Wikipedia:Kandidatsider/Diabetes type 1

Diabetes type 1

Denne gangen har jeg ikke skrevet om det noen har omtalt som sære greier, eller skipsrederi, men om noe som har preget meg siden august i år. I forbindelse med artikkelen har jeg også opprettet et stort antall andre relaterte artikler, se Mal:Diabetesboks. Jeg har fått råd fra både Erik d.y og M O Haugen under arbeidet med artikkelen.

I tillegg til arbeid med artikkelen og relaterte artikler, har jeg lastet opp en god del relevante bilder på Commons, i tillegg til at jeg arbeider med kategorisering og Wikidata-elementene. Artikkelen er nok litt lang. Jeg kan for eksempel skrive om komplikasjonene av diabetes i en egen artikkel, dersom det er stemning for det. Statistikk over revisjonshistorikk

Så vil jeg avslutte med å ønske alle som bidrar i kandidatprosessene et riktig godt nyttår, og sier på forhånd takk for alle forslag som kan forbedre artikkelen. Jeg håper dette kan bli min første UA. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 16:48 (CET)

Anbefalt

1. For Vasmar1 (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 16:48 (CET)
2. For M O Haugen (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 19:23 (CET)
3. For 12u (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 19:32 (CET)
4. For 90sveped (diskusjon) 31. des. 2022 kl. 00:19 (CET)
5. For--Vennlig hilsen Erik d.y. 31. des. 2022 kl. 16:41 (CET)

Utmerket

1. For Vasmar1 (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 16:48 (CET)
2. For Løken (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 18:06 (CET)
3. For M O Haugen (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 19:23 (CET)
4. For 12u (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 19:32 (CET)
5. For 90sveped (diskusjon) 31. des. 2022 kl. 00:19 (CET)
6. For Takk for den beste leksikonartikkel om Diabetes type 1, på norsk.--Trygve Nodeland (diskusjon) 31. des. 2022 kl. 19:27 (CET)
7. For Har skummet gjennom hele artikkelen og finner ingenting å sette fingeren på. Kan ikke vurdere det faglige innholdet, men språk, oppsett, detaljnivå osv. er upåklagelig. --84.209.128.159 2. jan. 2023 kl. 12:07 (CET)
8. For Ulflarsen (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 21:56 (CET)
9. For Bra arbeid! Hilsen Frankemann (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 22:39 (CET)
10. For Mewasul (diskusjon) 5. jan. 2023 kl. 04:26 (CET)
11. Stoler på at Bruker:Vasmar1 tar tak i faglige spørsmål på en tilfredsstillende måte. Det er et viktig arbeid du har gjort her! Erik F. 9. jan. 2023 kl. 11:03 (CET)

Kommentarer

Viktig og interessant artikkel, synes å være resultat av et solid arbeide! En kort innledende bemerkning: synes det er i overkant mange eksterne lenker. Generelt tenker jeg at vi bør begrense oss til de mest relevante kildene for lett tilgang til informasjon, i tillegg til hva som allerede er i teksten. Vanligvis synes jeg et sted mellom tre til seks lenker er passende, eksempelvis er Wikimedia Commons allerede lenket inn i menyen oppe til venstre. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 18:29 (CET)

@Ulflarsen: Takk for kommentar! Har fjernet en del av lenkene. Se Brukerdiskusjon:12u#lenker for en forklaring på hvorfor jeg mener Wikimedia Commons bør lenkes til gjennom eksterne lenker. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 18:56 (CET)

Hei igjen, den er god, var ikke klar over det. Da lærte jeg noe nytt i dag også. Ellers er mine kommentarer absolutt ikke å regne som annet enn det, og jeg nevner stort og smått som jeg kommer over. Så kan du bruke noe av det, er det greit, hvis ikke, så er det helt ok, uansett har du da sett deg og vurdert det selv. Skal få sett mer på artikkelen i løpet av helgen og neste uke. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 20:51 (CET)

Supert! Mvh Vasmar1 (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 21:06 (CET)

Ingressen har en internlenke - immundempende - som er rød, vi prøver å unngå røde lenker i ingressen, så fint om den kan opprettes. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 20:59 (CET)

