Wikipedia:Kandidatsider/Klassisisme (musikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Klassisisme (musikk)[rediger kilde]

Etter å ha kastet meg over dette, besøkt Nasjonalbiblioteket og Universitetsbiblioteket, lest meg gjennom massevis av tunge bøker og problematisert etter beste evne, tror jeg nå at denne artikkelen, med M O Haugens velsignelse, er klar til å bli dømt av likemenn(1). Andreas Kolle (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 20:40 (CET)[svar]

(1) - menn som i gammelnorsk for «menneske», altså ikke-kjønnsspesifikt.

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For Andreas Kolle (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 20:40 (CET)[svar]
  2. For For Bruker:Ranværing (d) 15. mar. 2017 kl. 12:19 (CET)[svar]
  3. For For Haakon K (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 23:06 (CET)[svar]

Utmerket[rediger kilde]

  1. For For Andreas Kolle (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 20:40 (CET)[svar]
  2. For For Bruker:Ranværing (d) 15. mar. 2017 kl. 12:19 (CET)[svar]
  3. For For Haakon K (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 23:06 (CET)[svar]
  4. For For Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 22:21 (CET)[svar]
  5. For For Ulf Larsen (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:47 (CET)[svar]

Kommentarer[rediger kilde]

Nok et emne jeg er ganske blank på, så jeg får prøve å bidra med det lille jeg kan.

Tok en runde og endret 1740-tallet til 1740-årene (iht Språkrådet), oversatte file til fil og thumb til miniatyr i bilder + la inn linjeskift bak noen bilder (ellers kan det være vanskelig å se hvor de slutter og teksten begynner.

Ingressen sier at perioden er omtrent fra 1750 til 1830. Jeg sjekket med artikler på noen andre språkversjoner: italiensk 1760-1830, fransk og finsk 1750-1820, engelsk 1730-1820. Muligens finnes det ingen klar fasit på dette, og jeg antar at hovedbidragsyter har god bakgrunn for det han har angitt, men litt pussig at det spriker såpass mellom språkversjoenene. Interessant nok fant jeg ingen artikkel om samme på tyskspråklig Wikipedia. Det er rart med tanke på at flere av de viktigste komponistene tilhørte den tyskspråklige verden.

OK. Først om tysk språk. Litt av forvirringen ligger rundt det at det er blanding mellom klassisismen, wienerklassisismen og den første wienerskolen. Om du går til Den første wienerskole og trykker på tysk artikkel, kommer du til den tyske artikkelen (som regner tiden fra 1770 til 1830). Dette har Kaitil og undertegnede diskutert ganske mye på artikkelens diskusjonsside - sånn apropos forslaget ditt.
Så hvem har rett? Den er faktisk ganske kinkig. Som du kan se på min definisjon, kan man trekke den tilbake til 1750 (Mozarts fødsel, Bachs død), til 1770 (Haydns Sturm und Drang-periode, Mozarts gjennombrudd) eller til og med tidligere (1730, og dermed underkjenne den galante stilen som en stilperiode). Jeg ser på den galante stilen som en overgangsperiode som i sin helhet overlapper med barokkens slutt og wienerklassisismens begynnelse. Men dette er ikke noe jeg har funnet på selv, som du kan se, har jeg referert til etablerte verk om emnet. Se «Etymologi og definisjon» for min begrunnelse for tidsperioden. Andreas Kolle (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 00:25 (CET)[svar]

Ellers har hovedbidragsyter brukt fet skrift en del steder i artikkelen (sonateform i seksjonen Sonatens utvikling), navn på komponister i seksjonene Andre komponister i klassisismens hovedperiode og Andre komponister i senklassisismen, det mener jeg er feil iht. vår stilmanual og bør unngås.

OK. Fikset.Andreas Kolle (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 00:25 (CET)[svar]

Etter artikkelen kommer en seksjon med overskriften Kilder, iht. stilmanualen skal den vel benevnes som Referanser (noe jeg for øvrig er negativ til, se denne diskusjonen på Tinget). Og hva med eksterne lenker? Jeg synes seksjonen eksterne lenker, brukt skånsomt, gir en rask og enkel forankring for artikkelen. I artikkel om slaget ved Waterloo har jeg f.eks lagt inn et foredrag på YouTube av en anerkjent engelsk professor om emnet under eksterne lenker, kanskje noe tilsvarende kan finnes for denne artikkelen?

