Werner Christie (1746–1822)
| Werner Christie | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. nov. 1746[1][2][3] Tysnes[1][2] | ||
| Død | 19. sep. 1822[1][2][3] (75 år) Wernersholm[1] | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, bonde, arkitekt, landmåler | ||
| Nasjonalitet | Norge[2] | ||
Werner Hosewinckel Christie (født 30. november 1746 i Tysnes, død 19. september 1822 i Bergen) var en norsk lagmann og industrigründer.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde].jpg)
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Werner Christies foreldre var soknepresten, oppfinneren og forretningsmannen Edvard Davidson Christie (1701–57) og proprietær Magdalene Margrethe Koren (1722–1806).
Familien på Tysnes prestegård var særdeles velstående, og Werner Christie ble sendt på privatskole i Bergen, før han studerte juss ved Universitetet i København. Han skal også ha studert mekanikk, matematikk, arkitektur og språk i utlandet.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Etter han kom hjem fra utenlandsreisene ble han huslærer på Finnås på Bømlo hos sokneprest Peder Harboe Hertzberg for den eldste sønnen Niels Hertzberg.
I 1774 ble Christie «Conducteur og Land-Maaler» i Bergens stift. I 1780 ble han kanselliråd og i 1783 lagmann over Bergen og Gulating lagstol, et embete han hadde til det ble opphevet i 1797. Sammen med andre embetsmenn og kjøpmenn i Bergen stiftet han Det Nyttige Selskab i 1774.
I 1780 ble han gift med oppfinner og kunstner Helene Magrethe Kamstrup (24.2.1756–16.3.1829), som var datter av sokneprest og prost Hans Kamstrup (1724–65) og Helene Elligers Winther (1732–1801).
Marmordrift
[rediger | rediger kilde]Sammen med sokneprest Hertzberg tok Christie opp driften av det nedlagte marmorbruddet på Moster i Bømlo, og i 1775 hadde han fått privilegium på all marmordrift i Sunnhordland. Senere fikk han privilegium på marmordrift i hele Hordaland. Han eide selv de fleste av marmorbruddene.
Ved Hopsfossen på Hop i Fana i Bergen startet han et marmorverk med sager drevet av vannkraft. Fra dette leverte han trappesteiner, gravsteiner, mortere, bordplater med mer i polert marmor, og leverte mye materiale til Christiansborg slott og Marmorkirken i København. I tillegg drev han med kalkbrenning.
I 1784 kjøpte han gården Hop, rev ned de gamle gårdsbygningene og bygde seg lystgården Wernersholm, som han bygde med egenproduserte materialer. Her fikk han også løyve til å bygge gravplass for seg selv og kona.
På Wernersholm bygde han også en åttekantet kirke med kuppel og spir, kledd i det selvproduserte byggematerialet sitt. Kirken kunne romme hele 800 mennesker. På denne tid var Wernersholm en av attraksjonene i området, og bygningene her ble omtalt både i norsk og utenlandsk litteratur på grunn av den arkitektoniske utforming og materialene som ble benyttet. Kirken ble sammenlignet med både Peterskirken og Pantheon i Roma. Både hovedhuset og kirken ble revet av den neste eieren av Wernersholm, Michael Krohn, som tok over da Christie døde barnløs.
Han laget også kart fra bergensområdet med kulturhistorisk verdi.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Christie, Werner Hozewinckel i Carl Frederik Bricka, Dansk biografisk Lexikon (1. utgave, 1889)
- Nicolay Nicolaysen: Norske Stiftelser III, 880 f.
- Edouard Romeo Vargas-Bedemar: Reise nach dem hohen Norden I, 497 f.