Wikipedia:Kandidatsider/Konsekvenser av global oppvarming for havet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Konsekvenser av global oppvarming for havet[rediger kilde]

Som vanlig med Frankemann (diskusjon · bidrag): ryddig redigert, viktig klimafaglig stoff. Dette er hans 50. kandidatartikkel, ser det ut til. M O Haugen (diskusjon) 4. nov. 2019 kl. 00:56 (CET)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 4. nov. 2019 kl. 00:56 (CET)
  2. For For --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. nov. 2019 kl. 13:35 (CET)
  3. For For Ulf Larsen (diskusjon) 10. nov. 2019 kl. 19:15 (CET)
  4. For For --Trygve Nodeland (diskusjon) 14. nov. 2019 kl. 22:54 (CET)
  5. For For Ranværing (diskusjon) 21. nov. 2019 kl. 04:28 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Stort og viktig tema, takk til Frankemann som har tatt jobben. Ikke noe problem med AA for denne, men litt flikking trengs. Umiddelbar kommentar (må printe for å lese skikkelig): Ingressen, særlig de første linjene, har preg av innholdsfortegnelse og sier ikke så mye konkret om hvordan klimaendringen vil slå ut. Nå sier den litt om hvorfor dette er et viktig tema (et punkt som for øvrig kan styrkes). Ingressen burde få frem flere av hovedpunktene både når det gjelder bakgrunn (for eksempel at 93 % av energien fanges opp av havene) og ventede konsekvenser. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. nov. 2019 kl. 13:43 (CET)

Takk for kommentarer Erik d.y., som jeg er enige i. Har endret noe, men er også litt skeptisk til å utvide for mye. Ta en titt på endringene jeg har gjort nå, synes i alle fall selv at dette har blitt bedre. Ulf Larsen, du er jo god på ingresser, kan ikke du også ta en titt på den nye versjonen? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. nov. 2019 kl. 18:35 (CET)
Hva med å ta med noe om økning av havets nivå, f.eks Det anslås at i 2100 vil havets nivå være mellom 40 cm og 70 cm høyere enn i dag.. Ulf Larsen (diskusjon) 12. nov. 2019 kl. 09:29 (CET)
Enig med Ulf. Noen konkrete punkter kan godt tas inn i ingressen. Havnivåøkning er noe alle er opptatt av og der er det noen anslags som er angitt med intervall. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. nov. 2019 kl. 16:30 (CET)
Kort Kjersti-kommentar[rediger kilde]

Bare en kommentar om overskriften/artikkeltittelen. Jeg ser at den er nokså direkte oversatt fra engelsk, men det er noe språklig rart med den. Det er vel konsekvenser for havet av global oppvarming det er snakk om. Dette er vel ikke en Wikipedia-form, men «Global oppvarming, konsekvenser for havet» ville vært klarere. Slik det står nå, er det litt som om den handler om konsekvenser av "global oppvarming for havet". Dette ble vel (heller) ikke helt presist formulert, men det er noe rart/uklart(?) med tittelen. Kjersti L. (diskusjon) 10. nov. 2019 kl. 16:06 (CET)

Kanskje «Konsekvenser for havet av global oppvarming» passer bedre? --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. nov. 2019 kl. 16:29 (CET)
Ja, det var det jeg skrev i min setning tre. Det ser bedre ut, synes jeg. Kjersti L. (diskusjon) 10. nov. 2019 kl. 16:47 (CET)
Enig med Erik d.y. i at «Konsekvenser for havet av global oppvarming» er en bedre tittel. Hadde tenkt at Konsekvenser av global oppvarming skal være hovedartikkelen, under den følger Fysiske konsekvenser av global oppvarming, Sosiale konsekvenser av global oppvarming og Biologiske konsekvenser av global oppvarming. Herværende artikkel blir da en underartikkel til både Biologiske konsekvenser av global oppvarming og Sosiale konsekvenser av global oppvarming. Hvem skal foreta navneendringen? Jeg er redd for å gjøre feil. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. nov. 2019 kl. 19:14 (CET)
Jeg har tenkt gjennom om jeg skulle flytte artikkelen - og denne diskusjonssiden, men konkludert med at den står best der den står. Den er min språklig-stilistiske magefølelse som slår inn. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. nov. 2019 kl. 17:42 (CET)
Kommentarer fra M14[rediger kilde]

Malen Mal:Sfn er brukt uten at den lenker til litteratur. Det bør fikses. Arístegui m. fl. er ikke listet under Litteratur. M14 (diskusjon) 10. nov. 2019 kl. 16:43 (CET)

