner for mange, mange flere artikler – «alt om Saturn». Det som gjør Saturn UA er dens kontekst, på samme måte som gode lister.

Og så kan det diskuteres hvor «spennende» lesning dette blir. Planetartiklene er fulle av naturvitenskapelige fakta, fulle av tørre fakta om fysikk og kjemi. Og dermed også en terminologi som er hentet fra disse fagfeltene. Vi kommer ikke utenom dette. Og hvem appellerer det til?

Jeg tenkte på dette selv, og fant at det måtte være langt mer spennende å omdanne artikkelen om Shoemaker-Levy 9 til UA. Dette var et drama som opptok mange – i hvert fall har jeg det ennå i minne om et drama som figurerte i nyhetene. Det var første gangen vi fikk se en kollisjon i solsystemet på direkten, og hvis wp hadde eksistert i 1994 ville artikkelen ha vært fluelim på temmelig mange lesere. Men i stedet valgte jeg altså å jobbe med å få den langt mer «kjedelige» Jupiter som UA...

Disse artiklene er grunnleggende byggeklosser og inngangsportaler til mange andre emner, som sikkert vil interessere mange mye mer. Et «kjedelig» arbeid som likevel «bare må» gjøres, men som på sikt vil bære frukter. Jeg tror bl.a. artikkelen Solflekk har potensiale til å skape en samfunnsdebatt om årsakene til f.eks. globale temperatursvigninger, som mange tilskriver CO2. Men foreløbig ofret jeg det store «engasjementet» for legge ned arbeidet i en generell (og mer tørr) artikkel om Solen. Ranværing (diskusjon) 30. okt 2012 kl. 02:12 (CEST)

Til GADs kommentar: Til det gamle spørsmålet «for hvem?» så er svaret «flest mulig». Hvordan er det mulig med kompliserte emner? Ved en god ingress og ved så enkelt og godt språk som mulig, uten at vesentlige sammenhenger utelates. De punktene GAD har tatt opp mht språket bør absolutt sjekkes og utbedres, men samtidig mener jeg vi både må akseptere og ikke være redd for å løfte tunge emner. Med en kort og svært generell ingress og gode seksjonsoverskrifter så bør vi både kunne nå de som vil ha en helt enkel oversikt og de som ønsker mer. Jeg synes ellers det er helt på sin plass å stille slike spørsmål som GAD gjør, det bidrar til å løfte artikkelen. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. okt 2012 kl. 08:19 (CET)

Har omskrevet en del setninger som GAD viste til. Ranværing (diskusjon) 30. okt 2012 kl. 15:34 (CEST)

Takk til Ranværing for svar om hva han tenker rundt disse grunnleggende astronomiartiklene. Det kunne blitt en interessant diskusjon, men dette er neppe stedet. Takk også for en del omskrivinger. En del er blitt klarere, men fortsatt er mye uklart. Jeg skal nevne noe:

1) «Siden solen består av plasma og ikke er et fast legeme, roterer den raskere ved ekvator enn ved polene.» Ordet «siden» impliserer et årsaksforhold. Er det slik at sola må rotere raskere ved ekvator fordi den består av plasma? Eller er det, som det står i setninga etter, fordi de store temperaturforskjellene frambringer konveksjoner? Jeg tenker også at «rask» er et hastighetsbegrep. «Raskere» vil derfor si med høyere hastighet, flere meter per sekund. Er det ikke da slik at også det faste legemet jorda roterer raskere ved ekvator enn ved polene? (Mulig jeg er på tynn is her.)

Endret formuleringen. Ranværing (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 01:00 (CEST)

2) «Massen frakter en del av vinkelmomentet mot klokken, sett fra den ekliptiske nordpolen, og omfordeler dermed vinkelhastigheten.» Nå er «vinkelmomentet» blålenka, men med henvisning til «vinkeldiameter», som etter det jeg skjønner er et tillempa størrelsesmål for astronomiske objekter sett fra jorda. Det er vanskelig å skjønne hvordan dette kan fraktes av massen. Det engelske verbet er for øvrig «carries», som ikke bare har betydninga transportere. Som setninga står, kan den også leses som at denne fraktinga skjer mot klokka, men av den engelske utgaven framgår det at «mot klokken» (counter-clockwise) referer til «vinkelmomentet» og ikke til transportretninga. (Om det i praksis betyr noe, aner jeg ikke.)

