Wikipedia:Kandidatsider/Kjernekraft

Kjernekraft

denne artikkelen er (så langt jeg kan bedømme) både grundig og bredt anlagt. Frankemann (diskusjon · bidrag) har oversatt fra engelsk og gjort egne vurderinger og suppleringer underveis. M O Haugen (diskusjon) 8. mai 2017 kl. 01:01 (CEST)

I løpet av dagen i dag – tirsdag 23.5. – har jeg først arkivert denne som en solid AA. Deretter har jeg, etter at både jeg selv og Ahz tenkte høyt om UA-status, innsett at dette er nok det vi vanligvis tenker på som UA-nivå: kildebelagt, bred og nyansert tilnæring, god prosess hvor mange små og store spørsmål blir drøftet. Derfor setter jeg nå inn avstemningsalternativet UA nedenfor. Det betyr at artikkelen, etter min oppfatning, må stå til vurdering i to nye uker - i og med at UA ikke var tema i de to første ukene. Jeg er spent på det videre artikkelsamarbeidet. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 23. mai 2017 kl. 17:44 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 8. mai 2017 kl. 01:01 (CEST)
2. For Ranværing (d) 10. mai 2017 kl. 21:32 (CEST)
3. For Ahz (diskusjon) 11. mai 2017 kl. 09:48 (CEST)
4. For Ulf Larsen (diskusjon) 19. mai 2017 kl. 17:07 (CEST)
5. For Utvik (diskusjon) 21. mai 2017 kl. 23:49 (CEST)
6. For Haakon K (diskusjon) 30. mai 2017 kl. 08:11 (CEST)

Utmerket

1. For --M O Haugen (diskusjon) 23. mai 2017 kl. 17:44 (CEST)
2. For --Ahz (diskusjon) 23. mai 2017 kl. 20:36 (CEST)
3. For --Ranværing (d) 23. mai 2017 kl. 21:20 (CEST)
4. For Mangler forutsetninger for å vurdere det faglige, men finner mine tre v-er: veldisponert, velskrevet og veldokumentert. Erik F. 25. mai 2017 kl. 14:46 (CEST)
5. For Haakon K (diskusjon) 30. mai 2017 kl. 08:11 (CEST)
6. For - 4ing (diskusjon) 5. jun. 2017 kl. 22:09 (CEST)
7. For Utvik (diskusjon) 5. jun. 2017 kl. 22:28 (CEST)

Kommentarer

Inngressen

• Jeg leste bare ingressen, den trenger språkvask. Det sies at vann varmes opp i kjelen (passiv form), det er et poeng å fortelle at det er kjernekraften som står for denne oppvarminga. Verbet «å sprenge» brukt om det som eksploderer, er litt rart. Ahz (diskusjon) 8. mai 2017 kl. 09:04 (CEST)

Ja, altså Ahz, jeg ser ikke bort fra at ingressen trenger behandling. Spesielt bruker Ulf Larsen og jeg å file masse på den før vi blir fornøyde. Har nå forsøkt å føye til at vann blir til damp som igjen driver turbinen som i sin tur driver generatoren. «Eksplodere» blir mye bedre enn «sprenge», enig! Oppfordrer deg til å lese gjennom hele artikkelen, selv om du på kanskje ikke er så teknologiorientert, er artikkelen fokusert nokså mye på samfunnsrelaterte ting også. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. mai 2017 kl. 18:20 (CEST)

Takk for oppfordring. Det blir mye lettere å lese videre på en lang artikkel når ingressen er leservennlig, og jeg synes endringene allerede har gjort mye. Nå er jeg i gang med å lese videre. To spørsmål til ingressen: Kan avsnittene være kortere? Og kan denne setningen skrives om: "Flesteparten av de atomkraftverkene som blir bygget i verden i dag skjer i Kina". Ahz (diskusjon) 10. mai 2017 kl. 20:45 (CEST)

