Wikipedia:Kandidatsider/Fornybar energi

Fornybar energi

En bred og grundig presentasjon av ulike energikilder, og potensialet de har i bærekraftperspektiv. Pent arbeid som Frankemann (diskusjon · bidrag) har vært hovedbidragsyter til. Dette er hans kandidatartikkel nr 71. M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 14:27 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 14:27 (CET)
2. For Mvh Vasmar1 (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 16:35 (CET)
3. For --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. jan. 2022 kl. 21:29 (CET)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 14:27 (CET)
2. For Mvh Vasmar1 (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 16:35 (CET)
3. For Vanlig solid arbeid om viktig tema fra Frankemann. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. jan. 2022 kl. 21:29 (CET)
4. For Imponerende arbeid Frankemann. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 26. jan. 2022 kl. 22:39 (CET)
5. For Ulflarsen (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 20:03 (CET)
6. For Mewasul (diskusjon) 3. feb. 2022 kl. 21:47 (CET)

Kommentarer

Kommentarer fra Vasmar1

Synes dette er en grundig, god artikkel! Kvalifiserer absolutt til UA. Jeg har to spørsmål. Artikkelen er litt avansert noen plasser, så det er ikke sikkert dette er feil, men for meg var dette vanskelig å forstå;

• «De mest høyverdige geotermiske ressursene (...)» Fortjener en ressurs å aktes og æres?
• «(...) en har har forsøkt å skape små åpninger i berggrunnen». Hvordan «skape», og hvem har forsøkt? Mvh Vasmar1 (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 16:34 (CET)

Høyverdig energi er et vanlig faguttrykk, se Store Norske for en forklaring. Vi har en stubb sjøl, Høyverdig energiform. --Trurl (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 22:22 (CET)

Takk for oppklaring av den! Hadde bare hørt definisjonen av ordet, burde ha googlet det. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 22:28 (CET)

Hei Vasmar1, ja som Trurl sier så brukes slike uttrykk innenfor teknologi og vitenskap, selv om en kanskje skulle tro at de hørte hjemme i teologien. Jeg har satt inn en forklaring i kapittelet med begrepsavklaringer, men ser at det kommer et helt avsnitt med ytterligere forklaringer i kapittelet Elektrisk energilagring. Teksten i sitatet «[…] en har har forsøkt å skape små åpninger i berggrunnen», mener jeg blir forklart nokså utførlig i de etterfølgende setningene. Det dreier seg altså om å lage sprekker i fjellgrunnen ved hjelp av å injisere vann med svært høyt trykk i en borebrønn. Fint om Vasmar1, leser gjennom mer av artikkelen, for det er folk som deg, som ikke er inne i fagterminologien, som oppdager setninger og ord som trenger lenker eller definisjoner.--Frankemann (diskusjon) 23. jan. 2022 kl. 10:08 (CET)

Kommentarer fra Erik den yngre

Meget bra arbeid om særs viktig tema. Litt pirk må til som vanlig:

Definisjonen: «....produsert fra fornybare ressurser, som på naturlig vis fornyes innenfor et menneskelig tidsperspektiv.»

Denne tilsvarer den engelske og er sikkert formelt korrekt, men jeg synes den er litt tung. Jeg måtte lese den 2-3 ganger for å ta poenget. Ordet "fornye"/"fornybar" brukes dessuten flere ganger i samme setning (noe som er uheldig fordi det får anstrøk av sirkulær definisjon). Intuitivt ville jeg definert det omtrent som

«....produsert fra ressurser som på naturlig vis fornyes i samme takt som ressursen forbrukes.»

Er det mulig å ha litt mindre presis, men mer tilgjengelig definisjon som første setning og en mer formell nedenfor? --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. jan. 2022 kl. 21:36 (CET)

Pirk må til Erik d.y., har endret på definisjonen i første setning, men ikke helt som du foreslå. Jeg mener at hele det første avsnittet forsøker å forklare og eksemplifisere hva fornybar energi er for noe. Ser det greit ut nå? Håper du har tid til å lese og kommentere mer frem til 3. februar. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 23. jan. 2022 kl. 10:17 (CET)

Beklager mas, men det var dette jeg hengte meg opp i «... innenfor et menneskelig tidsperspektiv». Jeg måtte fundere en stund på hva som egentlig ligger i dette, og da antar jeg at mange andre vil reagere på samme måte. Jeg forstår at det kan være vanskelig å definere presist: solkraft og bølgekraft «fornyes» umiddelbart, mens vannkraft kan ta 1 år eller mer (avhengig av type) og bioenergi avhengig av hvordan man ser det (skogen vokser hele tiden). Derfor mitt forslag om formulere det på intuitivt forstålig om enn ørlige upresist. --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. jan. 2022 kl. 16:08 (CET)