Vinkelmoment er lenket feil og må lenkes til drivmoment. (Forøvrig en pussig betegnelse, tilsvarende artikkel på nn heter vinkelmoment) Det er vinkelmomentet som har retning mot klokka. Jeg har store problemer med å forstå denne setningen, og er ingen ekspert på sola, men min tolkning er: Vinkelmomentet er en bevart størrelse. Tenk på lærebokeksemplet med kunstløperen som roterer. Når hun løfter armene ut fra kroppen, blir rotasjonshastigheten lavere fordi vinkelmomentet må bevares. Akkurat det samme skjer på sola. Når en partikkel beveger seg bort fra solas sentrum, blir rotasjonshastigheten til partikkelen lavere. Uregelmessigheter i massestrømmene gjør at rotasjonshastigheten for ulike deler av soloverflaten varierer. Trurl (diskusjon) 3. nov 2012 kl. 01:06 (CET)

3) «Dette antydes av en lav mengde med tunge grunnstoffer i solsystemet, slik som gull og uranium, relativt til deres fravær i Populasjon II-stjerner (fattige på tunge grunnstoffer).» Den engelske utgaven sier: «This is suggested by a high abundance of heavy elements in the Solar System, such as gold and uranium, relative to the abundances of these elements in so-called Population II (heavy element-poor) stars.» «Abundance» betyr «overflod». En-wp har en egen artikkel om «Abundance of the chemical elements», som på svensk har den nøytrale tittelen «Elementens förekomst». Jeg heller sterkt mot å mene at den norske og den engelske teksten har stikk motsatt betydning.

Rettet opp setningen. Ranværing (diskusjon) 31. okt 2012 kl. 17:09 (CEST)

4) «Disse grunnstoffene skyldes mest sannsynlig endergone reaksjoner fra en supernova, eller transmutasjon gjennom nøytronabsorpsjon i en massiv andregenerasjons stjerne.» Er dette ei forklaring sagt på to måter, eller er det to ulike forklaringer? Om det siste er tilfellet, er det rart å bruke uttrykket «mest sannsynlig». Verbet «skyldes» er også snodig.

Delte opp setningen uten å favorisere en av de to teoriene. Ranværing (diskusjon) 31. okt 2012 kl. 17:00 (CEST)

5) «tettheten av gassen faller eksponentielt med økende avstanden fra sentrum». Den engelske utgaven modifiserer dette til å gjelde «in its outer parts».

Endret formuleringen. Ranværing (diskusjon) 4. nov 2012 kl. 19:29 (CEST)

6) «solen er ugjennomsiktig for elektromagnetisk stråling» – menes det «ugjennomtrengelig»? Er det snakk om stråling fra sola eller mot sola?

Endret formuleringen. Ranværing (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 01:43 (CEST)

7) Overflatetemperaturen er et sted angitt til 5800 K, et annet til 5700 K og i infoboksen til 5778 K. I forbindelse med svart legeme er ytterligere to tall oppgitt, men det er muligens for noe annet.

De andre tallene var omtrentlige anslag, som er endret konsevent til 5778 K. Ranværing (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 01:34 (CEST)

8) «Analyser av data fra SOHO-oppdraget favoriserer en raskere rotasjonshastighet i kjernen enn i resten av strålingssonen.» --> «Analyser av data fra romfartøyet SOHO bekrefter en raskere rotasjonshastighet i kjernen enn i resten av strålingssonen.» ???

Har skiftet ut setningen. Ranværing (diskusjon) 31. okt 2012 kl. 16:54 (CEST)

9) «Energien som produseres av fusjon i kjernen, ferdes gjennom mange påfølgende lag ut til fotosfæren, før den forsvinner ut i rommet som sollys eller kinetisk energi av partikler.» Dette er sikkert riktig, men det er vel nokså sjølsagt at om noe produseres i kjerna og ender opp ute i rommet, da må det gå gjennom resten av sola først.