Forskjellen mellom «Kilder» og «Referanser» for meg var tidligere at kilder viste til der jeg hadde funnet relevant materiale, mens referanser viste til videre lesning eller kommentarer. Det til side kan jeg sikkert bytte slik at det står referanser. I realiteten er alt her sekundærlitteratur. Men altså fikset. Andreas Kolle (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 00:25 (CET)[svar]

Denne artikkelen bør vel ellers være noe for Kaitil. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 21:41 (CET)[svar]

Som sagt... Andreas Kolle (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 00:25 (CET)[svar]

Vedrørende eksterne lenker så synes jeg artikkel om «klassisisme – musikk» bør legges inn der. Jeg er klar over at det også er brukt i seksjonen Kilder (Referanser), men den er litt bortgjemt der og siden den er såpass utfyllende og på norsk så synes jeg vi bør synliggjøre den ved å i tillegg ha den under eksterne lenker. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 22:03 (CET)[svar]

Legger den inn Andreas Kolle (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 00:25 (CET)[svar]

I malen om klassisismen under artikkelen er det tre røde lenker; Anton Fils Ignaz Fränzl og Anton Stamitz. Bør ikke de ha en artikkel om de er sentrale bidragsytere til klassisismen? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 22:49 (CET)[svar]

Malen om klassisismen laget jeg spesielt for anledningen, og har allerede skrevet om to eller tre komponister. Skal skrive om resten om det blir tid, noe jeg mistenker at det blir. Andreas Kolle (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 00:25 (CET)[svar]
Da har jeg skrevet om Anton Fils og Ingaz Fränzl. De to var i seg selv i preiferien, og Anton Stamitz var det vanskelig å si stort om Anton som forsvarte at han skulle håndplukkes. Så jeg fjernet ham fra malen, og dermed er malen ikke rød i det hele tatt. Andreas Kolle (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 09:36 (CET)[svar]

Denne setningen: « Gioacchino Rossini (Paris) og virtuoser som Louis Spohr (Kassel), John Field (St. Petersburg, Moskva), Fernando Sor (Paris, London) og Niccolo Paganini (hele Europa) var med på å avslutte perioden.» gir assosiasjoner fra Nettavisen som internett koker. Hele Europa? Portugal, Polen og Sverige-Norge? Foreslår at parentesen med hele Europa fjernes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 23:30 (CET)[svar]

Denne setningen: «I det klassisistiske kontrapunkt for eksempel hovedstemmen fortsatt en dominant stilling, og de andre stemmene var langt fra likeverdige.», bør klargjøres. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 00:05 (CET)[svar]

Begge fikset.Andreas Kolle (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 07:47 (CET)[svar]

Jeg kan ikke mye om dette emnet, men det ser veldig bra ut. Haakon K (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 23:06 (CET)[svar]

Denne setningen synes uklar: «Pauly omtaler perioden fra 1800 til 1830, og som unnlates av Zaslaw og Larsen, som en overgangsfase til romantikken». og som unnlates? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 15:24 (CET)[svar]

et "og" for mye. «Pauly omtaler perioden fr 1800 til 1840, som unnlates av Zaslaw og Larsen...». Rettet nå til «Pauly omtaler perioden fra 1800 til 1830, Zaslaw og Larsen ikke tar for seg».Andreas Kolle (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 21:51 (CET)[svar]

Artikkelen har en blanding av fram og frem, tilsvarende også fremvekst og framvekst. Generelt er det jo slik at den bidragsyter som begynner artikkelen angir malen, men vesentlige utvidelser vurderes også. Følgelig mener jeg det er opp til hovedbidragsyter Andreas Kolle hva han vil bruke, men han bør være konsekvent. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 21:59 (CET)[svar]

«Frem» vant. Andreas Kolle (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 22:08 (CET)[svar]

Denne setningen: «Symfoni var opprinnelig en utarbeiding av den neapolitanske operasinfonia», hva menes med utarbeiding? Utvidelse? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 22:22 (CET)[svar]

Rettet til «utvikling fra den».Andreas Kolle (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 22:25 (CET)[svar]

Denne setningen er uklar: «Da han var ansatt hos Fredrik den store, spilte fløytekonsertene til Johann Joachim Quantz, som i motsetning til CPE Bach selv var tilbakeskuende.». Hvem spilte fløytekonsertene til Johann Joachim Quantz, var det CPE Bach, ble de spilt ved hoffet - eller begge? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 22:27 (CET)[svar]

Skrev helt om: «CPE Bach var også en viktig komponist innen utviklingen av symfonien. Da han var ansatt hos Fredrik den store, spilte han akkopangement til keiseren, som spilte solo på fløytekonsertene til Johann Joachim Quantz. I motsetning til CPE Bach selv var Quantz' komposisjoner tilbakeskuende.» Andreas Kolle (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 22:34 (CET)[svar]

Denne setningen stusser jeg over: «Det er imidlertid med den tredje symfonien, Eroica, der Beethoven inkluderer musikalsk og rytmisk dissonans i første sats, en grandios begravelsesmarsj i andresats, vanskelige horndeler til tredje del og den sterkt varierende fjerdedelen.» - imidlertid med den tredje...? Noe synes å mangle. Mvh.

