Wiborg-saken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Wiborg-saken oppsto i 1990-årene da sivilingeniør Jan Fredrik Wiborg mente å kunne bevise at Stortinget ble villedet da det vedtok å bygge Østlandets nye storflyplass på Gardermoen. Wiborgs rapport ble imøtegått av et utvalg utnevnt av Stortinget. Etter Wiborgs død i København fortsatte striden om saken, tilhengerne av Hurum satte spørsmåltegn ved Wiborgs selvmord.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Stortinget vedtok i 1988 å bygge den nye storflyplassen på Hurum,[1] men før arbeidene skulle settes i gang, ble Meteorologisk institutt bedt om å foreta værmålinger på Hurum for å stadfeste at sikten var god nok. Målingene viste at det var for mye tåke på Hurum, og Stortinget besluttet derfor å legge flyplassen på Gardermoen i stedet.

Hurum-tilhengerne engasjerte Jan Wiborg og ga ham i oppdrag å kvalitetsrevidere Meteorologisk institutts målinger. Han kom til at målingene var feil. Stortinget oppnevnte derfor et utvalg som skulle gjennomgå Wiborgs analyser, men utvalget kom til at Meteorologisk institutts målinger ga et riktig bilde av siktforholdene på Hurum.[2]

Dødsfallet[rediger | rediger kilde]

Jan Wiborg ble funnet død i København 21. juni 1994 etter å ha falt ut av vinduet på hotellrommet sitt. Det skjedde bare noen dager etter at han hadde fortalt to stortingsrepresentanter at han om kort tid ville offentliggjøre bevis for at Stortinget var ført bak lyset i flyplassaken.

Dansk politi slo umiddelbart fast at Wiborg hadde begått selvmord.[3] Dødsfallet ble derfor ikke etterforsket som mistenkelig. Tekniske bevis ble ikke sikret, og bare noen få vitner ble avhørt. Dødsfallet ble offentlig kjent først flere år senere etter at stortingsrepresentant Hallgrim Berg fikk tilsendt den danske politirapporten anonymt. Saken fikk da stor oppmerksomhet i mediene, og det ble rettet sterk kritikk mot dansk politis manglende etterforskning.

I 2014 utgav journalisten Knut Lindh boken Hvem drepte Jan Wiborg. I boken kommer det frem at Lindh mener nye opplysninger viser at Wiborg umulig kan ha kommet seg gjennom et dobbelt termopanvindu på egen hånd.[4]

Smith-kommisjonen[rediger | rediger kilde]

Stortinget oppnevnte i 2000 en kommisjon som skulle foreta en bred gjennomgang av planleggingen og utbyggingen av den nye storflyplassen på Gardermoen, herunder Jan Fredrik Wiborgs rapporter og hans dødsfall i København. Kommisjonen, som ble ledet av jusprofessor Eivind Smith, konkluderte med at Wiborg-saken var i hovedsak medieskapt og at det ikke tyder på at Wiborgs død skyldes kriminelle handlinger eller andre illegitime forhold.[5]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statsarkivet i Oslo – Virksomhet Oslo lufthavn Fornebu Arkivert 9. april 2016 hos Wayback Machine., « I 1988 anbefalte Regjeringen Gardermoen som hovedflyplass, men Stortinget vedtok at den nye hovedflyplassen skulle ligge på Hurum. Da de bestilte meteorologiske undersøkelsene viste at tåkehyppigheten her var for stor, ble vedtaket om Hurum som den nye lufthavnen skrinlagt. Stortinget vedtok 08.10.1992 å bygge en ny hovedflyplass på Gardermoen,»
  2. ^ Dokument nr. 18, s. 104-106
  3. ^ Dokument nr. 18, s. 140
  4. ^ VG - Overbevist om at varsleren Jan Wiborg ble drept (23.8.2014)
  5. ^ Stortingets granskningskommisjon for Gardermoen, side 14 «Kommisjonen har ikke funnet noe som tyder på at hans død skyldes kriminelle handlinger eller andre illegitime forhold. Den såkalte «Wiborg-saken» er i det alt vesentlige medieskapt.»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]