Det kan synes banalt, men synes likevel det er greit å nevne. Ranværing (diskusjon) 4. nov 2012 kl. 19:24 (CEST)

10) «Massen blir ikke ødelagt for å skape energi, men bæres bort innenfor utstrålt energi som beskrevet i masseenergiloven.» --> «Denne massen blir ikke ødelagt gjennom at energi dannes. En kan heller si at den transporteres bort i den utstrålte energien, slik det beskrives i masseenergiloven.»

Har skiftet ut setningen. Ranværing (diskusjon) 31. okt 2012 kl. 16:49 (CEST)

11) Energiproduksjonen i sentrum av sola sammenliknes med «reptil metabolisme». Et morsomt begrep, hadde vi bare ant noe om reptilenes forbrenning. Men den tilhørende fotnota nøyer seg med å si noe om menneskets kaloriinntak. Sammenlikninga i neste setning med en komposthaug burde vel ha en referanse.

12) De to siste avsnitta om kjerna («Gammastrålingen ...») er et godt eksempel på at artikkelen er mer skrevet for dem som kan dette fra før enn for dem som vil lære noe. Her finner vi opplysninger om at partikler bruker svært forskjellig tid fra kjerna til overflata. Dette er spennende og burde kunne skrives slik at det lokker nybegynnere inn i stoffet. I stedet er det gjort overteknisk og vanskelig tilgjengelig. (For all del: Jeg har ikke kompetanse til å gjøre dette bedre, og jeg forventer ikke at andre frivillige her skal ha det. Det er bedre at det står som det står, enn at det ikke står i det heile tatt. Men utmerka synes jeg ikke det er.)

Jeg slutter der i denne omgang. Hilsen GAD (diskusjon) 31. okt 2012 kl. 16:31 (CET)

Vedrørende infoboksen, jeg har sjekket noe av verdiene mot tilsvarende på engelskspråklig Wikipedia og dels virker det som det er forskjeller og dels noe som er uklart.

Gjennomsnittsavstand fra jorden er angitt som 1,496×108 mens det vel skal være 10 i åttende, mulig det er forsøkt satt opp slikt, men virker mer som 108 for meg. Dette fortsetter nedover i infoboksen, se f.eks på baneegenskaper, fysiske egenskaper osv. I gjennomsnittlig tetthet er det på engelsk angitt 1.408×103 mens denne artikkelen kun angir 1,408.

En sak jeg stusser på er forholdet volum, masse og overflategravitasjon i forhold til jorden. Mens volumet er 1,3 mill x jorden er masse 0,3 mill mens gravitasjon er 28 x jorden. Hvordan henger det sammen, kunne jo tro at ut fra forholdet over at det ikke var så mye større, eller er det jeg som resonnerer feil? Tallene er forøvrig identisk i Wikipedia på norsk og engelsk. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. okt 2012 kl. 17:06 (CET)

Volum er tetthet ganger masse. Solen er mye større enn jorden, men har mye lavere tetthet, så forholdet stemmer (1,4 x 10^3 kg/m3 x 1.4 x 10^18 x km3 x 10^9 m3/km3 ≈ 1.9 x 10^30 kg). Overflategravitasjonen er litt mer vrient å beregne, men grunnen til at den ikke er høyere har nok med tettheten å gjøre. En svært kompakt stjerne med samme masse ville hatt mye høyere overflategravitasjon. – Danmichaelo (δ) 3. nov 2012 kl. 15:30 (CET)

Tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia begynner med en seksjon om navnet, burde ikke den være oversatt, det er vel også interessant for oss? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. okt 2012 kl. 18:32 (CET)

Tilføyde et avsnitt om etymologi. Ranværing (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 03:18 (CEST)

Er lenkinga fra «germansk tolkning» til «Interpretatio graeca» riktig? GAD (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 06:03 (CET)

Endret det til «germansk adopsjon og oversettelse» (adoptere andre lands guder) Ranværing (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 14:18 (CEST)

Oversettelsen av denne billedteksten:

«Bilde av solen som avslører den glødende naturen av plasmaforbindende regionene ved ulike magnetiske polariteter.»