Den er rett og slett ikke avsluttet. Av og til har man to tanker i hodet, og så kommer ingen ned på papiret. Fikset nå. Nå står det «Det er imidlertid med den tredje symfonien, Eroica, at Beethoven tar et stort skritt vekk fra tradisjonelle symfonier.» Resten fortsetter som det står. Andreas Kolle (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 17:39 (CET)[svar]

Denne setningen synes noe uklar: «og jobbing med coda-delen slik at han fikk jobbe mer med avslutningen enn for eksempel Mozart og Haydn gjorde.». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 13:56 (CET)[svar]

Tusen takk for at du tar tak i dette. Ny utgave: «Han brukte små motiver som bandt verket sammen i stedet for de lengre linjene til Haydn, og coda-delen var mye lengre. Dette gjorde at han fikk avslutte mer dramatisk enn for eksempel Mozart og Haydn gjorde». Andreas Kolle (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 17:39 (CET)[svar]

I denne setningen: «Mozart skrev til sammen 17 operaer, fordelt på 5 opera seria, 7 opera buffa og 5 singspiel.» benyttes begrepet singspiel, mens andre steder i teksten er syngespill brukt. Er det likeverdig? I så fall bør vel syngespill brukes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 16:17 (CET)[svar]

Enig. Fikset. Andreas Kolle (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 17:39 (CET)[svar]

Meget interessant å lese dette! Og meget beklagelig at jeg ikke har noe mer faglig å komme med, selv om jeg hører svært mye på denne typen musikk, en disse pedantiske innspillene:

  1. Det står nevnt en kar med navn Arnfinn Bø-Rygg. Enten bør det opprettes en artikkel om denne personen, eller så bør det stå: «den norske musikkteoretikeren Arnfinn Bø-Rygg», «musikkhistorikeren Arnfinn Bø-Rygg», eller lignende.
  2. Det er nevnt en viss J.P. Larsen? Samme kommentar som over, dessuten sier vel stilmanualen i WP at alle navn på personer skal skrives fult ut?
  3. Videre nevnes en viss Pauly, en Zaslaw og en Rosen.
  4. Jeg får ofte kritikk for mengden «og» i setninger, her synes antallet av ordet å være noe i overkant: «Det var en nedgang i liturgisk musikk som oratorier og messer og en utvikling av opera seria og opera buffa som til tider grenser over i hverandre.» Bør det ikke både være et komma rett før «og» nummer 2?
  5. Det er omtalt en person med navn Carl Philipp som ble kurfyrste, er det ikke en artikkel for denne karen å lenke til? Er Philipp virkelig hans etternavn, men kanskje en kurfyrste ikke holder seg med familienavn? Samme med Carl Theodor, Nikolaus I og Esterházy helt på slutten.
  6. Et stykke ned i teksten er Carl Philipp Emanuel Bach skrevet med fødsels- og dødsår, slik « (1714-1788)». Min personlige smak er at dette er bra, men da burde vel alle personer som nevnes også fått en slik parentes om deres tid på jorden? Kanskje like godt å fjerne denne parentesen?
  7. Dette er vel ikke en særlig leksikalsk stil: «Kort fortalt ville Gluck vektlegge at operaer fortalte historier på...»? Hva med «I korthet kan en si at ...», eller bare kutt ut å fortelle at nå kommer en forenklet fremstilling.
  8. Burde ikke Johann Christian Bach også få en forkortelse på formen «J C Bach» når han nevnes for andre gang i teksten?
  9. De nederlandske herrene Americus Backers og John Broadwood er nevnt, men her hadde enten lenker eller profesjon foran navnene gjort seg. Jeg lurer i alle fall på om de var komponister eller pianokonstruktører.
  10. I avsnitett Hayden nevnes han med både fult navn og leveår, slik «Franz Joseph Haydn (1732-1809)» Men han er jo allerede nevnt flere ganger, så da skal vel ikke navnet hans stå med fult navn, eller årstallene? Det samme lenger ned med Franz Schubert (1797-1828).
  11. Denne setningen ble for utfordrende for meg: «Den andre perioden, fra 1802, da han prøvde å kurere døvheten og skrev, men ikke sendte, et testamente, til omtrent 1814, var preget av større eksperimentering og en mer romantisk retning.» Altså han skrev et testamente, men sende det ikke? Er det testamentet billedlig? Er det en metafor for noe musikalsk? Kan dette forenkles?
  12. Ellers har jeg tillatt meg å endre på noen av de avanserte tegnsettingene, se gjerne etter om det ble riktig.
    Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 22:19 (CET)[svar]