Menneskelig tidsperspektiv er nok tiden frem til vi ikke finnes lengre. Om alle geotermiske resurser, har så store reserver at de værer frem til det siste menneske har utåndet, ja da er det en fornybar resurs. Motsatt om jordskorpen kjøles ned med uttak av jordvarme og bare varer i noen få hundre år, så er den ikke fornybar. Solen skal vel enda skinne i flere hundre millioner år, men så lenge har ikke vi menneskene ambisjoner om å eksistere, så for oss er den en fornybar resurs. SLN har denne definisjonen i første setning: «Fornybar energi er betegnelsen på energikilder som har sin opprinnelse i naturens eget kretsløp og som, innenfor et menneskelig tidsperspektiv, kontinuerlig fornyes og dermed kan anses som uuttømmelige.» Det er vel ikke så ulikt det vi har forstøkt å si. --Frankemann (diskusjon) 23. jan. 2022 kl. 19:53 (CET)

Hmm. Jeg trodde det handlet om perspektivet i et gjennomsnittlig menneskes levetid (skogen jeg hogger ned vokser opp sånn cirka innenfor en mannsalder). Jeg må være ærlig å si at dette er en veldig vanskelig definisjon og et stykke unna intuitiv forståelig. Jeg trodde at fornybar handlet om en ressurs som fornyes i takt med at den forbrukes, ikke at det ressurser finnes i så rikelige mengder at den var så lenge menneskene finnes på jorda - dette siste kan gjelde geotermisk men også muligens atomkraft. Vi kan naturligvis ikke endre en definisjon basert på konsensus i autoritative kilder, men det vanskelige begrepet «menneskelig tidsperspektiv» bør utdypes. --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. jan. 2022 kl. 21:32 (CET)

Flere punkter:

• «Fornybar energi avgis som oftest i fire former: elektrisitet, luft og vann oppvarming/kjøling, transport og rural (ikke knyttet til distribusjonsnett).» Hva menes med «rural» her? Og kanskje skrive «Fornybar energi distruberes som oftest...», jeg bruker helst ordet «avgi» i sammenhenger som «avgi vond lukt» etc.

Ja, høres helt merkelig ut. Har skrevet om, tror det ble mer forståelig nå.--Frankemann (diskusjon) 23. jan. 2022 kl. 19:53 (CET)

• Mer generelt om ingressen: Mulig at den er litt for informasjonstett. Kanskje det kan hjelpe med flere avsnitt (luft).

--Vennlig hilsen Erik d.y. 23. jan. 2022 kl. 16:12 (CET)

Tja, kanskje det er avsnitt to som gir det inntrykket? En investor eller en samfunnsgeografi vil kanskje finne informasjonen i dette avsnittet interessant, men kanskje ikke en skoleelev? Kanskje vi heller burde skrive mer om de forskjellige energikildene? Altså en mer teknisk vinkling? Kom med forslag. Hva sier Ulf Larsen? Hilsen Frankemann (diskusjon) 23. jan. 2022 kl. 19:53 (CET)

Jeg er glad i tall, på en nokså nerdete måte, men jeg blir svimmel når en serie tallene pakkes inn i brødtekst - foretrekker tabell. Nei det handler vel mest om hvor omfattende og "dyp" ingressen skal være. Vennlig hilsen Erik d.y. 23. jan. 2022 kl. 21:38 (CET)

Kommentarer fra Mewasul

Spennende artikkel, gleder meg til å lese :) Jeg slenger meg på kommentarer til ingressen her:

• I første setning står det at fornybar energi er energi som kan fornyes innen «et menneskelig tidsperspektiv». Jeg ser at en-wiki og SNL skriver det samme, og jeg ser litt hvor de vil hen, men jeg synes det er noe uklart. Søker jeg videre i håp om å finne en definisjon på hva et menneskelig tidsperspektiv kan være, kommer jeg imidlertid stort sett bare til artikler som handler fornybar energi, så for meg ser dette faktisk ut som et uttrykk som bare brukes i denne forbindelse. Er det mulig å konkretisere tidsspennet litt mer? Jeg antar det vil variere noe, jeg ser for meg et spenn fra vindenergi (som omtrent umiddelbar) til biomasse (som må dyrkes opp igjen).

Bra du hiver deg på Mewasul. Du og Erik d.y. resonerer helt likt, men allikevel var det ikke det som menes. Ta en titt litt over og se hva jeg skrev til Erik d.y. Ser ikke ut til å være lett å finne en god norsk definisjon, men en forklaring jeg fant på en nettsiden var denne: «Fornybare energikilder har sin opprinnelse i naturens eget kretsløp og vil derfor, innenfor et menneskelig tidsperspektiv, kontinuerlig fornyes.» EIA kommer med denne definisjonen på fornybar energi: «Renewable energy is energy from sources that are naturally replenishing but flow-limited; renewable resources are virtually inexhaustible in duration but limited in the amount of energy that is available per unit of time.» Slik at begrepet menneskelig tidsperspektiv ikke ikke nevnes. Greier ikke å finne en definisjon på menneskelig tidsperspektiv, selv om jeg er sikker på at jeg må ha lest det ett eller flere steder. Skal vi skrive om definisjonen slik at vi ikke trenger å nevne menneskelig tidsperspektiv? --Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 18:23 (CET)

Ah, det leste jeg ikke nøye nok. Ja, jeg tenker vi gjerne kan tenke litt på andre definisjoner. Det virker litt som pirk kanskje, men jeg tenker den første setningen bør være tydelig. Jeg liker også formuleringen du bruker litt lenger nede, «Fornybar energi omfatter alle energiformer fra solen, geofysiske og biologiske kilder som fornyes, eller etterfylles, ved naturlige prosesser i en hastighet som er lik eller overgår menneskelig bruk.» – kanskje vi kan hente noe her? Mewasul (diskusjon) 26. jan. 2022 kl. 08:56 (CET)

Har endret på denne setningen som definerer temaet. Ble det bedre nå Erik d.y.?