Var ikke klar over at en egen mal skulle settes inn i litteraturlisten. Har gjort det, men kan ikke se noen spesiell endring av den grunn? Bra du så at Arístegui m. fl. ikke var listet i litteraturlisten. Det skyldes at jeg brukte han som hovedforfatter av kapittel fem av rapporten fra klimapanelet. Dette fordi jeg hentet ut en del informasjon fra spesielt dette kapittelet. Har nå endret til H.-O. Pörtner m. fl., som de blir stående som hovedforfatter av hele rapporten. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. nov. 2019 kl. 19:14 (CET)
Malene Mal:Sfn og Mal:SfnRef støtter ikke annet enn formatet etternavn+årstall, ser det ut til. Så når m.fl. skal være med, må en annen metode brukes, det er mulig en:Template:Sfn#Corresponding edits to the Reference section required kan være til hjelp. M14 (diskusjon) 12. nov. 2019 kl. 11:27 (CET)

Ordet kaskaderende brukes flere steder. Det er ikke så vanlig på norsk, og ikke umiddelbart lett forståelig. Kan det skrives om? M14 (diskusjon) 11. nov. 2019 kl. 14:38 (CET)

Nå er det brukt to steder og med et synonym i parentes. Har satt inn andre ord tre andre steder. Ordet brukes mer og mer, i alle fall i tekniske sammenhenger, men kan være enig i at det generelt er et ukjent ord. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. nov. 2019 kl. 19:14 (CET)
Faguttrykk trengs i mange tilfeller, men det så langt som mulig bør vi bruke allment kjente betegnelser. Generelt prøve å dytte de spesielle ordene inn i parenteser eller «så langt ned» i artikkelen som mulig. Dersom det er lånt fra engelsk kanskje gjengi det engelske også? Kanskje poengtere og forklare uttrykket første gang det brukes? «Kaskaderende brukes i faglitteraturen ....» eller «Med kaskaderende menes....» eller noe slikt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. nov. 2019 kl. 19:27 (CET)
Kommentar fra Ulf Larsen[rediger kilde]

Denne setningen: «Observasjoner og beregninger viser at omveltningen i Atlanterhavet har blitt svakere sammenlignet med perioden 1850–1900 (medium konfidens).», hva er «omveltningen i Atlanterhavet»? Ulf Larsen (diskusjon) 10. nov. 2019 kl. 18:30 (CET)

Ordet «omveltningssirkulasjonen» brukes en del på norsk og er mer beskrivende. Det dreier seg om store havstrømmer som synker (typisk ved polene) eller stiger (typisk ved ekvator).

Denne setningen: «På grunn av global oppvarming skjer det endringer i sirkulasjonssystemene, spesielt i områder hvor dypvann dannes.», hva er «dypvann»? Ulf Larsen (diskusjon) 10. nov. 2019 kl. 18:31 (CET)

Ok, må være dypvannsdannelse, som forøvrig er benyttet andre steder i teksten. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. nov. 2019 kl. 19:14 (CET)
Trygve[rediger kilde]
Ingressen

Det står: «Påvirkningene kan utløse flere endringer for livet i havet og for klimasystemet,...» Burde det stått «Oppvarmingen kan utløse flere endringer i livet i havet og i klimasystemet»? Endringsforslagene er kursivert. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2019 kl. 21:09 (CET)

Hei Trygve Nodeland, preposisjoner er vanskelig. Når jeg ser på dette på nytt lurer jeg på om det heller bør være: «Oppvarmingen kan utløse flere endringer av livet i havet og for klimasystemet»? Kursiv for ordene som er endret relativt til ditt forslag. --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2019 kl. 21:42 (CET)

Det står: «Havforsuring, oksygentap og redusert utbredelse av sjøis, samt andre menneskelige aktiviteter som ikke påvirker klimaet, har potensial til å forverre forholdene som har sammenheng med oppvarming.» Jeg forstår at det dreier seg om beskrivelse av en årsaksrekke, men jeg forstår ikke helt hva som står der. Er det noe i retning av at «Havforsuring, oksygentap og redusert utbredelse av sjøis, samt andre menneskelige aktiviteter som ikke påvirker klimaet direkte, kan indirekte forverre forhold som igjen fører til oppvarming.»--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2019 kl. 21:16 (CET)

Nei, her ble nok ditt forslag feil, men min tekst er nok heller ikke tydelig. Hva med dette forslaget: «Havforsuring, oksygentap og redusert utbredelse av sjøis, samt andre menneskelige aktiviteter som ikke påvirker klimaet direkte, kan indirekte forverre forhold i havet skapt av oppvarming.» Her menes nok påvirkning av havet i form av overfiske, forurensning, ødeleggelse av våtmarker, etc. Jeg vil også ta vekk de to ordene som ikke er med i den opprinnelige teksten (lengre ned i artikkelen). Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2019 kl. 21:42 (CET)
«..kan forverre forhold i havet skapt av oppvarming». Det er altså forhold i havet som er skapt av oppvarming, og som forverres? Det går i sirkel for meg. Du må kanskje forklare om det er forskjeller på «klimaet» og «oppvarmingen»? Er det slik at «havforsuring» (etc.) som ikke er menneskeskapte, kan bli verre når temperaturen stiger?--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. nov. 2019 kl. 21:59 (CET)
Hei Trygve Nodeland, hva med denne forenklingen: «Havforsuring, oksygentap og redusert utbredelse av sjøis, samt andre endringer, kan forverre forholdene som oppvarmingen forårsaker.» Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. nov. 2019 kl. 21:57 (CET)
@Frankemann:Det tror jeg at jeg forstår ihvertfall! Blir det for stivt å skrive: «Havforsuring, oksygentap og redusert utbredelse av sjøis, samt andre endringer, kan ytterligere forverre de forhold som oppvarmingen forårsaker.»? --Trygve Nodeland (diskusjon) 14. nov. 2019 kl. 22:53 (CET)
@Trygve W Nodeland: høres helt fint ut. Jeg har endret. Takk! God natt, hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. nov. 2019 kl. 23:01 (CET)
Artikkel[rediger kilde]

