Wikipedia:Kandidatsider/Dampmaskin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Dampmaskin[rediger kilde]

Bred, detaljert og godt kildebelagt om et relevant energiteknisk tema. Dette er den 39. kandidatartikkelen fra Frankemann (diskusjon · bidrag), fremdeles med mest vekt på energispørsmål. M O Haugen (diskusjon) 7. nov. 2018 kl. 21:02 (CET)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 7. nov. 2018 kl. 21:02 (CET)
  2. For For--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. nov. 2018 kl. 16:17 (CET)
  3. For For Åpenbart. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. nov. 2018 kl. 16:29 (CET)
  4. For For--Kjersti L. (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 17:42 (CET)
  5. For For Haakon K (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 22:35 (CET)

Utmerket[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 7. nov. 2018 kl. 21:02 (CET)
  2. For For--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. nov. 2018 kl. 16:17 (CET)
  3. For For Klar sak. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. nov. 2018 kl. 16:29 (CET)
  4. For For--Kjersti L. (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 17:42 (CET)
  5. For For Haakon K (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 22:35 (CET)
  6. For For Ulf Larsen (diskusjon) 20. nov. 2018 kl. 20:47 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Trygve Nodelands kommentarer

Det er en meget innholdsrik artikkel, og mitt første inntrykk er at den også er velskrevet. Artiklene blir bedre og bedre fra skribentens hånd. Vi kan vel si at hovedforfatteren holder dampen oppe! Jeg nevner et par ting:

  • Regnes for å være den første bilen. Akkurat det finner jeg vel ikke helt tydelig i den angitte referansen?
Jo det skal du nok, se her: «There's little evidence to suggest that Verbiest ever built the vehicle, but a better-documented first attempt is that of Nicolas-Joseph Cugnot in 1769.» Men har endret på setningen, slik at riktig århundre omtales. Se også artikkelen Nicolas-Joseph Cugnot. --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 20:10 (CET)
  • «De teoretiske aspektene til dampmaskinen var empiriske (erfaringsbasert) og ofte feilaktig forstått.» Jeg synes det er uklart hva som menes. Det gjelder bruke av ordet «aspektene» og dessuten «feilaktig forstått». Var de første teoriene knyttet til dampmaskinen uriktige? Hva er det som er mistolket?--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. nov. 2018 kl. 15:35 (CET)
Vel, kilden sier dette «The theoretical aspects of the steam engine remained empirical and erroneously understood.» Aspektene har nok å gjøre med hvordan konstruktørene ville gå frem for å konstruere enn maskin som f.eks. skal yte så og så mye mer enn en annen kjent maskin, eller rotere så og så mye fortere. Har du et bedre ord for aspektene? Hva med «De teoretiske forholdene rundt virkemåte og konstruksjon av dampmaskinen var empiriske (erfaringsbasert) og ofte feilaktig forstått»? Det som ble mistolket var forholdet mellom trykk og varme, og forklares videre i avsnittet. --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 20:10 (CET)
Det virker OK; de teoretiske sidene eller vurderingene kunne kanskje vært alternativer.--Trygve Nodeland (diskusjon) 18. nov. 2018 kl. 21:45 (CET)
Ja, grusomt lang! Har delt opp. --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 20:10 (CET)
  • Kjøretøysteknologi - skal det fuge-s her? Det føles ikke naturlig.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. nov. 2018 kl. 15:49 (CET)
Uff, nei. Har fjernet s-en. --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 20:10 (CET)
Det må gjerne komme svar på mine spørsmål, men det er meget imponerende, det som er skrevet. Når jeg slår opp på enkelte sideartikler, står det jammen ofte Frankemann, der også! Aldeles utmerket! --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. nov. 2018 kl. 16:17 (CET)
Takker for hyggelige ord og for kommentarer! Jeg har interessert meg for dampmaskiner siden rundt 5 årsalderen, derfor meget bra at andre med mer «normale» interesser leser grundig gjennom og forsøker å forstå. Det er altid utfordrende å skrive forståelig. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 20:10 (CET)
Svarer for Frankemann: Ja, overheter er et norsk ord for det engelske superheater. Overheteren gjør våtdamp om til tørrdamp. Se f.eks. lokomotiv-tekniske side hos Tertitten, eller "Fakta om Skibladner". Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 11. nov. 2018 kl. 16:53 (CET)
Takk for svar, det betyr at «oververheter» ikke er et norsk ord, og det har jeg rettet.--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 08:13 (CET)
Takk Aldebaran. Se også denne autoritative boken Skipsmaskiner f.eks. på side 45. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 20:10 (CET)
Erik den yngres kommentarer