Tja Ahz, min smak tilsier omtrent denne lengden. Du må gjerne komme med et forslag til omskrevet ingress, enten her på diskusjonssiden eller at du går rett inn på artikkelen. Å gå rett inn og endre ingressen går gjerne bra, men helst ikke gjør annet enn korrektur i selve brødteksten, pga. referanser og alt mulig rart som henger sammen, blir det lett uoversiktlig for meg å henge med. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. mai 2017 kl. 20:57 (CEST)

Nå har jeg lest hele, og er meget fornøyd med nivå på både dybde og bredde! Jeg kan anbefale artikkelen. Så kan jeg fortsette å korrekturlese - det var bare tastefeil igjen, ingen rare setninger, så det er ikke fare for meningsendring. Kinasetninga jeg kommenterte har en bedre variant mot slutten av artikkelen som kan kopieres. Ahz (diskusjon) 11. mai 2017 kl. 09:48 (CEST)

Utført. Jeg har delt to av avsnittene i ingressen. Ahz (diskusjon) 11. mai 2017 kl. 16:09 (CEST)

Referanser og eventuell lenkeråte

• Jeg mener at i artikler på dette nivået bør datoer etc. i referanser konverteres/oversettes til norsk. Besøksdato bør også oppdateres, da jeg forventer at alle lenkene har blitt kontrollert (i hvert fall at de eksisterer ennå). - 4ing (diskusjon) 9. mai 2017 kl. 13:25 (CEST)

Hei 4ing, jeg mener da at datoene automatisk er konvertert til norsk format, kan ikke se at det står annet enn norske datoformater i referanselisten? Å kontrollere alle lenkene var litt av et ønske! Det vil faktisk være mangfoldige timers arbeid. Mener da at det er bot-er som bruker å frese gå gjennom slike ting? Det hender jo at jeg gjør stikkontroller av dem, men fordelen med oversette er jo at en sparer svært mye arbeid på å lete opp kildelitteratur. Min artikkelproduksjon vil bli sterkt redusert om dette må gjennomføres manuelt. Ha sier Telaneo, hva kan en bot gjøre for oss her? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. mai 2017 kl. 18:20 (CEST)

Jeg har manuelt sjekka referanse nummer 84, den er død. Jeg sjekka den fordi jeg lurte på om den amerikanske u-båtflåten kun består av atomdrevne u-båter, eller om den har en avdeling med atomdrevne u-båter. Ahz (diskusjon) 10. mai 2017 kl. 20:45 (CEST)

Døde sider kan nok gjenfinnes på web archive eller archive.is. Telaneo (Diskusjonsside) 10. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

Det er nok dessverre ikke mulig å sjekke alle datoene slik du tenker deg. Det er et utall mange muligheter her, og det er vanskelig å sjekke for alle automatisk. Ved første øyekast ser jeg noen som sier «accesed [...]» og en del udaterte. I kilden ser jeg noen referanser bruker kildemaler, noen bruker engelske kildemaler, noen bruker direkte formatering, mens andre bare er URL-er. Det jeg ville gjort er å manuelt gått gjennom alle og være konsekvent i hvilken måte de skal være formatert (helst førstnevnte), selv om det er fryktelig mange. Det er det jeg har gjort på mine kandidatsider. Når det er sagt, så betyr jo ikke det at kildene ikke er mulige å finne frem. Selv om det bare er en URL, så er det fortsatt en kilde. Det er mest for at det skal se pent ut at jeg gjorde det på mine kandidatsider. Telaneo (Diskusjonsside) 10. mai 2017 kl. 22:22 (CEST)

Det er også en del av referansene som inneholder kommentarer på engelsk - disse bør oversettes til norsk (f.eks. 220, 223, 224, 226 og 270). - 4ing (diskusjon) 11. mai 2017 kl. 10:25 (CEST)

Takk Telaneo! Hva gjør du for å finne koden «accesed [...]? Hva sier den? Er dette et nyttig verktøy jeg kan bruke? Det viktigste her tenker jeg er å luke ut døde lenker, samt få teksten i referanselisten til å se mest mulig ensartet ut. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. mai 2017 kl. 17:59 (CEST)

