Wikipedia:Kandidatsider/Louise Weiss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Louise Weiss[rediger kilde]

Kort og godt en spennende og interessant dame, som har vært med på mange faser i europeisk 1900-tallshistorie. Pent gjort av Trygve W Nodeland, og hvis jeg forstår riktig er dette også en spinoff av arbeidet med artikkelen om Europaparlamentet. M O Haugen (diskusjon) 1. jan. 2019 kl. 14:24 (CET)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 1. jan. 2019 kl. 14:24 (CET)
  2. For For Hvilket liv! Erik F. 2. jan. 2019 kl. 14:56 (CET)
  3. For For Ranværing (d) 3. jan. 2018 kl. 02:39 (CET)
  4. For For Veldig bra at Trygve W Nodeland skriver denne typen artikler! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. jan. 2019 kl. 22:37 (CET)
  5. For For Ulf Larsen (diskusjon) 4. jan. 2019 kl. 14:09 (CET
  6. For For Kjersti L. (diskusjon) 8. jan. 2019 kl. 13:00 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Kjersti L.s kommentarer[rediger kilde]

Takk for alle spørsmål, jeg tar dem litt etter litt, og svarer innimellom. --Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jan. 2019 kl. 21:37 (CET)

  • «Familien gjorde ofte reiser til Alsace …», men hvor bodde de? Jeg ser hun gikk på Lycée Molière i Paris, så jeg kan jo tenke meg hvor de bodde, men kan det ikke stå i klartekst, tidligere i avsnittet?
    • Jeg har nok tenkt på det, men jeg kan ikke si uttrykkelig hvor hun «vokste opp», om det er det du mener. Kilden (det jødiske kvinneleksikonet) forteller at «Weiss was born in Arras (Pas-de-Calais) on January 25, 1893. (...) Weiss’s family made frequent visits to Alsace where they still had relatives, as well as to Germany and Bohemia, where the Javal family had originated». Jeg har derfor tenkt at familien ihvertfall ikke bodde i Alsace. Louise var eldst, og vi kan gå ut fra ganske selvstendig, så kanskje hun flyttet til Paris i lycee-tiden. Enten bodde hun på pensjonat, men mest sannsynlig hadde den familien et hav av forbindelser der. Men det kan jeg jo ikke akkurat skrive! Søsteren Jenny Aubry var født i 1903, og dermed ti år yngre. Det kan vel være at de da fortsatt befant seg i nord når eldstesøster gikk på skole i Paris, men dette vet jeg ikke noe om, dessverre.--Trygve Nodeland(diskusjon) 3. jan. 2019 kl. 22:29 (CET)
      • Men nå vet jeg, jf endringen! De flyttet til Paris i 1899. Far gjorde ihvertfall det, så jeg regner jo med at han tok familien med seg.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. jan. 2019 kl. 13:08 (CET)
  • «I 1921 traff hun bolsjevikledere som Karl Radek (1885–1939), Lev Kamenev (1883–1936) og Leo Trotskij (1879–1940). I forbindelse med sin reise til Sovjetunionen i 1921 …» Jeg antar hun møtte Radek og de andre da hun var i Sovjetunionen? I så fall synes jeg du skal stokke om opplysningene litt.Kjersti L. (diskusjon) 3. jan. 2019 kl. 20:23 (CET)
    • Jeg er enig i at det var et behov for det. Strengt tatt vet jeg ikke hvor mange reiser hun gjorde til Sovjetunionen, men jeg har ikke opplysninger som tyder på at det var flere enn én. Jeg burde nok ha skaffet meg hennes selvbiografi. Men for det første er jeg ikke så stiv i fransk (det ville ført til en forbedring), og for det andre er selvbiografier ikke de mest pålitelige kilder, har jeg lært. --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. jan. 2019 kl. 12:44 (CET)
  • Du bruker tankestrek som innledning på sitater, istedenfor/delvis i tillegg til anførselstegn. Det er lettere å se hvor sitatene slutter, hvis du alltid bruker anførselstegn.
    • Det siste er jeg enig i, og det kan tenkes at jeg bør gjøre dette om til en omskrevet gjengivelse (det finnes et begrep for det). Jeg prøver imidlertid å forholde meg til stilmanualen, hvor det står at «Anførselstegn brukes til sitering. Ved sitering skal den siterte teksten gjengis ordrett – også eventuelle skrivefeil i teksten. Hvis teksten har vært bearbeidet brukes sitatstrek. «Vi har besluttet å nedlegge virksomheten i Asker», sa Hansen. – Vi legger ned i Asker, sa Hansen.» Det jeg har tenkt er at når jeg oversetter et sitat, kan jeg ikke være sikker på at det er gjengitt ordrett, så av den grunn bruker jeg tankestrek. Bare når jeg er bombesikker på at sitatet er helt korrekt, «kom, så og vant», bruker jeg anførselstegn. I ett tilfelle har jeg kombinert tegnene. Det er når utsagnet er spesielt og slagordspreget («—Krig mot krigen») har jeg brukt anførselstegn, men samtidig med sitatstreken, vist at det dreier seg om et utsagn.--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jan. 2019 kl. 22:30 (CET)
  • «Weiss klatret også opp i lyktestolpene utenfor varemagasinene og sang barnesanger mot krigsleketøy.» Dette var vel ikke noe hun drev med jevnlig? Én gang? Flere ganger? Spesifisere? Jeg skjønner det står i kilden, men det er ikke alltid man går fra artikkeltekst til kilde, som kjent.
    • Jeg har endret teksten noe, og mener det er dekning for det som nå står i artikkelen. Som nevnt er det meget sparsomt med stoff om Louise Weiss på norsk. Jeg har gjort søk i Aftenpostens arkiv og får ingen treff på hennes navn før i 1958.--Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 14:19 (CET)