-kan forbedres, jeg forsøkte, men må dessverre overlate saken til mer kyndige. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. okt 2012 kl. 20:55 (CET)

Den engelske originalsetningen: «this image of the Sun reveals the filamentary nature of the plasma connecting regions of different magnetic polarity.», altså omlag «dette bildet av sola viser hvordan den trådlignende plasmaen binder sammen områder med ulik magnetisk polaritet.» Den ukjente oversetteren har oversatt omtrent ord for ord, trolig uten å forstå setningen fullt ut, med det resultat av vi som leser forstår like lite. Jeg respekterer alt arbeidet som er lagt ned og har ikke lyst til å stemme mot, men korte stikkprøver som den Ulf tar opp her avslører at den sannsynligvis ikke fortjener UA. Ellers er min mening at de som forstår engelsk like godt kan lese den gode engelske artikkelen, mens de som ikke kan lese engelsk sannsynligvis er best tjent med en kort, enkel og forståelig tekst. Mvh Kaitil (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 06:47 (CET)

Jeg mener det er flere grunner til at vi bør ta oss tid til å oversette slike tekster så korrekt som mulig, hvis ikke vil Wikipedia på bokmål/riksmål være på et nivå under Wikipedia på engelsk. Samtidig må det både være bra oversatt og faglig holdbart. Når det gjelder bra oversettelse kan mange av oss bidra, enten ved å rette feil direkte, eller om så ikke er mulig, nevne det på kandidatsiden. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 08:14 (CET)

Den såkalte «trådlignende plasma» er fotosfæriske fakler (protuberans), som vi har en egen artikkel om. Riktignok er dette en ord-for-ord oversettelse, men jeg håper det er nettopp slike ting som denne nominasjonen luker ut. Endret det til «Solplasmaens fotosfæriske fakler forbinder områder med ulik magnetisk polaritet.» Ranværing (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 14:29 (CEST)

Denne setningen:

«Siden det indre av solen er strålingspådrevet og ikke konvektiv (se egenskaper over), har ingen av fusjonsproduktene fra kjernen steget til fotosfæren.»

Stusser på strålingspådrevet, holder det ikke med kun strålingsdrevet, eller noe tilsvarende? mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 11:13 (CET)

Endret det til strålingsdrevet. Ranværing (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 15:01 (CEST)

Denne setningen:

«Det ble gjennomført betydelige undersøkelser, men å fastsette mengden av noen jerngruppeelementer (for eksempel kobolt og mangan) var vanskelig før 1978 på grunn av de hyperfine strukturene.»

Tilsvarende setning på engelsk ender med «because of their hyperfine structures.», det kan synes relativt identisk mht innhold, men jeg undres om det kan ligge noe mer der. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 12:01 (CET)

La inn en lenke til hyperfinstrukturer. Ranværing (diskusjon) 2. nov 2012 kl. 13:09 (CEST)

Her er to tilsynelatende avvikende utsagn om samme, først fra ingressen:

«I kjernen fusjoneres 620 millioner tonn hydrogen per sekund.»

Mens under Hovedseriestjerne står følgende:

«Hvert sekund omdannes mer enn fire millioner tonn materie til energi i kjernen, og produserer nøytrinooer og solstråling.»

620 millioner tonn eller 4 millioner tonn, det er jo ganske stor forskjell, hva er korrekt? Ser ut som det er samme i tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 15:00 (CET)

Er rettet til 4,26 millioner tonn (≈ 4,3 i artikkelen om kjernen). Ranværing (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 15:21 (CEST)

Det er vel noe vi bør legge inn referanse på? Eventuelt også melde tilbake til samme artikkel på engelsk, eller endre der også? mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 15:47 (CET)