Her brukte jeg bare Ctrl+F og søkte på engelske ord. De referansene som er skrevet å engelsk bruker ingen mal, de er bare skrevet rett i wikitekst, så blir ikke konvertert eller noe, så søk på engelske ord gir gode treff,. Funker i Chrome og Firefox, og burde være i de fleste andre browsere også. Det finnes en del verktøy der ute for å finne døde lenker på sider (tror faktisk W3 har en), men siden det er mange lenker her, så kan det ta tid å sjekke. Telaneo (Diskusjonsside) 11. mai 2017 kl. 18:20 (CEST)

Hei 4ing og Ahz, har brukt mange timer i helgen på å oppdatere referansene. Håper at spesielt 4ing vil ta seg tid til å se over artikkelen. Du presenterer deg som teknologiinteressert så da er du en spesielt godt kvalifisert kontrollør. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. mai 2017 kl. 17:56 (CEST)

Ulf Larsens kommentarer

Det er en del røde lenker som jeg mener har lite for seg, for eksempel indusert radioaktivitet og hesperium. De som skriver så spesialiserte artikler vet hvordan de lages, slik de står nå er de bare invitasjon til vandaler. Foreslår at de fleste fjernes. Tips: Visuell redigering er topp for å raskt fjerne internlenker. Om ønskelig kan jeg eventuelt ta en runde på det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. mai 2017 kl. 21:13 (CEST)

Ja, Ulf du kan ha rett i det. Ta gjerne en runde og fjern dem som neppe får artikkel med det første. Forresten tro jeg de som ligger under overskriften Regulering av atomindustrien er viktig begreper og institusjoner som virkelig må få artikkel snarest. At Radioaktivt avfall ikke har noen egen artikkel er f.eks. helt merkelig, skal se hva jeg kan gjøre med dette de nærmeste dagene. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 13. mai 2017 kl. 22:10 (CEST)

Jeg trenger lenger tid til gjennomlesing, om M O Haugen kan la artikkelen stå til over helgen, så er jeg takknemlig for det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. mai 2017 kl. 12:35 (CEST)

Ingen fare; det er viktigere å gjøre artiklene gode enn å gjøre det raskt. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 15. mai 2017 kl. 12:52 (CEST)

Seksjonen Ekspansiv atomkraftutbygging handler dels om nettopp det, men om lag halvparten er om opposisjon til utbygging. Foreslår at tittelen endres så den bedre reflekterer det. Hva med Ekspansjon og opposisjon, eller Ekspansjon og motstand? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 20:25 (CEST)

Jeg har endret. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 18:31 (CEST)

Stusser på denne billedteksten: «Statusen for kjernekraft i verdens land. (Klikk på bildet for tegnforklaring.)». Er statusen korrekt, eller burde det stått status? Kanskje Haakon K kan si hva som er riktig? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 20:36 (CEST)

Det høres bedre ut med «Status for kjernekraft i verdens land». Har endret --Frankemann (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 18:31 (CEST)

Denne setningen: «Internasjonal forskning fortsetter med sikkerhetsforbedringer som passivt sikre atomkraftverk, forskning på bruk av kjernefysisk fusjon, og ytterligere bruk av prosessvarme slik som for eksempel hydrogenproduksjon (til forsyning til en mulig hydrogenøkonomi), for avsalting av sjøvann, og for bruk i fjernvarmesystemer.». Er det hydrogenproduksjon for avsalting av sjøvann? Bør strammes inn. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 22:44 (CEST)

Har klargjort dette. Alle tingene er altså separate tiltak. --Frankemann (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 18:31 (CEST)

Denne setningen: «Likevel har kjernekraft totalkostnader i 2012 på cirka 96 US dollar per MWh, det meste på grunn av byggekostnader. Til sammenligning er kostnadene for solenergi på 130 US dollar per MWh, og naturgass i den lave enden av spektret med 64 US dollar per MWh.»