• Veldig detalj, men likevel: «De fleste fornybare energikilder er bærekraftige, med noen unntak, som enkelte former for biomasse.» – kanskje man kan bruke ordet «biomasse» der dette beskrives i mer detalj? Jeg lette etter mer info, og jeg fant det til slutt, men det hadde vært lettest å finne om jeg bare kunne søke etter ordet videre.

OK, fjernet dette begrepet fra ingressen dette unntaket ikke er nødvendig å nevne innledningsvis. --Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 18:23 (CET)

• «Fornybar energi distribueres som oftest i fire former: (...)» – her listes det, såvidt jeg kan telle, seks former – er det noen av de som tilhører samme gruppe, eller skal det stå seks?

Ja, helt unødvendig tallord. Selv om referansen er fra den engelske artikkelen og er noen år gammel, så er det nok fremdeles disse formålene som nyter godt av fornybare energikilder. Forskjellige tekster kan nok dele inn i forskjellige kategorier. --Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 18:23 (CET)

• Som Erik synes jeg mange tall i brødtekst kan bli litt mye. Kanskje tallene kan tas ut av ingressen og erstattes med mer beskrivende betegnelser som f.eks. «vannkraft utgjør det meste, dernest vind, og så ...»? De gjentas jo lengre ned i teksten, så for den interesserte leser burde det ikke være så vanskelig å finne frem til det.

Her synes jeg det ble litt vanskelig å bruke kvalitative ord for å beskrive forholdet. Har tenkt på at dette kunne vært fjernet, men hva skal vi så fylle den verdifulle plassen i ingressen med? Jeg tenker enda på det. En mulighet er noe av den informasjonen som kommer lengre ned. Tror at du og andre kan gi best innspill etter at du har lest gjennom helle artikkelen. --Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 18:23 (CET)

Hvis det er vanskelig å skrive om kan det godt stå som det står, altså :) Én ting jeg ville gjort annerledes, muligens, var å skrive de i synkende rekkefølge; altså nevne vannkraft og vindkraft før solenergi siden de prosentvis er større. Mewasul (diskusjon) 26. jan. 2022 kl. 08:56 (CET)

Fjernet noe informasjon som ikke er kildebelagt i brødteksten, slo deretter sammen to av avsnittene. Tror det er greit nå. --Frankemann (diskusjon) 28. jan. 2022 kl. 20:48 (CET)

• Ifølge en:List_of_countries_by_renewable_electricity_production er det flere som er med i 100 %-klubben for fornybar energi! Imidlertid ikke Norge, men den forskjellen kommer sikkert av litt nyanser i definisjoner og hvordan man teller. Det er også 79 land kommer over 20 %. Vet du hva forskjellen mellom hvordan IRENA (som en-wiki stort sett bruker som kilde) og dine kilder teller?

Mewasul (diskusjon) 24. jan. 2022 kl. 22:27 (CET)

Nei du, så godt kjenner jeg ikke disse statistikkene. Men med litt søking på nettet er det mange datasett med tilhørende betingelser. Mulig det mest interessant er andel av fornybar energi i den primære energimiksen: ow much of our primary energy comes from renewables?. Om du går inn på det riktige kartet og trykker på «TABLE» får du opp en tabell som kan sorteres etter prosentvis andel (i 2019) fra fornybare kilder. Der troner Island (79 %) høyest etterfulgt av Norge (66 %). Skal vi velge denne fremstillingen og kilden? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 18:23 (CET)

Jeg tror jeg ville enten a) flyttet denne infoen fra ingressen til et eget avsnitt som tar for seg litt geografiske forskjeller eller b) tatt det helt bort. Hvis man skriver eget avsnitt kan nyansere med at «hvis man tenker på total energi, er Island og Norge ...», mens «hvis man ser på kun elektrisitet, utmerker disse landene seg ...». Her synes jeg det også vil være viktig å få inn flere land, så vi klarer å få inn noe info fra andre land enn oss (og vårt naboland). Men det er ikke gitt at dette må være med i denne artikkelen altså – det er absolutt interessant, man kan også ta det bort. Bare tenker at det er litt «bastant» å skrive inn Island og Norge i innledningen uten å nyansere videre med hvordan dette er vurdert. Mewasul (diskusjon) 26. jan. 2022 kl. 08:56 (CET)