Her er en relevant artikkel av Simen Gaure i Aftenposten (FN-rapporten om hav krisemaksimerer). Dessverre må man logge inn for å lese den.--Ezzex (diskusjon) 18. nov. 2019 kl. 21:27 (CET)

Takk for det Ezzex, og for de som ikke har tilgang til aftenposten forsøker jeg med en oppsummering (uten så mye sitering at jeg blir beskyldt for plagiat). Det er altså Morten Uglum som skriver i Aftenposten den 19. november 2019:
«Oppsummeringen for beslutningstagere omhandler i hovedsak kun de to ytterpunktene RCP2.6 og RCP8.5. I det førstnevnte scenarioet vil temperaturøkningen antagelig holde seg rundt 1 grad. Det vil gi noen negative effekter, men ikke noe dramatisk. Vi er nesten der allerede.»
RCP8.5 prognoserer mange alvorlige konsekvenser, med en temperatur over 4 °C innen år 2100. «Dette er slik jeg ser det, ikke veldig sannsynlig» skriver Uglum. Han argumentere med at det krever brenning av mer olje og gass en de kjente resursene, samt bruke av kull. I tillegg forutsettes høy befolkningsvekst. Scenarier mellom RCP2.6 og RCP8.5 er beskrevet i hovedrapporten, men lite belyst i oppsummeringen for beslutningstagere. Videre sier han: «Selv om vi, avhengig av politiske beslutninger, antagelig havner et sted mellom de to scenarioene».
Uglum mener at det er usannsynlig at scenario RCP2.6 er oppnåelig, fordi det krever for store endringer. Ut fra dette konkluderer han med: «Oppsummeringen for beslutningstagere inneholder altså lite om scenarioene vi sannsynligvis ender opp med.» Han mener at det er en svakhet med rapporten og lett for folk som leser fort over at det blir feiltolkninger. Spesielt ser han seg lei på journalistenes formidling: «Sommeren og høsten kom med overskrifter som 'nå tar havet hevn', 'trenger en krigsinnsats' eller 'planeten er i alvorlig fare'. Krig og sjokk. Havet hevner seg.»
Jeg synes at Uglum kommer med interessante poenger. Selv om jeg på nåværende tidspunkt er enig med ham i at ytterpunktene RCP2.6 og RCP8.5 virker usannsynlige, så er vi bare et lite stykke på veg mot år 2100. Fremtiden er grunnleggende usikker. At scenario RCP2.6 best kan beskrives som «vil gi noen negative effekter, men ikke noe dramatisk. Vi er nesten der allerede» får være hans vurdering. Hovdpoenget hans er at de nokså alvorlige mellomliggende konsekvensene av medium–lav (RCP4.5) og medium–høy (RCP6.0) sannsynligvis vil bli oversett av leserne, mens RCP8.5 tillegges for stor vekt.
Jeg tror imidlertid at noe av utfordringen med å skrive oppsummeringen for beslutningstagere er at tekstmengden vil bli uforholdsmessig stor om alle de fire scenariene skal dekkes, og det for alle temaer. Leseren kan nok selv tenke seg til at en havnivåøkning mellom 0,43 m og 0,71 m innen 2100 gjelder for to ytterpunkter, så vil mellomliggende scenarier være rundt 0,5 m. Men en stor del av endringene, f.eks. for fisk og andre organismer, er uansett oppgitt kvalitativt (uten tall). (Ingen kan lage vurderinger av hvor mange tonn fiskefangstene regionale eller globalt vil øke eller minke. Økosystemene er alt for avanserte for slike prognoser.) Derfor vil en tekst som beskriver mange slike kvantitative nyanser måtte bli svært omfattende. Som wikipedianer innser jeg at forsøk på å forklare disse mellomliggende nyansene (RCP4.5 og RCP6.0) i en artikkel som Konsekvenser av global oppvarming for havet vil være for vidløftig. Vi får være fornøyd med at vi bruker et svært mye mer nøktern språk enn mediafolket (men neppe så spennende). Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 19. nov. 2019 kl. 18:21 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 22. nov. 2019 kl. 17:42 (CET)