Solid arbeid som vanlig! Denne har gått upåaktet hen, men om tiden strekker til skal jeg se gjennom og kommentere mer på detaljer. Helheten ser ut til å være godt ivaretatt. Men to ting i full fart:

  • Enkelte bilder (om historiske forhold) mangler årstall.
Tja, usikker på hvor viktig det er, men har i alle fall lagt til årstall nå. --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 20:30 (CET)
  • Historie-delen synes å stanse rundt år 1900. Ordet «moderne» er vanskelig her når det synes å omtale utvikling på 1800-tallet.
Mener at det står en del for dampskip, dampbiler, damplokomotiv og kraftverker når de enten ble forlatt helt eller fikk dampturbiner istedenfor dampstempelmaskin. Spesielt skjedde det en stor overgang innenfor skipsmaskineri i mellomkrigstiden. Når det gjelder moderne tid har jeg i lengre tid ment at 1800-tallet fortjener denne merkelappen. Har noen historikere kommentar til denne oppfatningen? --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 20:30 (CET)

Vennlig hilsen Erik d.y. 11. nov. 2018 kl. 16:29 (CET)

Takker så mye for hyggelig ord og gjennomgang av Erik d.y.! Den vil nok stå her enda en stund så det blir nok tid til mer kontroll fra din side. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 20:30 (CET)
Kjersti Lies kommentarer
Da har jeg pustet dypt inn – og gitt meg i kast med denne kjempeartikkelen! Jeg synes det er vanskelig å få med alle variantene av maskiner, men føler ikke jeg trenger forstå alle artikler her inne til bunns. Noen endringer har jeg gjort direkte, språk & typo. Enten har mine for-lesere vært lynraske, eller så er jeg svært pirkete; antagelig en kombinasjon. Jeg har uansett noen kommentarer. UA-er bør vel ha bortimot plettfritt språk?:
1 «… små maskiner, som kunne ha vært sett på som magiske eller benyttet som innretninger i templer»?
Har omformulert. Poenget er nok at historikere gjetter på at menneskene den gang så på noe som gikk rundt av seg selv som magisk. --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 21:04 (CET)
2 Avsnittet som starter med «Dampmaskinen utviklet seg til å bli en stempelmaskin …» Konsekvens i bruk av presens og preteritum?
Noe klossete formulert. Har skrevet litt om. --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 21:04 (CET)
3 «Stemples opp og ned bevegelse overføres …»? Stemplets opp- og nedbevegelse?
Ja, enig! Har omformulert. --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 21:04 (CET)
4 «Kullene var lagret opp slik at den kunne rotere …» Antar det skal være kulen, men ettersom det i så fall både er en l og en e for mye, turde jeg ikke endre
Ja, flere dumme feil her. --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 21:04 (CET)
5 Er ikke Jerónimo de Ayanz y Beaumont verdig en artikkel. Flink gutt med mange patenter! Finnes i åtte andre språkversjoner, bl.a. engelsk og fransk
Jo, men problemet jeg så var at den engelske og franske var veldig kort, samt at en spanske var nesten uten referanser. --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 21:04 (CET)
6 «At denne innretningen ble benyttet til å gjøre noe nyttig arbeid er ikke kjent». Tungt. Hva med: Det er ikke kjent om denne innretningen ble brukt til (noe) nyttig arbeid?
Enig. Litt typisk meg å lage slike ordkonstellasjoner. --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 21:04 (CET)
7 Her mangler vel noe: «Dermed kunne fabrikker som lokaliseres langt borte fra elver, som tidligere var drivkraft for fabrikkenes maskiner.»
Ja, har omformulert og fått med at vannkraft var noen en ikke lenger behøvde. --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 21:04 (CET)
8 «… denne ville nemlig skape skapte (evt skaper) et undertrykk slik at det virker et sug som gir ytterligere bidrag til kraft på stemplet»?
Har omformulert en hel del. Takk for at du så denne! --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 21:04 (CET)
9 «den ulempen at den var utsatt for å eksplodere» kan den ikke heller ha den ulempen at «den hadde lett for å eksplodere»?
Jo, mye lettere språk. --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 21:04 (CET)
10 «Blant dens største fordeler var overlegent bedre brennstofføkonomi, lavere friksjon og mer kompakt utførelse» bedre, lavere, mer kompakt enn/i forhold til?
Relativt til de atmosfæriske maskinene. Har omformulert. --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 21:04 (CET)
11 «Newcomens og Watts tidlige maskiner». Jeg ga Newcomens en genitivs-s, så det ikke så ut som de var i kompaniskap.
Takker! --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 21:04 (CET)
12 Pause! Kjersti L. (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 13:34 (CET)
