Skredkatastrofen i Wellington

Skredkatastrofen i Wellington
Dato	1. mars 1910
	Tall
Omkomne	96
	; Skredkatastrofen i Wellington; 47°44′51″N 121°07′38″V
	Skredkatastrofen i Wellington på Commons

Skredkatastrofen i Wellington i delstaten Washington, var det verste snøskredet, målt i antall omkomne, i USAs historie.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

I ni døgn i slutten av februar 1910 ble den lille byen Wellington i delstaten Washington,utsatt for en fryktelig snøstorm. Wellington var et av Great Northern Railways stoppesteder høyt oppe i Cascade Mountains, på vestsiden av den første Cascade-tunnelen under Stevens Pass. Opptil 30 cm snø falt hver time, og det verste døgnet falt det 3,35 meter snø.

To tog – ett passasjertog og ett posttog i rute fra Spokane til Seattle – ble stående værfaste på stasjonen i Wellington. Snøploger både fra Wellington og andre steder ble sendt for å hjelpe, men de kunne ikke trenge gjennom snømassene og gjentatte skred langs sporet mellom Scenic og Leavenworth.

Den 28. februar gikk snøværet over til regn og mild vind. Like etter klokken 01 natt til 1. mars løsnet de våte snømassene i fjellsiden opp mot Windy Mountain under et kraftig tordenvær. Et 3 meter høyt, 800 meter langt og 400 meter bredt snøflak beveget seg mot byen, og fordi en stor skogbrann nylig hadde rensket bort vegetasjonen i fjellsiden var det lite som kunne bremse skredet.

Raset passerte såvidt Bailets Hotel (som også huset byens dagligvarebutikk og postkontor), men traff jernbanedepotet. Mesteparten av passasjerene og mannskapet sov ombord i toget. Sammenstøtet kastet togene 50 meter nedover og inn i Tye River-dalen. 96 personer ble drept, hvorav 35 var passasjerer, 58 var Great Northern-ansatte på toget og tre ansatte på depotet. 23 passasjerer overlevde. De ble trukket ut fra vrakrestene av ansatte som umiddelbart løp fra hotellet og andre bygninger hvor de bodde. Arbeidet måtte snart innstilles, og ikke før 21 uker senere – i slutten av juli – var det mulig å hente ut den siste av de omkomne.

Tye[rediger | rediger kilde]

Wellington ble diskret omdøpt til Tye i oktober 1910 på grunn av ubehagelige assosiasjoner knyttet til det gamle navnet. I samme måned begynte Great Northern Railway byggingen av rasoverbygg i betong for å beskytte skinnegangen. Stasjonen i Tye (Wellington) ble nedlagt da den andre Cascade-tunnelen ble åpnet i 1929. Byen ble forlatt og til slutt brent.

Den gamle banetraséen og rasoverbyggene er imidlertid fortsatt intakte, og er fredet som en del av parken Iron Goat Trail som er kan nås fra US Highway 2 ved Stevens Pass.