Jeg lurer på om det ikke er snakk om to forskjellige ting. Tallet 620 millioner går igjen på nettet, men i mange sammenhenger ser det ut til å være henta fra wiki, så da er vi jo like langt. Men et sted finner jeg følgende: «The sun fuses 620 million metric tons of hydrogen per second into 616 million metric tons of helium. About 4 million tons of mass go "missing" every second.» Er det noen som har så mye peil at de kan si om dette er fornuftig? Og hva bør i så fall den norske teksten være? Hilsen GAD (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 23:21 (CET)

Det er absolutt snakk om to forskjellige ting: 620 millioner tonn hydrogen fusjoneres til tyngre grunnstoff og forblir i sola, mens de 4 millioner tonnene er den massen som omdannes til strålingsenergi, dvs den massen som sola mister. Fra den engelske artikkelen (som ser ut til å være korrekt oversatt): «the Sun releases energy at the mass-energy conversion rate of 4.26 million metric tons per second, 384.6 yotta watts (3.846×1026 W),[1] or 9.192×1010 megatons of TNT per second. This mass is not destroyed to create the energy, rather, the mass is carried away in the radiated energy, as described by the concept of mass-energy equivalence». Kortversjonen er E = mc². Dessverre har jeg ikke tid nok til å bidra så mye på wp for tida, så jeg må begrense meg til slike korte og uforpliktende kommentarer. Kaitil (diskusjon) 2. nov 2012 kl. 06:49 (CET)

Har lagt inn begge tallene i ingressen. Slik at det ikke oppstår flere misforståelser om dette på et senere tidspunkt, av senere lesere. Ranværing (diskusjon) 3. nov 2012 kl. 14:32 (CEST)

Jeg velger å stemme for utmerket, selv om ikke alle punktene jeg har tatt opp er dekket (tenker spesielt på infoboksen). I tillegg savner jeg norsk litteratur, må vel finnes minst en bok på norsk om solen? Det er også noe «rusk» helt nederst på siden, rett før kategorier, virker som en referanse eller mal som ikke fungerer. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. nov 2012 kl. 19:12 (CET)

Var en tiltenkt lenke til System Abundances and Condensation Temperatures of the Elements av Katharina Lodders. Referansen finnes lenger opp, og ble tenkt slettet av meg – før nettet datt ut på fjerde døgnet. Ranværing (diskusjon) 4. nov 2012 kl. 19:21 (CEST)

Lenken er forøvrig slettet av andre. Ranværing (diskusjon) 4. nov 2012 kl. 19:21 (CEST)

Referansen som for tida er i note 23 (Nasa – Sun) ser dessverre ut til å ha gått heden i forrige uke. Nasa opplyser at de ikke lenger har rettigheter til å viderebringe materialet. Er det mulig å skaffe «levende» referanser, tru? Hilsen GAD (diskusjon) 3. nov 2012 kl. 13:02 (CET)

Har fikset dette. Cocu (d) 7. nov 2012 kl. 22:59 (CET)

Opprettet artikkelen hyperfinstruktur. Retter opp så mye jeg kan, av tilbakemeldingene på denne siden. Har fått tilgang igjen, etter at nettet har vært nede mer eller mindre konstant i tre dager. Ranværing (diskusjon) 3. nov 2012 kl. 14:15 (CEST)

Egenskaper. Det jobbes med teksten, og det er jo bra. Jeg sliter imidlertid fortsatt med å forstå det som skrives. Det står nå at den differensielle rotasjonen «skyldes at konveksjon i massen beveges av bratte temperaturgradienter fra kjernen og utover». Nå er jo konveksjon strømninger, altså bevegelse, så det virker rart å si at konveksjonen beveges av noe. Kanskje menes det «drives av»? Av den engelske teksten kan det imidlertid se ut som det er to ulike ting, nemlig at at differensialrotasjonen skyldes dels konveksjon og dels bevegelser av masse pga kraftig temperaturreduksjon. Jeg veit som sagt ingenting om dette, men prøver å skjønne noe.