Takk for tips! Den lenken er fra kandidatprosessen, står på agendaen. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 21:36 (CET)

@Ulflarsen: Jeg tenkte å opprette artikkelen immundempende behandling, men ble brått litt usikker. WD og enwiki har en:Immunosuppression og en:Immunosuppressive drug, men i følge SML kan det synes som Immundempende behandling er litt forskjellig fra Immunsuppresjon. Noen med noen tanker om hva som evt. blir rett i denne sammenhengen? Mvh Vasmar1 (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 22:33 (CET)

Til Vasmar1: Du må gjerne vurdere det, og høre om andre har innspill, men det enkleste er jo å fjerne internlenken i mellomtiden. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 3. jan. 2023 kl. 08:20 (CET)

@Ulflarsen: Har opprettet immundempende midler og lenket dit. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 3. jan. 2023 kl. 16:41 (CET)

Er betaceller og β-celler samme? I så fall bør en bruke en av de, gjerne slik første gang: betaceller (også kjent som β-celler), eller omvendt. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 21:30 (CET)

Ja, jeg ordner straks! Mvh Vasmar1 (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 21:36 (CET)

Følgende: «subkutant (under huden)» - hva med å snu det? Altså slik: «under huden (subkutant)». Tanken er at knapt andre enn helsepersonell vet hva subkutant er, følgelig bør vi bruke hva folk flest kjenner, men gjerne sette fagterm i parentes. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 21:38 (CET)

Gjort Mvh Vasmar1 (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 22:33 (CET)

Ingress

Dette er åpenbart en artikkel som det er arbeidet mye med, og første gangs gjennomlesning er løfterik. Ingressen er viktig. I SNLs oppskrift på gode artikler, kan man trekke ut blant annet følgende: 1) Ingressen er en lettlest oppsummering av det viktigste innholdet i artikkelen. 2) Den første setningen i ingressen skal definere oppslagsordet og fortelle leseren hvem eller hva artikkelen handler om. 3) Ingressen skal være lettlest og fri for vanskelige faguttrykk.

Første avsnitt

Etter min oppfatning gjør første setning vesentlig mer enn å definere oppslagsordet. Den fremstår som et djervt forsøk på å lage et sammendrag av hele artikkelen, og det blir litt for meget. Jeg ville sagt om oppslagsordet at

«Diabetes type 1 er en sykdom som skyldes at bukspyttkjertelen har for lav produksjon av insulin.»

Så ville jeg har fortsatt avsnittet ved å skrive at

«Insulin er nødvendig for at cellene skal ta opp næring i form av glukose (blodsukker), fra blodet. En for sterk opphopning av blodsukker i blodet, vil kunne utløse symptomer og føre til skader.»

Andre avsnitt

Her behandles flere elementer: Symptomer, årsaksforhold hos pasienten og avslutningsvis en forklaring på sykdommens forløp. Jeg synes man bør sondre og beskjære.

Tredje avsnitt

Her behandles prognoser (helbredelse), behandling, så tilbake til manglende helbredelse (uten transplantasjon?). Deretter følger beskrivelse av behandlingsmetoder og typer av legemidler (insulin). Jeg synes man gaper over for meget. Rekkefølgen virker ikke helt gjennomarbeidet, og derav ikke lettlest.

Fjerde avsnitt

Her tas opp statistikk, og jeg føler vel at jeg drukner litt i tall.

Generelt vil jeg peke på behovet for å fjerne alle fremmedord. Det kan være nyttig å bestemme seg for hvilket publikum man taler til. Det kan for eksempel være en gymnasiast i første klasse, eller en pensjonert jurist. De er på samme nivå i denne materien. Akkurat det gjør seg også gjeldende lengre ned i artikkelen, men det kan jeg kanskje komme tilbake til.--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 09:49 (CET)

Avsnittet «Utredning»

Teksten er svært vanskelig å forstå. Den retter seg ikke mot legfolk, til det er den for teknisk. Dersom teksten skal fungere som folkeopplysning til dagligdags bruk, må den forenkles og forklares, mener nok jeg.--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 10:18 (CET)