Takker så langt! Her tar også jeg en pause til i morgen, må jogge nå. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 21:04 (CET)
13 «Den viste at jo større temperaturfall som oppstod i maskinen, desto større vil virkningsgraden være». Samme verbtid?
Det skal være samme tid av verbene. Tror problemet mitt er at teksten handler om noe som har skjedd, men dempmaskiner finnes jo fortsatt, slik at det er mye som kunne stått i nåtid. --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 17:13 (CET)
14 Hvor er sitatet fra? Er det utvetydig at det er fra Gilkes "steam engines"? «forbedre konstruksjonen av dampmaskinen og forsøke å få en større mengde nyttig arbeid fra en gitt mengde drivstoff»
Det er nok teksten som er oversatt ordrett i den engelske versjonen. Jeg forenkler setningen litt og tar bort anførselstegnene.--Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 17:13 (CET)
15 Både – så vel som? «både i tomgang, så vel som ved fullt pådrag». Jeg tok sjansen på å endre til både – og.
Du tok riktig avgjørelse. --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
16 «maskinen gir det dreiemoment og den? effekt som arbeidsmaskinen …»
Ja. --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
17 Bruken av «typisk» er ... unnskyld: typisk ... for datamennesker. Kan det erstattes? (10 forekomster p.t. Har ikke sjekket hvilke som egner seg for erstatning med et annet ord.
Ja, ikke bra å bli lat og bruke samme ord utallige ganger. Her valgte jeg «Ofte vil lastavslaget...». --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
18 «Trevithick fikk sin dampmaskin partert i 1802» Beklager. Ler høyt. Antar han fikk maskinen patentert, ikke partert?
Komisk (dataassistert) trykkfeil! Fikset. --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
19 Turde ikke endre dreiemomentet til dreiemoment. Kanskje mangler et ord, ikke vet jeg. «Cornish-maskinen hadde uregelmessig bevegelse og dreiemomentet gjennom syklusen»
Skal være ubestemt form, har fikset. --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
20 «… noe som begrenser dens anvendelse …» begrenseT?
Jepp, begrenset. --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
21 «Derfor ordnet de maskinene med vertikale sylindre og stempler». Bedre ord enn "ordnet", kanskje?
Har endret til «Derfor ble maskinene konstruert med...» --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
22 «Den mest vellykkede av de horisontale maskinene ble ble kjent som Corliss-dampmaskin» Antar oppfinneren het Corliss, men jeg tror ikke det står?
Du har rett. Har satt inn en rød lenke til George Henry Corliss og håper at det ikke tar så lang tid før jeg oppretter en artikkel om ham. --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
23 «De tidlige dampkjeler var store beholdere som lignet kjeler» Annet ord for kjeler andre gang? Jeg vet ikke hva de lignet, så jeg kan ikke foreslå.
De lignet en del på bryggepanner eller digre kaffekjeler. Men tror det er best å si kjeler, selv om det blir en gjentagelse. --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
24 «dampkjeler med erfaring fra bryggeriene». Skrive om?
Omformulert til «...bygde dampkjeler basert på erfaring fra bryggeriene...» --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
25 «Ofte ble tjære og drev, talg og bek brukt». Hva er drev? Kjent ord for alle andre enn meg – og ordnett?
naob.no gir svaret som betydning nr 3 «sjøfart opp-plukket tjæret hamp brukt til drivning». Har gitt en liten forklaring. --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
26 «Illustrasjonen viser en dampkjele …» Hvilken av illustrasjonene?
Satt inn titler for disse illustrasjonene som lett kan misforstås. --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
27 «Ved å operere ved høye temperaturer» ved høye temperaturer, eller med høye temperaturer?
Tipper at begge blir riktige, men at det gir en liten nyanseforskjell. Har endret til med. --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
28 «høyt trykk og temperatur» antar det menes høyt trykk og høy temperatur, men turde ikke sette det inn.
Men vil det ikke i slike tilfeller være underforstått at adjektivet høy gjelder både for trykk og temperatur? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
Jo, hvis begge substantivene hadde vært samme kjønn, f.eks. høyt trykk og hus (tulleeksempel, men begge ordene er intetkjønn). Ettersom du har høyT første gang, bør du nok skrive inn høy foran temperatur, hvis ikke står det høyt trykk og høyt temperatur. Kjersti L. (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 20:20 (CET)
29 «Disse rørene var anbrakt der ild og røykgasser passerer,» passerte?
Det skal være «passerte». --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