Her tror jeg hovedbidragsyter må prøve å finne nyere tall, da kostnadene for sol- og vind har gått kraftig ned i løpet av få år, så kraftig at enkelte nye installasjoner nå settes i drift uten subsidier. Se f.eks artikler fra Bloomberg og Financial Times: «World Energy Hits a Turning Point: Solar That's Cheaper Than Wind» og «Dong Energy breaks subsidy link with new offshore wind farms». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 23:13 (CEST)

Se også denne setningen fra artikkelen i Financial Times: «The average global price of solar power contracted in this way has plummeted from almost $250 per megawatt hour in 2010 to $50 MWh last year, the agency said.». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 23:20 (CEST)

Da har jeg oppdatert tallene for energiproduksjon. Har brukt U.S. Energy Information Administration som kilde. Du har rett i at energiprisene for solenergi har gått så mye ned at dette er billigere enn kjernekraft, og dette kommer nå med i artikkelen. Takk for at du var oppmerksom på denne interessante utviklingen! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 18:31 (CEST)

Det er endel illustrasjoner som er med engelsk tekst, lagret som .svg-filer som gjerne kunne vært oversatt, kanskje unge lovende Telaneo kunne funnet det å være en interessant utfordring? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 23:34 (CEST)

Det virker som Fil:US and USSR nuclear stockpiles.svg, Fil:Nuclear power history.svg og Fil:Annual electricity net generation in the world.svg kan oversettes. Skal se hva jeg får til i løpet av i morgen. Telaneo (Diskusjonsside) 17. mai 2017 kl. 23:45 (CEST)

Den er god! Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 00:00 (CEST)

Fil:Annual electricity net generation in the world.svg får jeg ikke oversatt på grunn av måten filen er lagt opp. Fil:US and USSR nuclear stockpiles.svg har jeg oversatt og lagt inn. Fil:Nuclear power history.svg har allerede norsk oversettelse og kan vises på samme måte som jeg viste det andre bildet i denne artikkelen. Problemet er at Fil:Nuclear power history.svg ligger inne i {{multiple images}}, og derfra tror jeg ikke man får sagt hvilket språk man ønsker å ha bildet på. Telaneo (Diskusjonsside) 18. mai 2017 kl. 10:40 (CEST)

Stor takk til unge lovende Telaneo for at du gjør dette!

Denne setningen: «For å kontrollere en slik kjernefysisk kjedereaksjon i en reaktor anvendes såkalt nøytrogift». Skal det være nøytrogift, eller mangler det en n? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 00:01 (CEST)

Det skal det være nøytrongift, se Neutron poison. Mange pussige metaforer som benyttes i denne industrien! --Frankemann (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 18:31 (CEST)

Dette avsnittet skjønner jeg ikke:

Siden brøkdelen av en radioisotops nedbryting av atomer per tidsenhet er omvendt proporsjonal med dens halveringstid, vil den relative radioaktivitet av deponert menneskeskapt radioaktivt avfall avta over tid i forhold til naturlige radioisotoper. Dette på samme måte som nedbrytingsproduktene av 120 billioner tonn thorium og 40 billioner tonn uran som det finnes naturlige konsentrasjoner av i jordskorpen.[192][193][194] For eksempel over en tidsramme på tusenvis av år, etter at de mest aktive radioisotoper med kort halveringstid har blitt brutt ned, vil alt deponert atomavfall i USA øke radioaktivitet i de øverste 600 meter av stein og jord (10 millioner km2) etter omtrent 1 til 10 millioner over den kumulative mengden av naturlige radioisotoper i et slikt volum. Dette selv om nærhet til området der deponeringen skjer ville ha en langt høyere konsentrasjon av kunstige radioisotoper i undergrunnen enn dette gjennomsnittet.