Forenklet avsnittet noe, lagt til rødlenke, skal prøve å opprette en kort artikkel etter hvert. Lar det tekniske stå i tillegg, det er tross alt slik sykdommen diagnostiseres. Kanskje jeg får til en artikkel om fastende glukose i plasma, eller i det minste kan lenke det utrykket videre også. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 12:15 (CET)

Glukosebelastningsprøve opprettet. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 15:41 (CET)

Terminologi

Her skal jeg kanskje allerede rette på meg selv. Artikkelen har etter det jeg kan se, et uavklart forhold til begrep som symptomer og komplikasjoner. Jeg har ikke finlest disse begrepene selv, men kanskje denne artikkelen kan hjelpe i første omgang: Legeforeningens tidsskrift 2018, "sykdommer vs tegn" Kashif Waqar Faiz --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 09:59 (CET)

Hei Trygve, tusen takk for nøye gjennomlesing, redigeringer og kommentarer. Jeg jobber videre med punktene du har nevnt, og skal prøve å opprette artikler på de rødlenkene du har lagt inn. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 12:10 (CET)

Avsnitt "Årsaker"

• Hva betyr «absolutt eller relativ» i denne sammenheng? Helt eller delvis? Både hel og halv mangel er vel mangel. Holder det derfor med mangel? --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 15:59 (CET)

  Jeg har brukt det utrykket fordi insulinproduksjonen forsvinner gradvis. En person med nyoppdaget har delvis insulinmangel, imens en person som har hatt diabetes type 1 har ikke noe insulinproduksjon i det hele tatt. Det holder kanskje med mangel, ja. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 16:09 (CET)

  Men i årsaks-sammenhengen holder det med mangel når jeg tenker meg om. Hehe. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 16:09 (CET)

Avsnitt "Fordommer, myter og desinformasjon"

Det står «Noen, både personer med diabetes type 1 og profesjonelle ernæringsterapeuter, mener at det er helt feil å følge de generelle kostrådene dersom man har diabetes type 1». Det er mulig at det er en tanke bak plasseringen av det siterte under ovennevnte overskrift. Jeg har vanskelig for å bedømme dette. Mitt spørsmål er bare hvorfor disse ernæringsterapeutene nevnes. Er det nødvendig for å oppfylle kravet til nøytralitet? Såkalte kjerringråd kan kanskje anbefales, men da mest for å unngå at folk løper til legen for en liten forkjølelse. Er dette et kjerringråd? Har noen kommentert disse rådene?--Trygve Nodeland (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 10:34 (CET)

@Trygve W Nodeland: Hei! Dette er nok ikke et kjerringråd, heller rop om oppmerksomhet eller mangel på kunnskap. Noen av disse folkene anbefaler kosthold og livsstiler som er direkte farlig, for eksempel å slutte og spise karbohydrater og stoppe med insulininjeksjoner, som en slags kur mot diabetes. Jeg vil kategorisere dette som desinformasjon, men ser poenget ditt med at det ikke er helt nøytralt å nevne ernæringsterapeuter, jeg endrer til "Noen personer". Mvh Vasmar1 (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 10:39 (CET)

Takk for svar. Det er et stort ansvar å påta seg som ernæringsterapeut å gå imot rådende fagekspertise. Tatt i betraktning at ubehandlet sykdom er dødelig, er det oppsiktsvekkende. Vi kan nevne dem, men dersom deres råd er kommentert, bør vel også det nevnes. Trygve Nodeland (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 10:44 (CET)

Jeg skal se om jeg finner noe om det. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 10:47 (CET)

@Trygve W Nodeland: Jeg finner ikke noen spesielle kommentarer eller svar til "rådene", annet enn korte utdrag i større tekster, som for eksempel "et karbohydratrikt kosthold anbefales", "diabetikere bør følge de generelle kostrådene" osv. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 7. jan. 2023 kl. 14:40 (CET)

Vel, det stå vel her at Helsedirektoratet "fraråder lavkarbo". Det kunne ha kommet tydeligere frem, kanskje med en direkte lenke til HDs egen uttalelse, et eller annet sted. Trygve Nodeland (diskusjon) 8. jan. 2023 kl. 14:33 (CET)

Forklaring av vanskelige begreper

Hei Vasmar1, bra artikkel om en sykdom som sikkert mange ønsker å finne informasjon om. Må si jeg fikk stor sympati med dem som må hanskes med diabetes 1. Jeg kjenner noen stykker, men de sier aldri noe om tilstanden.