30 «… i moderne tid på 200 g kull». Rar setning. Først oppramsing av hvor mye kull de forskjellige oppfinnerne brukte, så kommer "i moderne tid PÅ ..." Mangler noe?
Har omformulert litt på denne setningen nå. --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
31 «ble det gjort flere forsøk for å bruke dem til transport» å bruke dem til transport?
Ja, ening høres bedre ut. --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
32 «er foreslått som den som bygde det første dampdrevne» litt rart med foreslått her.
Den engelske teksten brukte denne formuleringen. Har omformulert til «...er muligens den som bygde det første dampdrevne kjøretøyet...» --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
33 Hvis (som i: hvem sin) levetid? Hvis det er skipets, bør det vel være dets, ikke dens: «I løpet av dens levetid»
«Dets» høres best ut i mine ører, men noen vil vel si «hennes»? --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
34 «de fleste for seilas langs elver» Kanskje helt korrekt, men litt rart. Hva med elveseilas, eller seilas PÅ elver?
Jo, men «...for transport på elver» blir nok best. --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
35 «Før og under Første verdenskrig var dampstempelmaskiner dominerende for skip, om høy hastighet ikke var avgjørende. Da ble imidlertid disse maskinene erstattet av dampturbiner der stor hastighet var nødvendig, for eksempel i krigsskip og cruiseskip.» Kursivert del av setningen skrives litt om? Noe informasjon om stor hastighet gjentas fra forrige setning.
Enig, har skrevet en del om på setningene. --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
36 «uavhengig av hverandre og etter hvert sitt helt forskjellige prinsipp» Hva med å droppe "hvert sitt"? Jeg har gjort det.
Enig, «hvert sitt» er bedre. --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
Jeg mente omvendt. At du skulle beholde bare helt forskjellige og droppe hvert sitt. Kjersti L. (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 20:20 (CET)
37 «det han kalte Woolfs høyttrykk compond dampmaskin». norsk & engelsk. Nødvendig? Kanskje skrive hva han faktisk kalte den, altså på engelsk, og sette norsk oversettelse, av hele navnet, i parentes?
Du likte ikke ordet compond? Det høres ikke særlig norsk ut, men bare sjekk naob.no de har ordet, med denne forklaringen: «maskinteknikk; dampmotor som utnytter damptrykket i to ekspansjonstrinn (høytrykk og lavtrykk), hvor dampsylindrene er stilt side om side, hver med sin stempelstang og veiv» Fantastisk ordbok! --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
Ja, naob er flott. De har nettopp lagt inn et ord jeg foreslo! (kaféteater), MEN de har ikke ordet compond. Skriv det rett, så finner du det. CompoUnd! Kjersti L. (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 20:20 (CET)
38 I forklaringen av Woolfs maskin veksler verbtider mellom presens og preteritum. Kanskje riktig, for alt jeg vet.
Synes dette er vanskelig. Men har endre alt til fortid nå. --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
39 «Dobbel ekspansjonsmaskiner» Dobbelte? Evt entall i både adjektiv og substantiv, dvs dobbel ekspansjonsmaskin?
Ja, ubestemt for er best. Har endret. --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
40 «slik at den frem- og tilbakegående massene lettere kan balanseres». Visste ikke om det skulle være en- eller flertall. Rettet derfor ikke.
Endret til de. --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
41 Antar det skal være compound, ikke compond. Det står litt begge deler. Kanskje finnes t.o.m. et norsk begrep.
Kjedelig, skal være compound. Har benyttet søk og erstatt gjennom hele teksten. --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
42 Lasteprofilet? Ikke -profilen?
Her benytter vi enda en gang naob.no som mener at riktig ord er lasteprofilet. Faktisk et jernbanebegrep. --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
43 «Styringen av hvor dampen skal føres inn og ut av hver av sylinderne skjer av ventilstyringen» Styringen skjer av -styringen? Skrive om?
«Kontrollen av hvor dampen...» høres bedre ut. Har fikset. --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
44 Da er jeg kommet til "Dampmaskinens arbeidssyklus". Kanskje fortsetter jeg en gang. Kjersti L. (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 15:18 (CET)
45 Ettersom ingen har redigert siden jeg lagret sist, tar jeg en til: Dette forstår jeg ikke. Kommer varmekilder inn under begrepet ekstern forbrenningsmotorer? «Dampmaskiner er en såkalt ekstern forbrenningsmotor,[3] hvor arbeidsmediet er atskilt fra forbrenningsproduktene. Varmekilder som solenergi, kjernekraft eller geotermisk energi der forbrenning ikke skjer for å gi varme, kommer også inn under begrepet.» Kjersti L. (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 17:41 (CET)
