Volksbund Deutsche Kriegsgräberfürsorge

Volksbund Deutsche Kriegsgräberfürsorge e.V. («Folkeforbundet for tysk krigsgravforsorg») ble grunnlagt i 1919 og er en humanitær organisasjon som på oppdrag av den tyske regjering arbeider for å vedlikeholde og pleie tyske krigsgraver.

I Bayern ble det, også i 1919, grunnlagt en tilsvarende organisasjon, Deutsche Kriegsgräber-Schutzbund («Tysk krigsgravers verneforbund») som ble innlemmet i Volksbund i 1920. Etter Hitlers maktovertakelse kom nasjonalsosialismens heltedyrkelse i forgrunnen. Fra 1945 er denne mentaliteten avløst av omtanke for alle som er offer for krig og voldsherredømme. Samtidig ble arbeidet også preget av intern uenighet og offentlig kritikk. Fra 1954 har Volksbund på oppdrag av regjeringen sørget for det som pr 2023 var over 2,8 millioner falne, gravlagt på 832 gravplasser i 46 land,^[1] falt i konflikter fra og med første verdenskrig til dagens utenlandsoppdrag. Etter Sovjetunionens sammenbrudd er organisasjonen også aktiv i den tidligere østblokken. Tidligere forsvarssjef Wolfgang Schneiderhan ble valgt til organisasjonens president i 2016, og etterfulgte Markus Meckel (SPD). Tysklands president, for tiden Frank-Walter Steinmeier (SPD), er organisasjonens høye beskytter. Organisasjonens aktiviteter omfatter også ulike former for freds- og forsoningsarbeid, og organisasjonen samarbeider med andre tilsvarende organisasjoner slik som sitt forbilde, den britiske Commonwealth War Graves Commission, som ble grunnlagt to år før.

Organisasjonen finansieres hovedsakelig gjennom gaver, medlemskontingenter og innsamlinger. Volksbund hadde i 2018 drøyt 85 000 medlemmer og drøyt 213 000 givere, men medlemstallet var tidligere langt høyere. Volksbund har knapt 600 ansatte og rundt 8 000 frivillige, og budsjettet lå i 2018 på ca. 45,5 millioner euro.

Sommeren 1961 tilbrakte noen tyske tenåringer ferien i en arbeidsleir i Lommel i Belgia, der de stelte krigsgaver fra andre verdenskrig. På vei forbi rekkene av gravsteder ble plutselig en av guttene likblek. På en av de 20 000 gravkorsene hadde han fått øye på sin fars navn. Faren ble meldt savnet på slutten av krigen; gutten hadde aldri fått møte ham.^[2]