Så er det dette med vinkelmomentet. Det er fortsatt tungt og uklart, og det framgår ikke av teksten hva slags praktisk betydning det har. Setningene er dessuten plassert som et innskudd i det som står om rotasjon. Det skiller forklaringa av differensiell rotasjon fra opplysningene om rotasjonshastighet, noe som er uheldig. Mitt primære forslag er derfor å stryke de to setningene om vinkelmoment og vinkelhastighet. Sekundært bør de flyttes til etter rotasjonshastighet.

Teksten bør i så fall gjøres klarere. «En del av massen fraktes i denne retningen» (altså mot klokka). Hvor fraktes resten av massen? I den engelske teksten er ikke «en del» knytta til massen, men til vinkelmomentet – altså: den massen som flytter seg pga temperaturgradienten (også uklart) «carries» (flytter, endrer, bærer, ???) en del av vinkelmomentet, noe som fører til endra vinkelhastighet. Men fortsatt svært gåtefullt. Hilsen GAD (diskusjon) 4. nov 2012 kl. 22:34 (CET)

Endret «beveges av» til «drives av», fordi det er smør på flesk å si at en konveksjon (en bevegelse), beveges av noe. I tillegg sletter jeg setningen om massen. Vinkelmomentet (drivmomentet) går mot klokken – det er en vektor som er et produkt av treghetsmoment og rotasjonshastighet. Og rotasjonshastigheten er ca. 25,6 dager ved ekvator og 33,5 dager ved polene. Disse to setningene henger i hop. Hvordan massen forskyves av rotasjonen og treghetsmomentet må formuleres bedre, hvis det skal med. Ranværing (diskusjon) 4. nov 2012 kl. 23:23 (CEST)

Jeg arbeider meg sakte nedover. Noe er pirk, annet er mer alvorlig.

Egenskaper. «I dette laget er gassene for kjølige eller tynne til å stråle noen betydelig mengde lys». Jeg leser den engelske teksten som at det er utafor («above which») dette laget (fotosfæren) at egenskapene er som her beskrevet.

Endret setningen. Ranværing (diskusjon) 5. nov 2012 kl. 23:31 (CEST)

Kjerne. Jeg ville helst hatt overskriftene om de ulike laga i bestemt form (kjernen, osv). Men det er vel en smakssak.

Benytter nå bestemt form i hele avsnittet. Ranværing (diskusjon) 5. nov 2012 kl. 23:18 (CEST)

Er det slik at proton-proton-kjeden er en reaksjon, sånn at det vil være smør på flesk å si at «reaksjoner i proton-proton-kjeden oppstår ...». Det virker i hvert fall lettere tilgjengelig. Jeg er også litt skeptisk til verbet «oppstår», men er usikker på alternativet (starter, igangsettes, skjer ...).

Er endret til «proton-proton-kjeden pågår ...» Ranværing (diskusjon) 5. nov 2012 kl. 23:18 (CEST)

Avsnittet om nøytrinoenes transporttid er uklart, ettersom det ikke er forklart godt hvorfor 10.000–170.000 år blir til 30.000.000 år. Og om dette i praksis betyr at det lyset vi ser i dag, er skapt for 30 millioner år sia, så er jo det ei fascinerende opplysning som burde stå i klartekst.

Sist i avsnittet virker verbet «oppdaget» malplassert, ettersom poenget jo er at de ikke blei oppdaga.

Endret setningen. Ranværing (diskusjon) 5. nov 2012 kl. 23:36 (CEST)

Strålingssone. Jeg har prøvd å omskrive og forenkle dette avsnittet noe. Fint om noen sjekker om det har blitt noe feil. (Setninga om horisontale skjær var feil oversatt.) Jeg reagerer litt på ordet «tachocline». Jeg har ikke funnet det på norsk andre steder. Andre ord på -cline har norsk form på -klin.