Nei, altså det er dampmaskinen er en ekstern forbrenningsmotor. Men ser at setningen er upresis. Har omformulert. --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
Hei Kjersti L., takker så mye for meget grundig gjennomlesning. Få er så dyktig til å se problematiske setninger som du! Legg merke til at jeg har lagt inn noen få spørsmål over der jeg var usikker på hva som er riktig, eller ville opplyse deg om noe. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 19:21 (CET)
Bra du er så positiv til pirk! Håper det meste av pirket fører til klarere setninger/meninger. Jeg ble litt skremt av lengden på lista, så jeg vet ikke om jeg tør gå videre! Jeg har kommentert noen av kommentarene :D Kjersti L. (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 20:20 (CET)
Hei Kjersti L., skal se på kommentarene dine på torsdag, må ta toget om ikke lenge. Tror du orker å gå gjennom hele, du har jo tatt cirka 2/3 nå. Artikkelen leses av mange, rundt 2000 i uken, så det er viktig at den er best mulig skrevet. Skal selv se over også. Dessuten blir artikkelen liggende til kommentering i to uker når den er nominert til UA, så det haster ikke så mye heller. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 21:26 (CET)
Jeg prøver litt til, "på utallige oppfordringer", men må si at det er svært krevende å lese korrektur på noe man forstår så lite av! Kanskje en fordel, hvem vet. Noe typo retter jeg direkte, nedenfor følger noen formuleringsspørsmål/-kommentarer, sikkert endel (ja, jeg vet det heter en del, men jeg liker det ikke) unødig pirk.
46 «I denne syklusen skjer det flere perioder». Kan du finne et annet ord? En periode kan vel ikke skje?
Har omformulert til «I denne syklusen gjennomløpes flere perioder...» --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)
47 «når maskinen utvikler ønsket effekt,» Hva med oppnår isteden?
Det er et etablert uttrykk i teknisk litteratur at maskiner utvikler ønsket effekt, så dette er nok greit å beholde. --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)
48 «ha behov for stor fylling, altså damptilførsel en stor del av stempelslaget» Mangler et ord her? "damptilførsel I en stor del av ...?
Ja, satte inn ordet over. --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)
49 «begge dampstrømmer inn og ut av sylinderen» her blottlegges nok min uvitenhet: Er det to dampstrømmer ut og to dampstrømmer inn? Hvis ikke, bør det stå både istedenfor begge.
Omformulert til «En og samme ventil kontrollerer vanligvis dampstrøm både inn og ut av sylinderen.» Bedre formulering slik, mener jeg. --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)
50 «En rask avslutning (stenging) av fyllingen vil motsvarende påvirke utstrømning og komprimering,» Ikke et godt ord her, vel?
Mulig motsvarende er et godt ord her, men har endret til på den annen side. --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)
51 «Altså for stor kompresjon med en kraft mot rotasjonsretningen». Er dette en fullstendig setning? Antar det er en sammenfatning av det som står i setningen foran. Kanskje kan det få lov til bli del av den setningen, etter et komma? "Altså ..." virker kanskje litt mindre leksikalsk enn f.eks. "Det vil si ..."??
Må ha glemt et verb, har satt inn fører. --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)
52 «… som ikke krever egen ventiler eller sleider …» Turde ikke rette. Visste ikke om det skulle være egen ventil eller egne ventiler
Har omformulert hele setningen, den var i tillegg alt for lang og vanskelig. --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)
53 «… som står rett ovenfor sylinderen.» Uviss her. Står den rett ovenfor (retning oppover), eller rett overfor, som i vis-à-vis? Ser ut som det siste.
Det skal være overfor (Du har litt av et ørneblikk!) --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)
54 «Dette istedenfor stempler og sleidventiler» Dette er en setningsform som sprer seg som ild i … Kan den ikke få et verb? "Dette erstatter" el. lign.
Valgte «For å unngå ventiler...» --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)
55 «En av utfordringene er å få de bevegelige delene damptette, spesielt under slitasje og termisk utvidelse. Dermed resulterte ofte lekkasje til å gjøre slike maskiner ineffektive. Kontroll og mulighet for å regulere avstengningen av damptilførselen i en del av stempelets bevegelse er også et problem.» Konsekvens i verbtider?
Ja, har fikset opp, slik at i alle fall samme setning har samme tid. --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)