Dels stusser jeg på brøkdel av en radioisotops nedbryting, dels på slutten av avsnittet. Forsøkes det å få frem at det ved lagring skjer en veldig økning i konsentrasjon, eller at den er liten, sett i forhold til naturlig stråling? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 01:08 (CEST)

Ja, dette avsnittet er vanskelig skrevet opprinnelig, og kanskje ikke så godt oversatt heller. Har fosøkt å endre, men mulig at det ikke er særlig lett å forstå nå heller. Phidus kan du hjelpe oss med dette avsnittet? Takk for nøye gjennomgang Ulf Larsen! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 18:31 (CEST)

Denne setningen er dels alt for lang (må minst deles i to) og dels uklar:

«Når umiddelbare strålingsrelaterte dødsfall fra ulykker holdes opp mot umiddelbare dødsfall fra andre energikilder,[220][221] når latente, eller antatte, indirekte kreftdødsfall fra kjernefysiske ulykker i forhold til de umiddelbare dødsfall fra de ovennevnte energikilder,[222][223][224][225] og når de samlede umiddelbare og indirekte dødsfall fra kjernekraft og alle fossile brensler sammenlignes, dødsfall som følge av gruveulykker for å skaffe naturressursene til kraftproduksjon, samt ved sammenligning av luftforurensning.»

Jeg har begynt å pusse på den, men er usikker på innholdet, så hovedbidragsyter bør se på den før jeg tar en ny titt. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 21:16 (CEST)

? Dette innrømmer jeg å være de verste setningene jeg noen gang har bidratt til! Har forsøkt med en omskrivning, men fuglene skal vite at de engelske originale setningene heller ikke er særlig lettfattelige. Kan du ta en ny titt Ulf Larsen? Ranværing, kunne du også tatt en titt på dette? Du bruker jo å være briljant når det gjelder rekonstruksjon av mislykkede setninger. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 22:42 (CEST)

Foreslår at seksjonen med overskriften Sammenligning med fornybar energi fjernes i sin helhet, da den er gått ut på dato, ref. det jeg har nevnt over om raskt fallende pris på sol- og vindenergi. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 22:39 (CEST)

Men jeg ser at rapporten fra Brookings Institution som det henvises til, bare er tre år gammel, samt at den ser på mange forskjellige faktorer. Selv om prisen på energien fra disse energikildene har falt mye, er det en del andre store fordeler med kjernekraft. Spesielt at den spiller rollen som grunnlastverk, mens derimot vind- og solkraft bare er noe en nyter godt av når det blåser eller er sol. Det kreves også energi for å hente ut og produsere stål og andre metaller for vindmøller og solceller. Men mulig at utviklingen er med sol- og vindkraft de neste årene, slik at avsnittet er utdatert om noen år. Jeg synes det skal stå enn så lenge. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 22:42 (CEST)

I seksjonen Debatten om kjernekraft synes jeg det mangler å nevne at Tyskland har gått for å avvikle atomkraft etter ulykken i Japan, og kraftig lagt om - Energiwende - noe som er ganske enestående. Merkel er vel heller ikke noen typisk atomkraftmotstander, med sin bakgrunn innen realfag må det ha sittet langt inne for henne å snu i dette spørsmålet. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 22:48 (CEST)

Hei Ulf Larsen, ja her er det noe å ta tak i. Jeg er ikke hjemme nå, og dette er litt krevende å gå gjennom. Skal se på dette forhåpentligvis på mandag. Takk for grundig gjennomlesning og konstruktive innspill! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 09:30 (CEST)

? Nå har jeg inkludert Energiewende med to korte setninger. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 22:42 (CEST)

Jeg synes avsnittet «Stor optimisme etter andre verdenskrig» er litt for beskjedent på norske vegne. Det var ikke bare USA, Canada og Sovjet som forsket. Norge var svært langt framme i forskning på praktisk anvendelse av atomenergi. Arbeidet med Kjellerreaktoren startet i 1947, og den var klar til bruk i 1951. Jeg synes det må nevnes i en norskspråklig fremstilling av historien. --Trurl (diskusjon) 21. mai 2017 kl. 21:32 (CEST)