Svar:

  1. (beskrivelse av musikkforskere) Se 3
  2. (beskrivelse av musikkforskere) Se 3
  3. (beskrivelse av musikkforskere) Godt innlegg! Jeg har lagt til samtlige nå. Ble mye bedre. Av disse har bare Zaslaw en wiki-entry på engelsk (og tysk), så en rødlenke er nok unødvendig hittil.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:20 (CET)[svar]
  4. (Overbruk av «og» pluss glemt komma) Jo. Fikset. Generelt er det mange oppramsinger, noe som er naturlig når man kommer med definisjoner. Derfor blir det mange «og»-er. Vet ikke om det kan gjøres noe med.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:20 (CET)[svar]
  5. (Fyrster og lenker) Nei, det er ingen lenke til ham på norsk. På svensk omtales han som Karl III Filip av Pfalz, og jeg valgte å gjøre det samme. Engelsk wikipedia har notert ham som Charles III Philip, Elector Palatine. Han kom fra familien Wittelsbach, som altså har en norsk artikkel, men jeg tror ikke det er noe poeng. Familienavnet inkluderes sjelden i disse sammenhengene. Hans etterfølger har en norsk artikkel, Karl Theodor av Bayern. Om Svensk wikipedia omtaler ham som Karl Theodor,kurfurste av Bayern, så det er vanskelig å se noe konsekvent i navngivingen. Nikolaus Esterházy har heller ingen oppføring, men familien har det. Jeg tok med den. Her også fordi jeg vil at noen andre skal skrive om ham, og det er ikke åpenbart nøyaktig hvordan navnet bør skrives. Det er mange forskjellige versjoner der ute.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:20 (CET)[svar]
  6. (CPE Bach og årstall) Enig. Fikset.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:20 (CET)[svar]
  7. (Kort fortalt) Enig igjen. Fikset.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:20 (CET)[svar]
  8. (J C Bach andre gang) Vanligvis, men første gang han nevnes er helt oppe i innledningen. Det er for lang avstand mellom de to til at jeg synes det er hensiktsmessig.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:20 (CET)[svar]
  9. (Backers og Broadwood) Oppklart. Jeg har laget hyperlenker, men ingen artikler om dem finnes på norsk. Broadwood er for øvrig skotsk, noe jeg har rettet på. Grunnen til at jeg ikke ønsker for mange rødlenker, er at det nesten alltid fører til at noen som skal si noe for å si noe kommenterer at det er for mange rødlenker. Og så må jeg skrive mange nye artikler. Da jeg skrev om Kärnten, tok det nesten all wiki-lyst fra meg.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:20 (CET)[svar]
Jeg kjenner to løsninger på dette, en kode som gjør navnet blått, selv om artikkel ikke finnes. Tross alt er ikke alle navn og begreper så viktige at det er nødvendig. Husker ikke koden nå, men noen kan hjelpe om du er interessert. En annen og enda enklere måte er å ikke lage noen lenke om artikkel ikke finnes. Har du skrevet f.eks.: «læreren Ole Olsen», «instrumentmaker Alf Alfsen», mener i alle fall jeg er tilstrekkelig. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 17:38 (CET)[svar]
10 (Haydn og Schubert med leveår) Flyttet årstallene over til bildeteksten ved portrettene av de to.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:20 (CET)[svar]
11 (lang og klønete setning om Beethovens andreperiode) Oj. Den var ond. Jeg fjernet alt mellom 1802 til "til omtrent". Nå er den kort og pen igjen (« Den andre perioden, fra 1802 til omtrent 1814, var preget av større eksperimentering og en mer romantisk retning.»). Og han skrev et testamente, han regnet med å dø snart - eller så kontemplerte han kanskje selvmord.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:20 (CET)[svar]
12 (tegnsetting) Skal få det til mellom slagene.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:20 (CET)[svar]
Introduksjonen

Kunne du ikke satt inn et passende bilde aller øverst. Den tabellen er jo ikke så pen, selv om jeg skjønner dens funksjon. Hva med en bilde over tabellen? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 22:23 (CET)[svar]