  • «Hun kunne også sammen med Cécile Brunschvicg (1877–1946), lenke seg til porten til en offentlig park for å vekke oppmerksomhet». Stadig? Én gang, flere ganger? Spesifisere?
  • Jeg ser forholdet til samme Brunschvicg (for en skrivemåte!!!) var delvis kjølig. Det virker litt merkelig, når hun tidligere hadde lenket seg sammen med henne i protest. Skjedde noe spesielt? Var det dét at de gikk inn i regjeringen?
    • Jeg har aldri lenket meg sammen med noen, men det kan nok bli kjølig dersom det blir for lenge! Var det Amundsen som lå i tomanns sovepose en hel vinter. De holdt avstand, og var «dis»! I vårt tilfelle gikk det noen år fra lenkegjengen jobbet sammen, til forholdet kjølnet, og det var de strategiske valg som gjorde at det oppsto avstand. Det er kilden som bruker uttrykket («frosty») og jeg skal ikke lenke meg til det, men jeg har beholdt det og håper at sammenhengen nå er blitt litt tydeligere.--Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 17:01 (CET)
  • «klarte hun å berge jødiske passasjerer i MS «Saint-Louis» til et midlertidig opphold i Frankrike» (min utheving). Hva innebærer dette? Fikk de midlertidig oppholdstillatelse? Hva skjedde så? (Fantastisk film, forøvrig, såvidt jeg husker)
  • «Etter Tysklands okkupasjon av Frankrike i 1940, boikottet Storbritannia importen av medisiner og medisinsk utstyr» (min utheving). Skjønner ikke. Hvis Storbritannia boikottet importen, ser det ut som det er importen til Storbritannia, var det eksport fra Storbritannia til Frankrike?
    • Louise Weiss reiste til USA for å skaffe leveranser av medisiner og medisinsk utstyr. Tysklands okkupasjon gjorde at disse artiklene var mangelvare i Frankrike. Hva «boikotten (boycott)» besto av, sier kilden intet om, men virkningen er nokså klar. Jeg har utelatt dette ordet. Eksport av medisiner til Storbritannia var neppe noe tema, på dette tidspunktet.--Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 14:48 (CET)
  • «Skolen ble nedlagt i 1938». Det står hvorfor den ble etablert. Jeg vil også gjerne vite hvorfor den ble nedlagt. Folkeforbundet eksisterte jo fortsatt i 1938, så det må ha vært en annen grunn. * Var hun selv rektor/lærer ved skolen?
    • Jeg har endret teksten litt, men kan ikke svare på spørsmålet på en måte som gjør at jeg kan skrive det inn i artikkelen. Det må bli antakelser. Louise Weiss mistet troen på pasifismen fra midten av 1930-årene, og den var ifølge kildene helt borte i 1945. Hun mistet etterhvert også troen på Folkeforbundet som ikke ville bruke makt mot Hitler, slik jeg har opplyst i artikkelen, så det kan ha vært en grunn. I 1938 fikk hun dessuten brått ganske mye annet å gjøre, ihvertfall mot slutten av året, da hun hjalp tyske, jødiske flyktninger fra Tyskland til Frankrike.--Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 11:53 (CET)
  • «… der hun tiltrådte De europæiske fremskridsdemokraters gruppe». Hvorfor den danske betegnelsen?
    • Jeg har laget artikler på de politiske gruppene som vi manglet artikler over. Se artikkelen Europaparlamentets president. SNL behandler samtlige av disse gruppene helt konsekvent på engelsk. Jeg har vært i tvil med hensyn til hva jeg skal gjøre. Jeg har valgt ikke å oversette noen titler til norsk, med mindre jeg har funnet at innarbeidede norske navn. Men så har jeg tenkt at dansk er lettere å forstå enn engelsk, og dermed har jeg valgt dansk. Det finnes jo offisielle navn på samtlige EU-språk.--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jan. 2019 kl. 21:37 (CET)
  • «… påtok Louise Weiss seg også en privat redningsaksjon av franske guvernanter». Ser litt rart ut. aksjon AV guvernanter? Kanskje heller FOR?
    • Kanskje, jeg synes det er vanskelig. Jeg finner på nettet tale om «redningsaksjon for damfrosken», men også «redningsaksjon av hval». Jeg oppfatter det slik at man bruker preposisjonen «for» når det er litt avstand mellom aksjonen og objektet. Aksjonen har (bestanden) av damfrosk som formål, men ikke en enkelt frosk. Bruken av preposisjonen «av» er høvelig når aksjonen gjelder et konkret individ, eller som her, 125 konkrete individer. --Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jan. 2019 kl. 21:52 (CET)
  • Med fare for at gjennomlesningen var litt for rask! Kjersti L. (diskusjon) 3. jan. 2019 kl. 20:23 (CET)

Frankemanns kommentarer[rediger kilde]

Ser at Kjersti L. har kommentert en masse ting i artikkelen som jeg hardt og brutalt har fikset etter eget skjønn. Slik går det om en ikke sjekker diskusjonssiden først. Beklager dette, men tror samtidig det er enkelt å både se hva jeg mener og endre tilbake på noe om det ikke faller i smak. Ser også at Kjersti L. har kommentert noen av de tingene jeg lurte litt på, pluss mange andre ting. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. jan. 2019 kl. 22:35 (CET)

Det er vel bra med alt man slipper å gjøre selv! På forhånd takk.--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jan. 2019 kl. 22:40 (CET)




Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 8. jan. 2019 kl. 18:14 (CET)