Det er mange vanskelige begreper i artikkelen, men de må nok tas med om et vanskelig tema som forklares utfyllende. I teksten er det en del parenteser som forklarer, og det kan nok legges inn enda flere. Det kan holde med noen få ord. Selv om det finnes lenke til egen artikkel, så avbrytes lesningen om en må hoppe inn i andre artikler støtt og stadig. I tilfeller med viktig begreper kan det nok være fornuftig om det skrives mer utfyllende, men ofte er det nok greit med bare noen ord i en parentes. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 11:11 (CET)

@Frankemann: Hei! Tusen takk for nøye gjennomlesing og all korrektur du har gjort! Jeg ble i utgangspunktet tipset om å ikke definerere så mye i teksten, men heller opprette artikler, men en kort parentes er sikkert innenfor, jeg skal se på det etter hvert. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 11:25 (CET)

@Vasmar1:, bare hyggelig! Ja, er det ikke typisk med forskjellige innspill om samme sak. Mener vi har hatt en praksis med å minne om parenteser, eventuelt (meget) korte forklaringer, ved kandidatprosesser i flere år nå. Og det selv om et vanskelig begrep har lenke til artikkel. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 12:04 (CET)

Jeg fikser. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 12:07 (CET)

Til Vasmar1 og Frankemann: Vedrørende bruk av kort forklaring i parentes: jeg anser at vi er på trygg grunn ved å bruke det, i tillegg til internlenking (om underliggende artikkel finnes). Et anerkjent tidsskrift som The Economist bruker det jevnlig, som f.eks slik: "states the OECD (a club of mostly wealthy nations)". Slike parenteser, brukt sammen med internlenker, gir leseren flere muligheter, vedkommende får en rask sammenfatning, men kan også klikke på lenken for å få en bredere forklaring. Jeg prøver selv å bruke slike forklaringer i parentes hvor det synes å være til nytte for leseren. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 12:39 (CET)

Takk Ulflarsen! Mvh Vasmar1 (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 12:46 (CET)

Også jeg synes det er fint med forklaringer til vanskelige ord, men jeg foretrekker å unngå parenteser, så langt det er mulig. Det gir bedre flyt slik det står nå: "Diabetes kommer av det greske ordet diabainein, som betyr å renne igjennom", enn om det hadde blitt skrevet slik: "diabetes (gresk for å renne igjennom)". Trygve Nodeland (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 13:00 (CET)

@Vasmar1: Skal du ikke ta en titt på de avsnittene jeg har skrevet inn [klargjør] og [trenger referanse]? Jeg har lyst til å stemme for UA og det før fristen løper ut! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 21:16 (CET)

Jeg holder fortsatt på med forbedring av artikkelen. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 21:20 (CET)

@Frankemann: Takk for påminnelse forresten! Jeg har endret litt på TR teksten og satt på referanse, og prøvd å utdype HLA noe, i tillegg til å legge inn internlenke første sted det nevnes i artikkelen. Tenker du mer må til? Mvh Vasmar1 (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 21:42 (CET)

@Vasmar1: Etter at disse detaljene fikset, tenker jeg at artikkelen er helt fin! Så da har jeg stemt for UA. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 22:41 (CET)

Avsnittet om blodsukkeradministrering

Det står at «[d]et sentrale problemet for pasienter med diabetes 1, som må ha tilført insulin kunstig, er å velge rett dose til rett tid». Betyr det at alle pasienter med diabetes 1 må ha tilført insulin kunstig, eller gjelder det bare noen av dem? I det første tilfellet kunne man kanskje dele setningen opp, omtrent slik: «Pasienter med diabetes 1 må få tilført insulin kunstig. Et viktig problem er å velge rett dose til rett tid.»--Trygve Nodeland (diskusjon) 31. des. 2022 kl. 10:02 (CET)

Gjort Tusen takk! Mvh Vasmar1 (diskusjon) 31. des. 2022 kl. 19:22 (CET)