Skal se om jeg finner noe.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:20 (CET)[svar]
La inn Joseph II. Jeg sjekket først andre lands artikler om temaet, og de har veldig få bilder. Vurderte også Schönbrunn, men synes Joseph II er mer rettferdig overfor ham, fordi hans rolle ofte glemmes. Om det ble pent, er en annen diskusjon.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:36 (CET)[svar]
Og om du har ekstra god tid: Noen lydfiler som eksmepler på musikk. Uansett en flott artikkel dette! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 17:38 (CET)[svar]

Oppsummering: Likte best ideen om å skrive om dem. Falske lenker er en uting. Har ellers lagt inn tre lydfiler, en per hovedkomponist (Haydn, Mozart, Beethoven). Det var ikke å oppdrive lydfiler av JC Bach eller Gluck, og CPE Bachs var misvisende (bare gæmlismusikk). Rossinis var for dårlige og Schubert blir litt apropos.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 20:20 (CET)[svar]


Noen avsluttende kommentarer: Jeg synes dette både er en fin og viktig artikler. Jeg har forsøkt å lese grundig gjennom, og har endret hva jeg har funnet som jeg mener er feil. Jeg håper hovedbidragsyter tar en sjekk på mine endringer, da det ikke er gitt at alt jeg har forsøkt å forbedre har blitt til det bedre. Noen forslag til mulige forbedringer:

  • En rekke komponister har fått år for fødsel og død angitt i parentes, det synes jeg blir i overkant, foreslår at det fjernes.
  • Noen setninger er lange, jeg har forsøkt å dele opp noen, men fint om hovedbidragsyter og andre også tar en ekstra titt på dette.
  • Når det gjelder bilder så synes jeg de bør være høyrejustert, grunnet lesbarhet. En tekst som brytes med bilder blir tyngre å lese. Problemet som da oppstår er ofte plass. I flere artikler (som f.eks slaget ved Waterloo) har jeg forsøkt å løse det ved å sette inn sentrerte billedgallerier. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:47 (CET)[svar]
Frankemann var enig med deg i dette med fødsels- og dødsår. Nå er det bare to fødsels- og dødsår, begge i bildeteksten. Enig i at jeg har lange setninger. Skal se på endringene dine. Jeg liker venstrejusterte bilder, men skal tenke på det du foreslår. Har nettopp lagt til et bilde av Joseph II øverst, men om man høyrestiller det, blir det under tabellen, og i så fall så langt nede at det ser teit ut. Dropper vi det eller flytter vi det til et galleri, har vi ingen bilder på det lange innledningskapittelet. Vi kan muligens korrigere dette med et generisk bilde under tidslinje-boksen, men det tror jeg ikke blir all verden. Forslag mottas der med takk.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 10:08 (CET)[svar]
Har satt inn galleri på førstedelen nå. Er det en forbedring? I så fall kan jeg gjøre dette også i de to andre periodene.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 11:05 (CET)[svar]
Jeg synes galleriet er en forbedring, men synes hovedbidragsyter bør avvente og høre andre meninger også. Jeg forsøkte meg ellers på å høyrejustere bildet i toppen + sette fast størrelse så det er omtrent likt med infoboksen. Dersom det ikke funger så er det bare å tilbakestille det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 15:49 (CET)[svar]
Det blir nok flere reaksjoner dersom vi gjør det først og venter på kommentarer.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 16:46 (CET)[svar]

Litt mer pirk (UA er jo arena for det), med det viktigste først. Når det gjelder UA ser jeg det slik at i tillegg til å være så korrekt som mulig faglig, så bør de også være gode maler for hvordan artikler på Wikipedia skal være. Følgelig bør de følge våre ulike regler. Når det gjelder denne artikkelen er det noen mindre avvik når det gjelder referanser. En del bøker er markert med anførselstegn, eller ingen markering, mens bøker iht stilmanualen skal skrives med kursiv, altså Store norske leksikon. Tilsvarende skal artikler skrives med anførselstegn, referanse nummer tre bør følgelig være slik: «Pompeii» - Store norske leksikon. Navn på aviser og tidsskrift skal også ha kursiv, som The Guardian, mens artikler i samme skal ha anførselstegn. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 20:24 (CET)[svar]

Er på fotnote 119 nå. Tar resten mellom slagene.Andreas Kolle (diskusjon) 23. mar. 2017 kl. 08:23 (CET)[svar]
Ferdig. Andreas Kolle (diskusjon) 23. mar. 2017 kl. 15:40 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 29. mar. 2017 kl. 16:59 (CEST)[svar]