Jeg har utvidet med mer informasjon om andel fornybar energi i energimiksen i noen land. Har også inkludert noe av denne informasjonen i ingressen og skrevet litt om. Altså en kombinasjon av ditt forslag a) og b). --Frankemann (diskusjon) 28. jan. 2022 kl. 20:48 (CET)

Det ser bra ut, definitivt interessant! Lurer litt videre på denne setningen – «Noen land har mye høyere langsiktige politiske mål, der opp til 100 % av all energibruk skal komme fra fornybar energi.»; jeg sitter litt igjen med et spørsmål om hvilke land? Er det veldig mange, eller kan vi navngi hvilke? Mewasul (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 15:37 (CET)

Jeg lurer på om denne setningen kan fjernes? Dette fordi alle land før eller siden, om de vil eller ikke, må dekke alt sitt energiforbruk med fornybar energi. Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 16:31 (CET)

@Frankemann: Det er kanskje mest interessant om de har satt seg dette som mål innen relativ nær tid? Jeg hadde ikke blitt så imponert over at noen har satt det som mål innen 2100, for det er så langt unna i tid at de som setter målene trenger å stå til ansvar om det ikke skjer. Men om noen har satt innen 2030 er det mer interessant. Om du ikke vet, så er det ikke så farlig altså - da er jeg enig i at det kan fjernes. Mewasul (diskusjon) 3. feb. 2022 kl. 21:57 (CET)

Hei Mewasul og beklager at det var flere kommentarer her fra deg som jeg har oversett. Jeg fant en nettsiden som i 2019 proklamerte elleve land som skulle greie å bli helt eller nesten helt uavhengig av ikke-fornybare energikilder innen 2050. Tror denne informasjonen må tas med noen klyper salt. Ta selv å se på kilden. At Sverige er det landet som høyest og tydeligst lover noe slikt har vært kjent en stund, noen av landene på listen er omtrent bare forsynt fra fornybare energikilder allerede. Disse har nok det til felles at de får en svært stor del av energien sin fra vannkraft. Når jeg ser på rapportene fra de mer seriøse kildene som iea, irena og ren21, så er det for det første veldig mye tekst og lese. For det andre så snakker de nok helst om regioner som har så og så store mål for 2050. Kanskje ingen stor skade om denne setningen jeg satte inn blir stående, for dette er informasjon som raskt går ut på dato. --Frankemann (diskusjon) 4. feb. 2022 kl. 18:58 (CET)

En del tall oppgis dobbelt, som f.eks. «475 EJ (ExaJoule eller 1 000 000 000 000 000 000 J)» – jeg vet ikke helt om jeg ser hensikten? Kunne det ikke like gjerne stått «475 EJ»? Eventuelt «475 exajoule»? Dessuten tenker jeg at det kan være lurt å tilstrebe å bruke samme skala i ihvertfall innenfor samme avsnitt – så gjerne 475 000 000 YJ eller på standardform 4,75⋅10⁸ YJ, når det i neste setning kommer 3,8 YJ – så man slipper å telle nuller for å sammenligne de to. Mewasul (diskusjon) 26. jan. 2022 kl. 09:15 (CET)

Jeg deler @Mewasuls idé om å fjerne den gjentatte «forklaringen» av antallet nuller i disse store tallene. Hvis det må være med foreslår jeg å sette det innenfor ref-tagger og lage en fotnote som forklarer det. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 26. jan. 2022 kl. 21:28 (CET)

Jeg var usikker på hvordan dette skulle forklares, men jeg er tilhenger av å bruke standard SI-prefikser. Altså YJ, ZJ, EJ, PJ, etc. De fleste lesere vil nok forstå at dette er «astronomiske tall», og om en teller nuller, får tallene på standardform (4,75⋅10⁸) eller om vi oppgir dette som tallord, så er det vanskelig. Men avsnittet skal sette noen av størrelsene i perspektiv, slik at leseren får med seg at et år med solenergi inn mot jorden er en energimengde som overgår alt vi mennesker kan ønske oss. Fjerner tallene med haugevis av nuller. --Frankemann (diskusjon) 28. jan. 2022 kl. 21:17 (CET)

Mange positive effekter fremheves her, f.eks. står det at «I mange land er regulering av flom for å unngå ødeleggelser minst like viktig som energiproduksjon.» Jeg er fan av vannenergi altså, men for å nyansere litt, kunne man f.eks. også tatt med at det også kan bidra til konflikt og uenigheter, som rundt Nilen [1]? Mewasul (diskusjon) 26. jan. 2022 kl. 13:55 (CET)

Tror dette lett blir for mye informasjon som ikke er så viktig i den store sammenhengen her. Har fjernet setningen om vassdragsregulering for flombeskyttelse.--Frankemann (diskusjon) 28. jan. 2022 kl. 21:17 (CET)

Den er grei :) (Men kanskje det med vassdragsregulering og flombeskyttelse er aktuell info i en underartikkel?) Mewasul (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 15:37 (CET)

Ja, helt klart kan det passe å nevne i en annen artikkel. Gudene må vite når noen (jeg) skriver den artikkelen. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 16:31 (CET)

