Wang Yangming

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wang Yangming

Wang Yangming (kinesisk: 王陽明, pinyin: Wáng Yángmíng; født 1472 i Yuyao ved Ningbo i Zhejiang i Kina, død 1529), også kalt Wang Shouren, var en filosof, mandarin, kalliograf og general under Ming-dynastiets Kina. Han regnes som en av neokonfucianismens mest ledende filosofer, nesten på høyde med Zhu Xi (1130–1200) fra Song-dynastiets tider.

Han forkastet Zhu Xis rasjonalistiske dualisme og forfektet det syn at menneskets erkjennelse av god og ondt og dermed av sin egen natur (av sin ) var en medfødt egenskap slik at den ble klart for mennesket som ved spontan inngivelse. Denne skoleretning innen neokonfucianismen er blitt gitt merkelappen den idealistiske skole (i motsetning til den rasjonalistiske skole).

Wang Yangmings tenkning om spontan inngivelse, eller medfødt viten, skulle påvirke japanske filosofer som Motoori Norinaga og samuraietikken.

I tett tilknytning til tanken om medfødt viten stod Wangs innstillng til handlinger. Innsikt i det gode skulle naturlig føre til god handling. Som eksempel anførte han barnlig pietet: Et barns hedring av foreldrene er ikke avhengig av hva foreldrene gjør eller av deres egenskaper, men er allerede nedlagt i menneskets hjerte og trenger seg derfor frem til virkeliggjørelse.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Wing-tsit Chan (translated, with notes): Instructions For Practical Living and Other Neo-Confucian Writings by Wang Yang-Ming. Columbia University Press, 1963.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Antonio S. Cua: The Unity of Knowledge and Action: A Study in Wang Yang-ming's Moral Psychology. University of Hawaii Press, 1982. ISBN 0-8248-0786-3.
  • Chan Wing-tsit (translated and compiled). A Source Book in Chinese Philosophy. Princeton, NJ: Princeton University Press, 1963.
  • Donald G. Gillin: Warlord: Yen Hsi-shan in Shansi Province 1911-1949. Princeton, New Jersey: Princeton University Press. 1967. ISBN: 66-14308
  • Iso Kern: Das Wichtigste im Leben. Wang Yangming (1472–1529) und seine Nachfolger über die «Verwirklichung des ursprünglichen Wissens». Schwabe, Basel 2010. ISBN 978-3-7965-2514-8
  • А.И. Кобзев: Учение Ван Янмина и классическая китайская философия. М., 1983.
  • Joseph Needham: Science and Civilization in China: Volume 5, Part 7, Taipei: Caves Books, Ltd, 1986
  • Benesch Oleg: «Wang Yangming and Bushidō: Japanese Nativization and its Influences in Modern China», i Journal of Chinese Philosophy 36 (3):439-454.
  • Kenji Shimada: Die neo-konfuzianische Philosophie. Die Schulrichtungen Chu Hsis und Wang Yang-mings. 2. Aufl. Reimer, Berlin 1987. (= Marburger Studien zur Afrika- und Asienkunde, Ser. B; 9.)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]