Fra artikkelen tachocline: «Begrepet tachocline ble til i en artikkel av Edward Spiegel og Jean-Paul Zahn i 1992[1] med analogi til termoklin.» Det er adoptert i wp på mange språk (tysk, fransk, spansk, portugisisk); jeg ville ikke personlig ha endret det til f.eks. «tachoklin» hvis dette blir en språklig nyskapning. Jeg endret teksten til uthevet og i parantes – slik: (tachocline). Da fremgår det at det er et fremmedspråk. Ranværing (diskusjon) 8. nov 2012 kl. 15:42 (CEST)

Har – igjen – vært nesten uten nett på tredje døgnet, noe som har sabotert det meste av mine bidrag i denne prosessen. Leverandøren fant 6. nov feil på nettforbindelsen (støy på internettlinjen), men ikke hos andre i samme område. Ranværing (diskusjon) 8. nov 2012 kl. 15:42 (CEST)

Har omskrevet setningen om tachocline, og gjort den mer begripelig. Ranværing (diskusjon) 9. nov 2012 kl. 15:01 (CEST)

Jeg har også prøvd å regne på forholdet mellom temperaturgradienten og adiabaten – og får ikke talla til å stemme med påstanden i teksten (som jeg heller ikke gjenfinner i referansen). Men her er jeg på om mulig enda mer tynn is enn før. Hilsen GAD (diskusjon) 5. nov 2012 kl. 22:35 (CET)

Konveksjonssonen. «med andre ord er den tilstrekkelig ugjennomsiktig» – til hva? Om dette bare er ei dublering av foregående setning, foreslår jeg at den strykes, da den i så fall er mer forvirrende enn oppklarende.

Strøket. Cocu (d) 7. nov 2012 kl. 22:59 (CET)

Fotosfæren. Teksten sier at mengden H^--ioner øker. Den engelske sier det motsatte.

Rettet. Cocu (d) 7. nov 2012 kl. 22:59 (CET)

«Fotosfæren ... er noe mindre ugjennomsiktig enn luft på jorden.» Dette impliserer at vår luft er ugjennomsiktig, og generelt er vel ikke det tilfelle?

Tok bort sammenligningen med luften på jorden. Cocu (d) 7. nov 2012 kl. 22:59 (CET) 

«Sollys har omtrent et spektrum som et sort legeme som indikerer at temperaturen er 5 778 K». Dette virker upresist, som om alle sorte legemer har denne temperaturen. Den engelske teksten er noe annerledes, uten at jeg skjønner særlig mye av den heller. GAD (diskusjon) 6. nov 2012 kl. 11:00 (CET)

La til en fotnote i et forsøk på å klargjøre dette. Cocu (d) 7. nov 2012 kl. 22:59 (CET)

Det ser ut som det jobbes jevnt med artikkelen, men savner fremdeles at dette blir sett på:

Gjennomsnittsavstand fra jorden er angitt som 1,496×108 mens det vel skal være 10 i åttende, mulig det er forsøkt satt opp slikt, men virker mer som 108 for meg. Dette fortsetter nedover i infoboksen, se f.eks på baneegenskaper, fysiske egenskaper osv. I gjennomsnittlig tetthet er det på engelsk angitt 1.408×103 mens denne artikkelen kun angir 1,408.

Om noen kan se på det så er det fint. Forøvrig synes jeg GADs kritiske kommentarer og Ranaværings utrettelige arbeide fortjener honnør! Jeg har dessverre ikke så mye mer jeg kan bidra med, men håper at artikkelen til sist kan løftes til utmerket. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. nov 2012 kl. 17:40 (CET)

Det er rart at du ser det som «1,496×108» hos deg, hos meg ser det helt riktig ut. Talla inneholder malen {{e}}. Ser du 108 eller 10 i åttende her, Ulf?: ×10⁸. Haakon K (diskusjon) 6. nov 2012 kl. 17:57 (CET)

Hos meg er det fint leselig med Explorer, Firefox og Opera. Chrome sliter imidlertid litt. En kan så vidt se at eksponenten er litt mindre og litt høyere, men da skal en nok være obs. Hilsen GAD (diskusjon) 6. nov 2012 kl. 18:04 (CET)

Det er Chrome som er problemet hos meg, MSIE og Firefox viser det riktig. Samtidig så viser Chrome det riktig på utgaven på enwiki, så synes å være mulig å få det korrekt i Chrome også. I tillegg så er vel Chrome så mye brukt at vi bør sørge for å ha det riktig? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. nov 2012 kl. 20:59 (CET)