Jeg la inn tre på topp for hver type energi; egentlig begynte jeg bare med å gjøre det ett sted, men så så jeg at jeg måtte gjøre det likt ... så det ble litt flere steder. Tanken min var å få inn litt info fra flere land enn Kina, som ser ut til å dominere, samtidig som jeg synes det er lettere å lese noe fra relativ tilstand (ca hvor mye mer Kina produserer enn USA, f.eks.). Men om du synes det ble for mye info, er det lov å ta det bort igjen. :) Rapporten er forøvrig kjempefin ser jeg, når jeg går igjennom den. Er det mer statistikk å hente herfra? Er det noe som kunne vært interessant å plotte her – f.eks. hvor mye hver energiform har økt over år i hele verden totalt? Mewasul (diskusjon) 26. jan. 2022 kl. 20:05 (CET)

Synes det ble fint. Du må gjerne vurdere å ta ut mer informasjon fra denne rapporten. Ulempen er bare at om fem år, eller noe slikt, begynner folk å synes at tallene er utdaterte. Så vi gir oss selv evig arbeid med å oppgi tall for fenomener under stadig utvikling, men for slik artikler som dette er det vanskelig å la være. Ta en titt på diskusjonene til artikkelen Energi i Norge under overskriften «Like utmerket i 2022?». Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. jan. 2022 kl. 21:17 (CET)

Ah, ja, den ser jeg. Jeg skal legge inn dato for når disse topp tre er på topp, dette er jo et øyeblikksbilde. Mewasul (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 15:37 (CET)

Ikke kjempeviktig, men for balansens skyld bare: Under havenergi har tidevannskraft fått fire setninger, bølgekraft fått én (og den er kort), saltkraft fem, havstrømkraft tre og havvarmekraft ingen. Kanskje bølgene og havvarmen kan få litt mer å gå på? Mewasul (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 18:32 (CET)

... og kanskje én setning itl for havstrømkraft også? De tre setningene handler mest om havstrømmer og ikke så mye om hvordan den utnyttes. Mewasul (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 19:10 (CET)

Trodde jeg skulle droppe Havvarmekraft, men det går jo ikke fordi den er med i oppramsingen helt i begynnelsen av artikkelen. Har satt inn mer tekst, faktisk informasjon som jeg hadde fjerne tidligere. Nå er det i det minste mer balansert tekstmengde og det står såpass at det er mulig å forstå hva som menes. --Frankemann (diskusjon) 4. feb. 2022 kl. 19:24 (CET)

Jeg synes at «Sluttbrukere av energ» og «Energiøkonomisering» har mye overlapp i tematikk. Det er dessuten muligens et lite sidespor som handler om miljø/klima generelt, ikke fornybar energi spesielt? Ikke at du trenger å ta det helt bort, for det henger jo åpenbart sammen, men kanskje én seksjon holder. (Men det er velskrevet, så kopier det gjerne f.eks. til et eget avsnitt i Effektiv energibruk før du eventuelt forkorter.) Mewasul (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 18:42 (CET)

Tja, kanskje i tema, men jeg er ikke sikker på at de overlapper så mye i innhold. «Energiøkonomisering» er på et meget overordnet nivå, mens «Sluttbrukere av energi» er mer spesifikk. For flere uker lurte mye på om «Miljøpåvirkning fra fossile energikilder» skulle tas bort, men miljøproblemene med fossile energikilder er jo en av driverne for en overgang. Nå har jeg altså fått vegring mot å ta bort eller redigere på teksten i disse avsnittene. Frankemann (diskusjon) 4. feb. 2022 kl. 20:19 (CET)

Hvis jeg leser avsnittet som omhandler «Flere prognoser og målsetninger for nasjonal eller global langsiktig ...» bokstavlig, så virker det som om alle prognoser om fornybar energi er for optimistiske, mens prognoser om fossil energi (som er tatt som eksempel) er for pessimistiske. Finnes det relevante eksempler på for pessimistiske scenarioer for fornybare energikilder? Forøvrig vil jeg nå tenke at dersom en del skyter for høyt, og en del for lavt, så vil modellene i snitt være ganske ok. Finnes det mer data på om de fleste har truffet ganske ok, eller om de stadig ligger litt over / litt under? Mewasul (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 23:47 (CET)

Den godeste Vaclav Smil har i sin bok mange eksempler. En råd tråd i hans gjennomgang ser ut til å være at prognosene for fornybare energikilder er alt alt for optimistiske. De fordømte fossile energikildene ser ut til å vare mye lengre enn prognosemakerne ser for seg. Dette gjelder dog estimater for flere tiår frem i tid. Her må en tenke at svært mange faktorer spiller inn, samfunnsutvikling, teknologi, vansker med å få oversikt over reservene, etc. Da blir det jo veldig vanskelig når humanfaktoren er så stor. På den annen side er en jo pokka nødt til å lage prognoser!