56 Du liker ikke å bruke akutt aksent, tror jeg, men når EN er tallord og skal vektlegges, "én eller flere ...", skal det ha aksent, iflg Korrekturavdelingen, ihvertfall. Du finner noe om det i naob også. :)
Joda, men greier ikke bestandig å avgjøre det ene eller det andre. --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)
57 «Syklusen skapes av et arrangement av komponenter» Kan "system" brukes istedenfor arrangement? Du har et arrangement lengre oppe også. Det ser litt oversatt ut i denne sammenhengen.
Enig, ordet system er bedre i denne sammenhengen. --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)
58 «Altså ved at kokende vann produsere damp,» her er en slik "altså ..."-setning igjen, som mangler noe, i mine øyne.
Muli jeg er litt for glad i Altså ved, Altså slik at, etc. Men her har jeg skrevet om slik «Altså ved at kokende vann produserer damp». --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)
59 «som velges for dampmaskineri» Skal det være i til slutt her?
Mulig litt arkaisk å si maskineri, har endret til maskin. --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)
60 «den såkalte skrårårskjelen, der bunter av rør går mellom» Skal det være skrårårs? Ikke skrårørs?
Du har rett, det skal være skrårørs (Jeg har av en eller annen grunn hatt problemer med ø og å siden jeg var syv år.) --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)
61 Glemte å signere! Pause nå! Kjersti L. (diskusjon) 16. nov. 2018 kl. 16:52 (CET)
Tror det er din styrke som korrekturleser at du tar det i flere økter. Da er man skikkelig skjerpet og ser alt. Jeg prøver å leve opp til det idealet selv også. --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)
62 «Dampen ledes inn i kondensatoren etter å ha gjort nytte i dampmaskinen, hvor den kondenserer til vann.» Stemmer dette? Er det i dampmaskinen den kondenseres til vann? Ikke i kondensatoren?
Slike setninger er vanskelige. Tror at de som forstår meningen vil skjønne hva den henviser til, men for andre kan det gi helt feil informasjon. Du har helt rett, i prinsippet er det ikke i dampmaskinen at kondensasjonen skal skje. Har skrevet om: «Etter å ha gjort nytte i dampmaskinen ledes dampen inn i kondensatoren, hvor den kondenserer til vann». Nå er det vel bra? --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)
63 «Restenergi i dampen ut fra dampmaskinen har det vært gjort forsøk på å utnytte mekanisk, med blant annet via eksosturbinen også kalt avdampturbin.» Denne setningen kan nok bli bedre/klarere.
Har delt opp slik: «Restenergi i dampen ut fra dampmaskinen har det vært laget systemer for å utnytte til mekanisk arbeid. Blant annet via eksosturbinen også kalt avdampturbin». --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)
64 «plasseres mellom dampmaskinene og kondensatoren.» Jeg antar det er snakk om én dampmaskin, men tør ikke endre.
Ja, det er entall. Har endret. --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)
65 søk/erstatt gear eller gir! Begge deler finnes i artikkelen.
Typisk meg. Endrer til gir. --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)
66 «Det finnes en vannpumpe for å fylle nytt vann, kalt fødevann, på kjelen.» Ja, det vil jeg tro. Kan det omformuleres, eller er det helt greit?
Omformulert til «I dampsystemet er det en...» --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)
67 «En av de viktigste fordelene som Clausius–Rankine-syklusen i forhold til andre sykluser,»? Som C-R-syklusen HAR ...?
Ja, et viktig har manglet. --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)
68 «Ved kondensering av fluidet» Kan ikke væsken brukes istedenfor fluidet?
Jo, men vannet gjør det gjerne enda lettere. --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)
69 «Historisk har dampmaskin hatt en virkningsgrad i området 1–10 %, som for eksempel damplokomotiver». Avdeling for pirk: Rar setning.
Ja, veldig tung og rar. Har endret. --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)
70 «Imidlertid har en dampmaskin betydelig lavere relative mekaniske tap enn en sammenlignbar stempeldrevet forbrenningsmotor.» Hva gjør den sammenlignbar? Størrelse? Effekt?
Skrev ytelse, siden ingeniører liker det ordet, men også størrelse eller effekt kunne vært brukt. --Siden ble vist 76 ganger igår, ned 11 sidevisninger fra foregående dag, med middelverdi på 155 sidevisninger over 7 dager. (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)
80 Da gir jeg meg. Nå kan jeg nok konstruere ulike typer dampmaskiner! :) --Kjersti L. (diskusjon) 16. nov. 2018 kl. 18:27 (CET)
Du skal ha stor takk! Ikke mange er tålmodig nok til å lese så grundig gjennom artikkler som du gjør. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)

