Hvor skal dette ende?
| Hvor skal dette ende? | |||
|---|---|---|---|
| orig. What a Way to Go! | |||
| Generell informasjon | |||
| Utgivelsesår |
| ||
| Prod.land | USA | ||
| Lengde | 111 min. | ||
| Språk | |||
| Bak kamera | |||
| Regi | J. Lee Thompson | ||
| Produsent | Arthur P. Jacobs | ||
| Manusforfatter | |||
| Basert på | En historie av Gwen Davis | ||
| Musikk | Nelson Riddle | ||
| Sjeffotograf | Leon Shamroy | ||
| Klipp | Marjorie Fowler | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | |||
| Prod.selskap | 20th Century Fox | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Hvor skal dette ende? (originaltittel: What a Way to Go!) er en svart komedie fra 1964, regissert av J. Lee Thompson og produsert av Apjac-Orchard Productions. I hovedrollene spiller Shirley MacLaine, Paul Newman, Robert Mitchum, Dean Martin, Gene Kelly, Robert Cummings og Dick Van Dyke. Filmen handler om en kvinne som ønsker å leve et enkelt liv, men stadig gifter seg med menn som blir svært rike. Manus er skrevet av Betty Comden og Adolph Green, basert på en historie skrevet av Gwen Davis.
Handling[rediger | rediger kilde]
I en drømmelignende sekvens, går Louisa May Foster, kledd som en svartkledd enke, ned en rosa trapp i et rosa herskapshus. Når hun når bunnen, blir hun fulgt av noen som bærer en rosa kiste. Men de slipper kisten, og den glir ned trappene. Louisa forsøker deretter å gi bort mer enn 211 millioner dollar til det amerikanske Internal Revenue Service, og ender opp med å gråte på sofaen til en ustabil psykiater, Dr. Steffanson. Hun prøver å forklare hennes motivasjon for å gi bort alle pengene sine. Noe som fører til en rekke tilbakeblikk, kombinert med sporadiske fantasier fra Louisa.
Vi møter Louisa som en ung, idealistisk jente. Moren hennes, som er ekstremt opptatt av penger, ønsker at Louisa skal gifte seg med Leonard Crawley - den rikeste mannen i byen. Louisa velger i stedet Edgar Hopper, en tidligere venn fra skolen som lever et enkelt liv. De gifter seg og er fattige, men lykkelige. Livet deres var relativt idyllisk frem til Hopper, såret og sint av Crawleys latterliggjøring av hvordan de lever, ønsker større suksess i livet. Han bygger en liten butikk til et enormt imperium, og dette driver Crawley ut av hans virksomhet. På denne måten arbeider Hopper bokstavelig talt seg selv til døde.
Louisa reiser snart til Paris, hvor hun møter Larry Flint, en kunstner som kjører taxi. Louisa forelsker seg i Flint, og de gifter seg og lever en bohemsk livsstil. Flint finner opp en maskin som konverterer lyder til maling på lerret. Han spiller eklektiske lyder som produserer tilfeldig kunst. En dag spiller Louisa klassisk musikk, og det produserer et vakkert maleri som Flint selger. Hans første større salg. Oppmuntret av suksess, skaper han flere og flere malerier, og blir enormt vellykket. Men han dør under produksjonen av en ny og mye større maskin. Enda rikere og enda mer deprimert, bestemmer Louisa seg for å returnere til USA. Hun går glipp av et fly, men møter Rod Anderson Jr. - en velkjent forretningsmann. De blir gift kort tid etter at de ankommer New York City. Louisa er redd for å miste ham, som hun mistet de to første ektemennene hennes.
Hun overbeviser Rod om å selge alt de eier, og trekke seg tilbake til en liten gård. Men når en beruset Rod ved en feil forsøker å melke en okse, som sparker Rod gjennom låven, og etterlater Louisa som enke igjen. Senere møter hun Pinky Benson. Nok en gang blir Louisa forelsket og gifter seg. De lever et idyllisk liv på Pinkys nedslitte husbåt. Pinky blir etter hvert oppdaget av kundene når han synger og danser vakkert. Nesten over natten blir han en Hollywood-stjerne, og ender med å forsømme Louisa i jakten på enda mer berømmelse.
Men under en premiere på en av filmene hans, blir han tråkket i hjel av den store folkemengden. Hans begravelsen ble sett i åpningsscenen. Etter å ha lyttet til historien sin, foreslår Dr. Steffanson å gifte seg med Louisa, i den tro at hun kommer til å si ja til ham ettersom hun allerede har vært gift med fire forskjellige menn. Hun avslår frieriet, noe som han erklærer som fremgang for henne. Rett etterpå ser hun en vaktmester, som Louisa kjenner igjen som Leonard Crawley - ikke lenger den velstående mannen han tidligere var.
Medvirkende[rediger | rediger kilde]
- Shirley MacLaine som Louisa May Foster
- Paul Newman som Larry Flint
- Robert Mitchum som Rod Anderson jr.
- Dean Martin som Leonard «Lennie» Crawley
- Gene Kelly som Pinky Benson
- Robert Cummings som dr. Victor Stephanson
- Dick Van Dyke som Edgar Hopper
- Reginald Gardiner som maler
- Margaret Dumont som fru Foster
- Anton Arnold som herr Foster
- Lou Nova som Trentino
- Fifi D'Orsay som baronesse
- Maurice Marsac som Rene
- Wally Vernon som agent
- Jane Wald som Polly
- William Tracy som Hollywood-advokat
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Hvor skal dette ende? på Internet Movie Database
- (no) Hvor skal dette ende? hos Filmfront
- (sv) Hvor skal dette ende? i Svensk Filmdatabas
- (en) Hvor skal dette ende? på AllMovie
- (fr) Hvor skal dette ende? på Allociné
- (nl) Hvor skal dette ende? på MovieMeter
- (en) Hvor skal dette ende? på Turner Classic Movies
- (en) Hvor skal dette ende? på American Film Institute
- (en) Hvor skal dette ende? på Rotten Tomatoes