Godt poeng Trurl, tatt med en kort passus om dette! Fint om du vil lese gjennom hele artikkelen! M O Haugen venter gjerne enda litt til med å avslutte kandidatprosessen. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 22:42 (CEST)

Frankemann skrev inn: «denne forskningen, som i dag er organisert ved Institutt for energiteknikk». Hvor stor del av den internasjonale forskningen på kjernekraft er organisert av IFE/IFA? Slik som setningen står nå, ser det ut som om det er alt. Det er også en setning som handler mer om nåtid enn om tiden etter krigen? Ahz (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 23:27 (CEST)

Du har rett, Ahz, den setningen falt dårlig ut. Har korrigert. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 23. mai 2017 kl. 17:58 (CEST)

Har tillatt meg å fjerne en setning, se denne diffen, jeg mener det ikke er relevant for det sentrale resonnementet i seksjonen. Det holder å avslutte med at «På grunnlag av disse sammenligningene er det beregnet at bruk av kjernefysisk energi har forhindret rundt 1,8 millioner dødsfall mellom 1971 og 2009.» - vi trenger ikke å vite at «Dette ved at andelen av energi som ellers ville ha blitt generert av fossilt brensel er redusert, denne trenden er også anslått å fortsette.», tror jeg. Ellers synes jeg dette avsnittet nå ser greit ut, hovedbidragsyter Frankemann får ta en siste sjekk. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 23:21 (CEST)

Jo Ulf Larsen mulig opplysningen var unødvendig. Disse forholdene er jo forklart lenger opp i avsnittene. Måtte imidlertid sette tilbake referansene som gjelder for den setningen som ble igjen. Tusen takk til Ulf Larsen, Ahz og andre som har lest nøye gjennom. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 23. mai 2017 kl. 17:58 (CEST)

Jeg savner en beskrivelse av bruk av kjernekraft i fartøyer i ingressen. Nå nevnes det kun i setningen "Det har også vært noen atomubåtulykker". Kanskje det også burde vært en egen seksjon om atomdrevne fartøyer. - 4ing (diskusjon) 30. mai 2017 kl. 21:58 (CEST)

Tja, 4ing skal det stå noe i ingressen om kjernekraft i fartøyer, bør det stå noe i hoveddelen, og skal det stå noe i hoveddelen om dette, hvorfor ikke også noe mer om andre anvendelser også? Det ene tar det andre. Ta en titt på den tyske artikkelen Kernenergie, der er det knapt noe annet enn elektrisitetsproduksjon som er med, mens den spanske Energía nuclear under overskriften Tecnología nuclear har med en rekke andre anvendelser, til og med kjernevåpen. Jeg kunne kanskje forsøkt å oversatt fra den spanske artikkelen, men kjernevåpen mener jeg er et annet bruksområde, så det dropper jeg. Har du noen tanker om dette, f.eks. hvor et slikt avsnitt om andre anvendelser passer inn? Jeg mener at omfanget må være kort, tross alt er kjernekraft til elektrisitetsproduksjon det som er den altoverveiende viktigste bruken. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. mai 2017 kl. 23:09 (CEST)

Om ikke alle anvendelser beskrives detaljert i artikkelen, bør i det minste artikkelen forklare hvilke anvendelser kjernekraft har. Alternativt bør det presiseres hva artikkelen dekker (og ikke dekker). Jeg liker disposisjonen i den spanske artikkelen, men er enig i at vektleggingen av de forskjellige anvendelsene burde være mer i favør av (landbaserte) kraftverk. Kunne det være en ide å legge inn en kort seksjon om anvendelsesområder mellom ingressen og historiedelen? - 4ing (diskusjon) 31. mai 2017 kl. 09:09 (CEST)