Oversikt over slike prognoser hadde vært kult, men jeg ser for meg at det vil være et stort arbeid å få kjennskap over mange slike prognosene og hva de kommer ut med som et gjennomsnitt. Mulig at om en leter etter vitenskapelige artikler, så finnes det noen som prøver å skape oversikt. Det gjør jo forøvrig også Smil i sine populariserte bøker. Da blir jo også fremstillingen deretter, altså litt polemisk. --Frankemann (diskusjon) 4. feb. 2022 kl. 20:19 (CET)

Altså denne ...

... og denne

██ Vannkraft (45%)

██ Kjernekraft (28%)

██ Vind (13%)

██ Sol (6%)

██ Biodrivstoff (5%)

██ Andre (3%)

... med denne?

@Frankemann: Jeg laget en figur, som ikke viser akkurat det samme som to av dine figurer - men det var et forsøk på å få frem omtrent samme type informasjonm, og med norsk tekst. Tror du de to figurene til venstre her kan erstattes med figur nr 3? Mewasul (diskusjon) 3. feb. 2022 kl. 22:59 (CET)

Ja, kjempefin figur. Skal si du er flittig. Jeg setter den inn med en gang. Ellers takk for meget grundig og interessant gjennomgang! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. feb. 2022 kl. 20:19 (CET)

Kommentarer fra Trurl

Bra artikkel, men jeg reagerer litt på dette avsnittet: «Havvarmekraft bruker temperaturforskjellen mellom kjøligere dyp og varmere overflatevann, hvor temperaturforskjellen kan være oppimot 20 °C.[80] Bare noen få forsøksinstallasjoner har blitt utviklet til kommersielle anlegg.[1]» Det stemmer ikke med norske forhold. Mange store kontorbygg langs norskekysten har varmepumper som benytter sjøvann. Veritas-senteret på Høvik fra 1976 var kanskje det første. Den nye regjeringskvartalet skal oppvarmes på denne måten. --Trurl (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 13:44 (CET)

Skjematisk modell av lukket OTEC-syklus.

Hei Trurl, før jeg redigerte og flyttet informasjon over til undereartikler, var beskrivelsen av anlegg som utnytter havvarmekraft mer utførlig. Dette dreier seg ikke om varmepumper, men store anlegg for å drive store turbiner for kraftproduksjon, se illustrasjon. Jeg tror det er like greit at jeg tar vekk denne informasjonen fra denne artikkelen, fremfor å bruke mange ord på å forklare noe som ikke er så viktig. Det er bedre om dette blir forklart utførlig i en underartikkel. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 15:53 (CET)

Kommentarer fra Ulf Larsen

Foreslår et par endringer i ingressen:

«Fornybar energi er nyttbar energi produsert fra ressurser som på naturlig vis fornyes, eller etterfylles, i en hastighet som er lik eller overgår menneskelig bruk.»
– gjentakelse (energi, energi), eksergi kan lenkes inn lenger ned i artikkelen.

Problemet med å ta vekk «nyttbar energi» er at setningen ikke helt flyter uten denne gjentagelsen: «Fornybar energi er produsert fra ressurser som […]». Jeg tror denne gjentagelsen må aksepteres. Om en vil formulere en definisjon der annet ord kan brukes, så går det veldig greit: «Epler og pærer er frukt som ikke lett lar seg sammenligne», men om det er en spesiell egenskap tingen som skal defineres, blir formuleringen vanskeligere uten gjentagelse: «Gode epler er epler som er søte på smak.» --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 10:34 (CET)

Til Frankemann: Her vil jeg markere klar uenighet, slik jeg ser det er det en unødvendig gjentakelse, og tvert imot gir dårligere flyt. Prøv det gjerne ut på andre, eller la oss høre hva andre mener @Mewasul, Trurl, Vasmar1, Erik den yngre:. Ulflarsen (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 11:31 (CET)

Jeg tror definitivt energi bør gjentas to ganger, så enten Fornybar energi er nyttbar energi produsert ... eller eventuelt uten nyttbar, Fornybar energi er energi produsert .... Uten energi-begrepet blir dette for meg ikke en definisjon, men bare en faktaopplysning om fornybar energi, som kanskje kunne vært andre setning, men ikke første. Mewasul (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 19:35 (CET)

«Per 2020 er solenergi og landvind de billigste former for nye energikilder i de fleste land.»
– til denne: «Per 2020 er solenergi og vindkraft de billigste former for nye energikilder i de fleste land.»
– det generelle uttrykket vindkraft er greit nok, at vindkraft på land er rimeligere enn til sjøs vises i selve artikkelen. Ulflarsen (diskusjon) 29. jan. 2022 kl. 19:24 (CET)

Ja, enig. Landvind er ikke et ord det er opplagt at folk skal forstå. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 10:34 (CET)