Til ingressen savner jeg litt mer om dagens bruk av damp, det benyttes jo mer enn noen gang. Hva med f.eks oversette og legge inn dette fra tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia: «Considering that the great majority of worldwide electric generation is produced by turbine type steam engines, the "steam age" is continuing with energy levels far beyond those of the turn of the 19th and 20th century.»

Bilder i ingressen: det første bildet er fra Akers mekaniske verksted, bør vi ikke ha et bilde som viser f.eks en av Watts opprinnelige maskiner? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 21:38 (CET)

Enig med Ulf Larsen når det gjelder begge punkter. Jeg håper noen gjør noe med dem. Forøvrig, Frankemann, hvor finner du statistikken som sier at siden blir sett/lest rundt 2000 ganger/uke? Tallene nederst i artikkelen, er sikkert unøyaktige, men det var da voldsomt til forskjell! De sier: «Siden ble vist 76 ganger igår, ned 11 sidevisninger fra foregående dag, med middelverdi på 155 sidevisninger over 7 dager». Jeg finner ikke noen aktuelle statistikker på Wikipedia:Statistikk, men vil gjerne vite om noen.http://stats.grok.se/ virker vel ikke lenger? Kjersti L. (diskusjon) 19. nov. 2018 kl. 08:50 (CET)
Hei Kjersti Lie og Ulf Larsen, takker for innspill. Har nå utvidet ingressen forsiktig. I tillegg til Ulf Larsens ønsker syens jeg at de salige herrene bak høytrykksdampmaskinene også måtte nevenes.
Nå det gjelder bilder i ingressen har jeg sjelden sterke meninger. På den annen side har jeg fulgt et slags mønster med artiklene jeg lager, og det er å velge noe som er kjent fra de fleste menneskers hverdag. Bildet av damplokomotivet vil jeg si er et slikt bilde, mens bildet av de store dampmaskinene under bygging på Akers mekaniske verksted muligens er abstrakte for mange. Tror derfor, ut i fra denne tanken om billedvalg, at et bilde av Watts opprinnelige maskiner blir enda mer abstarkt. Mulig vi heller skulle satt inn et nærbilde av en dampmaskin? Ulf Larsen, du må gjerne lete etter bilder og komme med forsalg om du har tid.
Beklager Kjersti Lie, jeg overdrev nok kraftig antallet lesere. De skulle nok vært 2000/måned. Du går inn på «Vis historikk», og trykker på «Sidevisningsstatestikk». Her kan du se antall lesere per dag lang tid tilbake. Du kan f.eks. også finne ut hvor mange som leser artikkelen på mobil. Artig!
Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. nov. 2018 kl. 18:26 (CET)
Javisst! Der har jeg jo vært tidligere. Hukommelse som en sil! Jeg likte så godt stats.grok.se. Kanskje kommer den tilbake en gang? Kjersti L. (diskusjon) 19. nov. 2018 kl. 19:14 (CET)
Da har jeg endret det første bilde, til en dampmaskin av James Watt. Hvis ikke denne er passende så er det bare å endre tilbake, eventuelt lete videre (se f.eks denne kategorien på Commons, muligens også hovedkategorien dampmaskiner.
Grunnen til at jeg falt ned på bildet jeg har lagt inn er at det er en maskin konstruert av James Watt, og representerer den første typen bruk, dvs. stasjonært. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. nov. 2018 kl. 18:22 (CET)
Ulf Larsens kommentarer på tampen av nomineringen