Hei 4ing, jeg har nå skrevet et nytt hovedkapittel om andre anvendelser av atomkraft. Jeg har hentet det meste fra den spanske artikkelen. Se om dette blir bra, er f.eks. fremstillingen kompakt nok og plasseringen av kapitlet grei? M O Haugen vil du være snill å la kandidatprosessen vare enda litt lengre? Veldig fint om f.eks. Ranværing eller Ulf Larsen har tid til å se over dette kapitlet. Jeg lover dere fascinerende lesning! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 31. mai 2017 kl. 19:26 (CEST)

Jeg er i gang! Jeg synes det er riktig plassering i disposisjonen. Avsnittet om militærfly er jeg usikker på. Det er vanskelig å verifisere det første avsnittet ut i fra referanse 158, den hører kanskje heller til i avsnittet om termonukleære raketter? Det avsnittet har jo ikke fotnote. Referanse 159 (om Lockheed Martins kompakte fusjonsreaktor) kan suppleres med Aviation Week som en mer pålitelig kilde enn sploid.gizmodo.com, på tross av krav om registrering for å lese. Men så er det ikke sikkert et sånt langsiktig prosjekt full av usikkerhetsmomenter er nevneverdig i det hele tatt. Til slutt, jeg skjønner ikke hvorfor bruk av hydrogen i hydrogendrevne biler er indirekte bruk av kjernekraft? Ahz (diskusjon) 31. mai 2017 kl. 20:15 (CEST)

Ok, nå tror jeg at jeg skjønner litt mer, og det gjør at jeg må lufte en tanke. Seksjonen er disponert etter ulike transportmidler, men hvordan hadde det vært om den hadde vært disponert etter framdriftsmetode (eller hva jeg skal kalle det)? Reaktor-til-propell, jet-/rakett"motor", og så videre. Ahz (diskusjon) 31. mai 2017 kl. 20:41 (CEST)

Hei Ahz, og takk for innspillene. Enig i at jeg må arbeide noe mer med referansene, så takk for tips om bedre kilder. Når det gjelder Lockheed-Martins kompakte fusjonsreaktor tenkte jeg den var morsom å nevne, slik at vi får frem at denne industrien har en del svært ambisiøse prosjekter. Uansett vi kan gjerne vurdere om noe skal trekkes fra eller legges til. Se disse sidene som kommer med noen spennende eksempler: What other things can nuclear technology be used for og Russian polar nuclear lighthouses.

Men jeg falt ikke for tanken om å disponere kapitlet etter teknologi for fremdrift. Tror noen av disse konseptene er rimelig avanserte, se f.eks. Ionemotor. Skal vi få forklart disse slik at det er mulig å forstå tror jeg vi trenger mye tekst, og tross alt er dette en oversiktsartikkel. Dette får komme i de spesialiserte artiklene om disse nokså eksotiske konseptene. En annen ting er at dette er svært små bruksområder for kjernekraft. F.eks. har hverken den engelske eller tyske artikkelen nevnt noe om disse anvendelsemetodene i det hele tatt. Skal se mer på artikkelen på fredag (tror jeg). Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 31. mai 2017 kl. 21:53 (CEST)

Under seksjonen for atomdrevne handelsfartøy er nettstedet Fakta om fartyg brukt som kilde, det bør finnes en bedre. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. jun. 2017 kl. 21:31 (CEST)

Ja, har funnet og lagt til en mye bedre. --Frankemann (diskusjon) 2. jun. 2017 kl. 21:33 (CEST)

Er dette en relevant kilde for noe? Teknisk ukeblad: Russland dobler levetiden på slitte atomkraftverk Ahz (diskusjon) 2. jun. 2017 kl. 16:52 (CEST)

Jo, takk Ahz, det er en interessant sak, som nå har fått et avsnitt. Vi ingeniører ser på Teknisk ukeblad litt som et Se og hør for ingeniørstanden, men på den annen side blir det dumt om artikkelen blir en eneste lang hyllest av atomindustrien. Det er nokså stor frykt for tilstanden for russiske atomkraftverker, dermed kan dette være greit å ta med litt om dette. På denne siden Russian nuclear power kan du se dette fremstilt svært mye mer detaljert, og selvsakt fra bransjens eget beroligende syn. Jeg har brukt dette også som kilde.