Foreslår at dette fjernes fra ingressen: «Det er 17 land som får mer enn 20 % sitt primære energibehov dekket fra fornybare energikilder. De med høyest andel er Island (79 %), Norge (66 %), Brasil (45 %), Sverige (42 %) og New Zealand (35 %). Når det gjelder elektrisk kraftproduksjon er det 18 land som får mer enn 90 % dekket av fornybare kilder.»
– dels er det for detaljert, dels er det tall som raskt blir foreldet, det betyr lite for å forstå hva fornybar energi er, og dets rolle, i dag og i den nære fremtid. Ulflarsen (diskusjon) 29. jan. 2022 kl. 20:33 (CET)

Ja, også enig. Har fjernet dette og litt mer. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 10:34 (CET)

Denne setningen: «Minst to land i verden, Island og Norge, får all sin elektriske energi fra fornybar energi»
– ville jeg endret til følgende: «Per 2022 er det kun ett land i verden, Island, som får all sin elektriske energi fra fornybar energi»
– da Norge får en del elektrisk kraft produsert med kull eller gass via kabler til Danmark, Sverige, Tyskland, Nederland og Storbritannia. Ulflarsen (diskusjon) 29. jan. 2022 kl. 20:36 (CET)

Ja, enig. Dette er fjernet og erstattet med ny oppdatert informasjon med referanse. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 10:56 (CET)

Denne setningen: «Internasjonale meningsmålinger viser at det er sterk støtte for å fremme fornybare kilder som solenergi og vindkraft.»
– foreslår jeg fjernes. Hva folk er for eller mot er avhengig av spørsmålet. Det er ikke mange årene siden meningsmålinger i Norge antakeligvis ville vise stor støtte til vindkraft, tror ikke det samme skjer i dag, for å angi et relevant eksempel. Eller for å si det slik: alle er for miljøet, bare noen andre betaler for det - eller alle er for naturvern - bare jeg får bygge hytte der jeg vil. Ulflarsen (diskusjon) 29. jan. 2022 kl. 20:39 (CET)

Ja, helt enig! Dessuten var dette informasjon uten referanse. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 10:56 (CET)

Disse to setningene: «For utnyttelse av solstråling nede på bakken spiller det stor rolle om en er nært eller langt fra ekvator. Det er dessuten store variasjoner gjennom året når en kommer langt nord eller sør.»
– sier de ikke det samme? Kan ikke én av de sløyfes? Ulflarsen (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 09:31 (CET)

Tja, vel nei, her mener jeg at to fenomener forklares. Den første setningen har å gjøre med at solstråler som treffer jordoverflaten i rett vinkel gir mest effekt per flateenhet (W/m²). Det spiller også en rolle at solstrålene lengre nord eller sør må gå en lengre vei gjennom atmosfæren. For å unngå innviklede forklaringer, er årsakene ikke nevnt. Årstidsvariasjoner er et fenomen i tillegg, langt mot nord eller sør. Har endret litt på teksten for at det siste skal bli mer forståelig. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 10:56 (CET)

En annen ting som Ulflarsen og Mewasul kan tenke på, er om ingressen bør ha mer innhold. Jeg funderer selv en del på dette. De to siste korte avsnittene kan kanskje utvides? Kanskje bør det inn mer om de tekniske utfordringene med fornybare energikilder, slik som energioverføring over store avstander og energilagring. Sikkert best at dere tenker på dette når dere har lest over hele artikkelen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 10:56 (CET)

Til Frankemann: Det siste avsnittet, som begynner med «Mange teknologier for fornybar energi... » undres jeg om ikke bør fjernes. Effektiviteten ved elektrisitet er greit nok, men usikker på om det kvalifiserer til å ha det i ingressen. Derimot er utfordringene med lagring og overføring reelle, og ingressen bør gjerne utvides på det området, selvfølgelig på basis av underliggende artikkel. Ulflarsen (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 11:41 (CET)

Ellers har ingressen ordet karbonnøytral - det har vi så langt ingen artikkel om, det er en lang artikkel om det på engelskspråklig Wikipedia (se «Carbon neutrality»), ser ut som karbonnøytral er hva som er mest brukt på norsk (se blant annet SINTEFs klimaordbok (https://www.sintef.no/siste-nytt/2015/klimaordboken/ «Klimaordboken»]). Ulflarsen (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 15:03 (CET)

Du stiller et godt spørsmål Bruker:Frankemann, når du spør hva vi vil putte inn isteden - og det er jo lett å kritisere det som står der, noe annet å si hva man bør skrive istedenfor.

Jeg hadde kanskje lagt inn ett avsnitt som tar for seg det som ser ut til å være hovedkildene, altså vind, vann og sol, og utvidet mer info om dette. Det kan handle om å sammenligne f.eks. størrelsen på anleggene som kreves, lønnsomhet, forventet vekst (f.eks. at vannkraft er størst, mens ifølge grafene vokser de andre langt raskere). Også sentralt kan det være å sammenligne fornybare energikilder med fossile, dvs. hente ut noe info fra f.eks. «Økende energibehov». Her ville jeg ihvertfall skrevet noe om hvor mye energi vi får fra fossile kilder vs fornybare.