Ytterligere småpirk

@Vasmar1: Dette er bare småpirk, men kanskje ikke så vanskelig å svare på:

• «Diabetes kommer av det greske ordet diabainein [...]» – kan dette kanskje skrives med greske bokstaver, διαβήτης (se [1]), og med transliterajson i parantes? Jeg har imidlertid prøvd å finne kilde, uten suksess. Ingen sterk mening her altså, det står fint som det står også – men som et forslag?
• «Av de som hadde diabetes, hadde én tredjedel av ungdommene søvnapné.» – vet du, eller klarer du å finne ut, mot hvor mange som normalt sett ville hatt det i denne aldersgruppen? Var det også en kontrollgruppe i den nevnte artikkelen?
• «Insulin ble oppdaget i 1921 i Toronto.» – her er jeg litt usikker på hvordan lese artikkelen insulin, men anses det som at insulin eller bruk av insulin som medisin ble oppdaget i Toronto i 1921?

Ellers ser dette veldig bra ut, og jeg har lært masse. Viktig artikkel, fint at den får stjerne! Mewasul (diskusjon) 5. jan. 2023 kl. 04:23 (CET)

@Mewasul: Hei, skal se på dette. Angående oppdagelsen av insulin, har jeg ikke peiling. Jeg har googlet litt, men det er 1921 som dukker opp i de fleste artiklene, naturligvis. Se her:

By 1920 scientists had already pinpointed clusters of cells in the pancreas, called islets, that produce insulin and worked out that it’s these cells that are destroyed in type 1 diabetes. Understanding the cause of type 1 diabetes meant researchers now had a chance of treating the condition. Attempts had been made to extract insulin from ground-up pancreas cells, but they’d all proved unsuccessful. The challenge was to find a way to extract insulin from the pancreas without it being destroyed in the process.

Det virker som det du sier stemmer, men jeg finner ikke noe om "den første oppdagelse". Mvh Vasmar1 (diskusjon) 5. jan. 2023 kl. 15:43 (CET)

Usikker på søvnapné, FHI sier mellom 8 og 16 prosent i Norge? (Ikke spesifikke tall for ungdommer) Mvh Vasmar1 (diskusjon) 5. jan. 2023 kl. 16:47 (CET)

@Vasmar1: Det er ikke helt uvanlig at biologiske fenomener oppdages litt etter litt – uten en klar oppdager eller et klart oppdagelsesår. Så her ville jeg muligens, etter min forståelse, presisert at «Insulin ble første gang isolert av en forskergruppe i Toronto i 1921.» eller lignende. Hva tror du? Passer det med det som står i kilden?

Når det gjelder søvnapné så har gruppen som utførte denne studien en kontrollgruppe ([2]), men jeg klarer ikke helt å finne ut hvor tallet «en tredjedel» kommer fra. Klarer du lese av artikkelen hvordan de utleder dette?

Begge deler her er fortsatt pirk altså, bare for å presisere det (og beklager et noe sent svar!). Mewasul (diskusjon) 8. jan. 2023 kl. 13:02 (CET)

@Mewasul: Takk for svar! Jeg har lagt til litt info og endret litt på oppdagelsen av insulin. Vil du se over?

Om søvnapné: Jeg klarer heller ikke å finne noe i selve studien, og blir litt forvirra, jeg husker ikke hvordan jeg tenkte når jeg skrev det avsnittet. Det er NHI som oppgir 1/3. Referansen de har brukt er en død lenke. (NHI skriver forresten også at søvnapné forekommer hos 1-2% av alle barn.) Mvh Vasmar1 (diskusjon) 8. jan. 2023 kl. 13:34 (CET)

«Trenger referanse»: Jeg skal ta vekk de siste trenger referanse-taggene under historie-delen i morgen. Jeg vet det står mye i Historien om diabetes, jeg må låne den på nb.no, i dag er veiledningen stengt. Jeg jobber med resten av tr-taggene. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 8. jan. 2023 kl. 13:38 (CET)

Gjort. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 10. jan. 2023 kl. 16:40 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 11. jan. 2023 kl. 19:13 (CET)

---