Kan ikke Ahz, M O Haugen og Ulf Larsen se litt kritisk på det jeg har lagt til nå i det aller siste? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. jun. 2017 kl. 21:33 (CEST)

Sjekk den endringa jeg gjorde i avsnittet om hydrogendrevne biler, Frankemann, har jeg beholdt meningsinnholdet i revisjonen min? Ellers tenker jeg fortsatt på den første kilden i avsnittet om atomdrevne militærfly. Det er en type kilde som bør suppleres med sidetall for å være verdt noe. Jeg synes det er vanskelig å finne godt belegg i dokumentet for at Sovjetunionen hadde et slikt program og at årsaken til at det amerikanske programmet ble avsluttet var sikkerhetsutfordringer. Og var planlagt flytid permanent eller fem døgn? Ahz (diskusjon) 5. jun. 2017 kl. 22:23 (CEST)

Endringen var fin den, Ahz, takk skal du ha! Jeg fant noen andre kilder om disse obskure prosjektene, men ble forbauset over at det skulle være såpass vanskelig. Engelsk WP har flere artikler om dette, men med nokså dårlig kildebelegging. Har lagt til tre nye referanser som jeg mener dekker det som nå står i avsnittet. Referansen til forelesningen fra 1960-årene har jeg fortsatt med, men har ikke greid å finne noe relevant sidetall. Om du mener denne referansen ikke står seg kan vi gjerne slette den, men den sier jo også en noe generelt om forskningsfeltet. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 19:42 (CEST)

@Frankemann:: Det var faktisk veldig interessant å lese kilden om de sovjetiske prosjektene! Fra forelesningen er det side 9 jeg synes er viktigst. Men nå har jeg prøvd å sette meg enda bedre inn i materialet – det er jo ikke helt lett for en ikke-ingeniør – så nå forstår jeg resten av dokumentet bedre også. Den bør ikke slettes. Ahz (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 20:17 (CEST)

@Ahz: Så bra at, se om du mener at noen flere (kortfattede) detaljer kan/bør inkluderes! Sett inn det sidetallet i referansen som du mener er relevant. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 22:06 (CEST)

«En oversikt utført av den danske professoren Benjamin K. Sovacool viser at på verdensbasis har det vært 99 ulykker ved atomkraftverk.[239] 57 ulykker har skjedd etter Tsjernobyl-ulykken, og 56 av disse atomrelaterte ulykkene har skjedd i USA» Er det virkelig slik at 56 av 57 har skjedd i USA, eller er det 56 av 99? Det bør være en dato for når dette gjelder, dessuten er vel ordet «atomrelaterte» unødvendig her? M14 (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 22:28 (CEST)

@M14: Du har rett, denne setningen er ikke entydig, men nå tror jeg den er blitt det. Altså 56 av 99 ulykker har skjedd i USA. Dette basert på den originale engelske teksten, selve referansen er ikke åpen uten at en har et spesielt medlemskap. Enig i at «atomrelatert» er et unødvendig ord å ha med, men hva mener du med dato? Ulykkene har jo nødvendigvis skjedd siden introduksjonen av atomkraft og frem til nå. For øvrig har (selvfølgelig) engelsk WP en artikkel med opplisting av ulykker i atomkraftverk: Nuclear and radiation accidents and incidents, men tror ikke listen her er komplett for hele verden. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. jun. 2017 kl. 18:43 (CEST)

@Frankemann: Ja, nå ble det entydig. Med dato mente jeg når dette gjelder, to av referansene er fra 2010, noe slikt som «En oversikt utført av den danske professoren Benjamin K. Sovacool i 2010». Mvh. M14 (diskusjon) 7. jun. 2017 kl. 19:39 (CEST)

Bra innspill, nå utført. Takk! --Frankemann (diskusjon) 7. jun. 2017 kl. 19:50 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 18:47 (CEST)

---