Denne setningen: «Stempeldampmaskiner forble den dominerende kilden til drivkraft helt til begynnelsen av 1900-tallet, da store fremskritt i utformingen av elektriske motorer og forbrenningsmotorer gradvis resulterte i utskifting av stempeldampmaskiner for motordrifter.». Hva er motordrifter? Driver en motor (dampmaskin) en motor? Bør omformuleres.

Hei Ulf Larsen, vel, altså dette er et mye brukt uttrykk blant fagfolk, men ikke dermed sakt at det er så lett for utenforstående å forstå hva som menes. En dampmaskin, elektrisk motor eller dieselmotor kan omtales som en motordrift som driver en arbeidsmaskin (mølle, pumpe, sag, knuseverk, hva som helst). Har skrevet om. Se om det er mer lettfattelig nå. --Frankemann (diskusjon) 22. nov. 2018 kl. 18:55 (CET)

Mangel: I artikkelens ingress kan man forstå det slik at dampmaskin er både en stempeldampmaskin og dampturbin. Men dette er ikke slik det sies i tilsvarende artikkel på engelsk: «The term "steam engine" is generally applied only to reciprocating engines as just described, not to the steam turbine.», tilsvarende også i artikkel om dette hos Store norske leksikon: «Dampmaskiner er alle kraftmaskiner som drives med vanndamp (stempelmaskiner, dampturbiner og så videre), men til vanlig menes stempeldampmaskinen (se dampmotor), hvor vanndampens energiinnhold utnyttes ved ekspansjonen i dampmaskinens sylinder under stempelforskyvningen, idet damptrykket på stempelet overføres gjennom stempelstangen til det ytre drivverket.»

Foreslår at setningen som vist over fra engelskspråklig Wikipedia oversettes og legges inn i ingressen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. nov. 2018 kl. 12:06 (CET)

Blir ikke det litt mye tekst om definisjoner i ingressen? I første avsnitt Begrepsavklaringer forklares det at en dampmaskin kan være tre ting:
  1. En stempeldampmaskin (dampmotor),
  2. En hvilken som helst varmekraftmaskin som benytter damp, i praksis først og fremst dampturbiner og stempeldampmaskiner og
  3. Et helt dampanlegg med dampkjele, dampmaskin, kondensator, pumper og formvarmere.

Imidlertid innser jeg nå at dette på ingen måte var velformulert. Har derfor skrevet dette en del om. Takk for at du så skarpt på dette, og håper det ble bedre nå. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. nov. 2018 kl. 18:55 (CET)

Stusser på oppdeling/disponering seksjon 3 og 4. Seksjon 3 er om stempeldampmaskiner, mens seksjon 4 er "resten". Hadde det ikke vært bedre å hatt en annen oppdeling? Hva med f.eks "Dampmaskiner - typer og virkemåter" for 3 og fjernet seksjonsoverskrift 4, så 4.1 ble til 3.5 osv.? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. nov. 2018 kl. 17:27 (CET)

Jeg valgte heller å omdøpe overskrift Typer av dampmaskiner til Andre typer av dampmaskiner. Tror du det kan fungere? --Frankemann (diskusjon) 23. nov. 2018 kl. 19:37 (CET)

Endel tilfeller av "stemplet", det heter vel "stempelet"? Jeg har endret noen, men ble usikker. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. nov. 2018 kl. 18:54 (CET)

Tester storkanonen på norsk språk: naob.no og den sier stempelet; stempelet, stempler. Har korrigert gjennom hele artikkelen, selv om jeg tror begge skriveformer er tillatt. Sier ellers mange takk for dine gode kommentarer. Selv om andre svært dyktige korrekturlesere har gått gjennom artikkelen greide du altså å finne flere mangler. Meget bra! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 23. nov. 2018 kl. 19:37 (CET)

En meget god artikkel. En siste sak, eksterne lenker. De tre som er der synes jeg er ganske tynne, antar at det er bedre lenker å finne ved litt leting. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. nov. 2018 kl. 21:11 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 25. nov. 2018 kl. 17:16 (CET)