Selvsagt bør dette ordnes, men dette er vel ikke en feil ved artikkelen? Det er en feil ved programvaren i forhold til noen nettlesere, og det kan ikke hefte ved denne artikkelen spesielt som en mangel? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. nov 2012 kl. 22:10 (CET)

Det ser ut til at det er et eller annet med {{Infoboks rad}} som gjør at det ser slik ut i noen nettlesere. Jeg gjorde et forøk med å kutte ut {{e}}. Ser det bedre ut nå? Gjennomsnittlig tetthet er rettet opp. Cocu (d) 6. nov 2012 kl. 23:48 (CET)

Den endringen gjorde susen i min Google Chrome på Windows 7, nå ser jeg samme som jeg ser i MSIE og Firefox. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. nov 2012 kl. 15:25 (CET)

Hei. Noen flere spørsmål m.v.

1) I innledninga på «Egenskaper» står det at sola har differensiell rotasjon «fordi konveksjon i massen drives av bratte temperaturgradienter fra kjernen og utover». I avsnittet om strålingssonen, som etter det jeg skjønner er den største sonen, står det at «temperaturgradienten er mindre enn verdien til den adiabatiske temperaturendringen, og kan derfor ikke drive konveksjon». Umiddelbart ser ikke dette ut til å henge i hop, men det kan saktens være riktig likevel.

2) Setninga «Dette kan skyldes endergone reaksjoner ...». På grunn av mange omskrivinger er det nå uklart hva «dette» viser tilbake på.

Endret «dette» til «den store forekomsten» (av tyngre grunnstoffer). Og i neste setning – endret «det» til «den» («den kan også skyldes»). Ranværing (diskusjon) 13. nov 2012 kl. 15:05 (CEST)

3) «en raskere rotasjonshastighet i kjernen enn i resten av strålingssonen». Dette tyder på at kjernen er en del av strålingssonen, men det virker ikke slik på teksten for øvrig.

Rettet. Ranværing (diskusjon) 13. nov 2012 kl. 14:35 (CEST)

4) Jeg skjønner fortsatt ikke hva «reptil metabolisme» innebærer. Og sammenlikninga med en komposthaug bør ha en referanse (både på norsk og engelsk). Trenger «volumetrisk varme» ei lenke?

5) «og ekspanderer noe mot vekten av de ytre lagene» - uklart hva dette betyr.

6) Denne ekspansjonen «reduserer fusjonshastigheten og korrigerer perturbasjonen». Vår artikkel om perturbasjon er svært kort: «Pertubasjon er et begrep som brukes innen astronomi for å beskrive hvordan et himmellegemes omløpsbane påvirkes av andre legemers gravitasjon.» Vanskelig å skjønne hvordan dette henger sammen.

7) «med en tidsskala på 30 000 000 år». Uklart. Vår definisjon av tidsskala er «et uttrykk som viser til den grad av nøyaktighet man velger når et sett av hendelser skal tidsfestes».

Endret til «periode». Ranværing (diskusjon) 13. nov 2012 kl. 14:50 (CEST)

8) «Dette er også tiden solen bruker på å stabiliseres hvis hastigheten på energigenereringen i kjernen plutselig endres.» Hvorfor nevnes dette? Er det noe som faktisk skjer, eller er det ei teoretisk betraktning? På engelsk ser det ut som det er det siste («were suddenly to be changed»).

Endret. Ranværing (diskusjon) 13. nov 2012 kl. 14:45 (CEST)

9) «Escape» er oversatt med «flykte». Er det ikke «unnslippe» som er det vanlige uttrykket?

Endret. Ranværing (diskusjon) 13. nov 2012 kl. 14:35 (CEST)

10) «Den synlige overflaten – fotosfæren – er laget under hvor solen blir opakt for synlig lys». Utydelig. Er ikke fotosfæren over de opake laga? Hilsen GAD (diskusjon) 12. nov 2012 kl. 15:25 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 14. nov 2012 kl. 01:00 (CET)

---