Du avslutter med et ganske langt avsnitt om politikk (det har jeg ikke lest igjennom enda). Det kan jeg ikke se speiles i innledningen (til forskjell fra de andre avsnittene), men noen setninger om dette også kanskje? Mewasul (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 17:59 (CET)

Ja, får se på noe mer og annen informasjon i ingressen i morgen. Ta forresten en titt på Ulf Larsens innspill 30. jan. 2022 kl. 11:31. Han stiller spørsmål med den første setningen. Hilsen Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 19:34 (CET)

Mer innhold ingressen nå. Se om dere synes vi er på rett vei, Mewasul og Ulflarsen. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 31. jan. 2022 kl. 20:25 (CET)

Denne setningen:
«Per 2019 har Det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA) anslått at den totale delen av fornybar energi i energiforsyningen må vokse seks ganger raskere for å holde økningen av den globale gjennomsnittstemperaturen «godt under» 2,0 °C i 2100 (i forhold til før-industrielt nivå).» må vokse seks ganger raskere - raskere enn hva? Ulflarsen (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 19:40 (CET)

Har omformulert slik: «Per 2019 har Det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA) anslått at den totale delen av fornybar energi i energiforsyningen må vokse seks ganger raskere enn hva verdens myndigheter i dag har planer for, om en skal holde økningen av den globale gjennomsnittstemperaturen «godt under» 2,0 °C i 2100 (i forhold til før-industrielt nivå).» Grusomt lang setning. I det minste kom det inn et komma. --Frankemann (diskusjon) 31. jan. 2022 kl. 19:32 (CET)

Selv om det er utenfor selve emnet, bør det kanskje kort nevnes subsidier av fossil energikilder, de er jo betydelig, og selv om det er vedtatt for over ti år siden at de skulle fjernes, så har de blitt beholdt, og vel også delvis blitt økt. Kanskje passende å legge en setning om det under seksjonen Skattelegging og kvoter? Ulflarsen (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 19:46 (CET)

Ja, god ide Ulflarsen, dette bør stå. Fant en veldig enkel og oversiktlig artikkel om dette og føyde til noen setninger om subsidier. Det er ikke mange vestlige land som driver med denne typen subsidier, selv om jeg trodde at mange subsidierte sin kullindustri. Frankemann (diskusjon) 31. jan. 2022 kl. 19:53 (CET)

Denne setningen:
«Rundt 1,4 millioner mennesker har ikke tilgang til elektrisitet og 2,7 milliard har bare tilgang til tradisjonell biomasse for matlaging (2012).»

– må være feil, må være mange flere enn 1,4 millioner mennesker. Ulflarsen (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 19:50 (CET)

Du har aldeles rett Ulflarsen, jaggu bra du så denne blunderen! --Frankemann (diskusjon) 31. jan. 2022 kl. 19:32 (CET)

Denne setningen:
«Investeringene i energisystemene for fossile energikilder i hele verden gjennom 1900-tallet er estimert til å være 25 billioner US-dollar (i 1990-internasjonale dollar).»

– siktes det til billioner som på amerikansk (som i så fall blir 25 milliarder US dollar) - eller er det virkelig 25 billioner US-dollar - altså 25 tusen milliarder, eller svært grovt 200 tusen milliarder norske kroner. Ulflarsen (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 19:59 (CET)

Smil skriver «...at least $25 trillion...» Da håper jeg det er etter den moderne definisjonen forklart her: Trillion (1 million million). Oversettelsen kunne lett blitt feil siden vi i Norge bruker: Den korte skalaen for store tall, slik at trillion på engelsk blir billion på norsk. Det er et imponerende tall, men om det hadde stått billion eller trillion, så hadde jeg neppe greid å forhold med til forskjellen. --Frankemann (diskusjon) 31. jan. 2022 kl. 19:32 (CET)

Denne setningen:
Ifølge Von der Leyen; – svaret er å diversifisere våre energikilder og, noe som er avgjørende, å fremskynde overgangen til ren energi.»

– slutter med et anførselstegn, men skal det ikke være et også et eller annet sted i begynnelsen? Ulflarsen (diskusjon) 30. jan. 2022 kl. 20:03 (CET)

Det skal være et ikke ordrett sitat, så da skal det ikke være noe anførselstegn i setningen. Har endret. --Frankemann (diskusjon) 31. jan. 2022 kl. 19:32 (CET)

Siste avsnitt:
«Mange teknologier for fornybar energi produserer elektrisitet, noe som har flere fordeler. Elektrisitet kan konverteres til varme, den kan konverteres til mekanisk energi og gir lite forurensning. Andre fordeler er at energi kan overføres over store avstander og at systemer for energilagring også er mulig. For at fornybar energi skal tas i bruk i stor skala, må nye systemer og teknologier utvikles.»
Dels er det oppramsing av elektrisitetens fordeler, dels gjentakelse av noe som er sagt før, foreslår at det hele slettes. Ulflarsen (diskusjon) 31. jan. 2022 kl. 20:39 (CET)

Nå er disse setningene fjernet. Frankemann (diskusjon) 1. feb. 2022 kl. 18:39 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 6. feb. 2022 kl. 15:54 (CET)

---