Fosfen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fosfen kalles de singaler fra netthinnens nerveceller til synssentrum i hjernebarken som tolkes av hjenren som synsopplevelser i form av mønstre og punkter av lys, men som ikke forårsakes av visuelt lys. De kan produseres ved at nervecellene aktiveres tilfeldig (på samme måte som muskelsammentrekninger) og av flere andre årsaker.

En enkel måte å fremkalle fosfener på er å presse håndflatene mykt mot lukkede øyne en liten stund. Ulike typer lysfenomener kan da dukke opp og bli kraftigere jo lengre man holder øynene lukket. Om man befinner seg i mørket og åpner øyenene, blandes fosfenerene opp i det normale synsfeltet. Fosfener kan også forårsakes av mindre vanlige sykdommer på netthinnen og i nervesystemet.

Fosfener er eksempel på entoptiske fenomener, det vil si visuelle bilder som oppstår internt i det menneskelige synsfeltet, og som ikke gjenspeiler omverdnen. Ulike typer hallusinasjoner er andre eksempler på entoptiske opplevelser.

I 1988 publiserte J.D. Lewis-Williams og T.A. Dowson en artikkel om fosfener og andre entoptiske fenomener. De hevdet blant annet at nonfigurativ steinalderkunst gjengir faktiske opplevelser av fosfener og nevrologiske «formkonstanter», trolig forsterkte av hallusinogene rusmidler.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]