Hopp til innhold

Vladimir Kara-Murza

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vladimir Kara-Murza
Født7. sep. 1981[1]Rediger på Wikidata (45 år)
Moskva[1]
BeskjeftigelsePolitiker, historiker, kommentator, dokumentarist, journalist Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity Hall
The John Lyon School
EktefelleEvgenia Kara-Murza[2]
FarVladimir Kara-Murza
PartiUnionen av høyrekrefter (2001–2008)
Solidarnost (2008–2010)
People's Freedom Party "For Russia without Lawlessness and Corruption" (2010–2012)
People's Freedom Party (2012–2016)
NasjonalitetSovjetunionen
Russland[3]
Storbritannia[4]
Medlem av
  • Open Russia
  • The Platform of Russian Democratic Forces under PACE
UtmerkelserCivil Courage Prize (2018)[5]
ÚSTR-prisen for frihet, demokrati og menneskerettigheter (2019)[6]
Václav Havel-prisen for menneskerettigheter (2022)[7]
Cross of Merit of the Ministry of Foreign Affairs of Estonia, 2nd class (2022)[8]
Pulitzer Prize for Commentary (2024)[9]
Vladimir Kara-Murza på Commons

Vladimir Kara-Murza (født 1981) er en russisk og britisk politisk aktivist, journalist, forfatter, filmprodusent og tidligere politisk fange. Han samarbeidet med avdøde Boris Nemtsov og er viseformann for Open Russia, en organisasjon stiftet av den russiske forretningsmannen Mikhail Khodorkovskij, som forsøker å fremme demokrati i Russland. Han ble valgt til det koordinerende rådet for den russiske opposisjonen i 2012, og hadde vervet som nestleder for Folkets frigjøringsparti fra 2015 til 2016. Han har regissert to dokumentarfilmer, They Chose Freedom og Nemtsov. Han er også Senior Fellow to the Raoul Wallenberg Centre for Human Rights. I 2018 ble han tildelt the Civil Courage Prize

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Kara Murza er utdannet blant annet ved Cambridge.[10] Han har britisk statsborgerskap etter at han kom til Storbritannia som barn.[11]

Virke

[rediger | rediger kilde]

Kara-Murza samarbeidet med den amerikanske forretningsmannen Bill Browder som medvirket til at USA innførte Magnitskij-loven (2016) etter at Sergej Magnitskij døde i fengsel. Storbritannia, Canada og Norge har innført lignende regler.[12][13]

Kara-Murza ble arrestert av russisk politi i april 2022 for å ha motsatt seg politiets ordre. Noen timer før arrestasjonen hadde blitt intervjuet på CNN og kalt Putins regjering et "regime av mordere" på bakgrunn av Russlands invasjon av Ukraina.[10] Deretter ble hans fengsling forlenget da nye anklager om å diskreditere det russiske forsvaret ble lagt frem, og i oktober ble nye anklager om forræderi presentert.[14] Menneskerettsorganisasjonen Amnesty International og andre hevder at anklagene er politisk motivert, basert på hans motstand mot Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022. I april 2023 dømte en domstol i Moskva ham til 25 års fengsel for landsforræderi. Blant bevisene var en tale han holdt i Oslo i 2021 under prisutdeling med den norske helsingsforskomite. Han ble plassert i en straffekoloni i Omsk i Sibir.[15][12]

Han ble løslatt som del av den store internasjonale fangeutvekslingen i august 2024.[16][17] Han ble utvekslet mot Mikhail Mikusjin arrestert i Norge for spionasje. Det var norske myndigheter som forslo Kara-Murza i bytte mot Mikusjin og Storbritannia hadde ingen russiske fanger som kunne utveksles.[12][15] Kara-Murza sier at han ble forsøkt forgiftet i 2015 og 2017.[11] I mai 2025 var han på Oslo Freedom Forum og uttalte at det har vært en sterk økning i antallet politiske fanger i Russland siden invasjonen av Ukraina i 2022.[15] Kara-Murza kritiserte vestlige sanksjoner som rammer vanlige russere.[12]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Han ble i 2022 tildelt Václav Havel-prisen for menneskerettigheter.[14] I 2024 ble Kara-Murza tildelt Pulitzerprisen for sine modige kommentarer for The Washington Post.[18][19]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 www.voltairenet.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ www.imdb.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ www.independent.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ «Russian-UK dissident Kara-Murza disappears from jail in latest sign a prisoner swap with West may be close»[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ www.civilcourageprize.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ www.ustrcr.cz[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ www.vaclavhavel.cz[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ vm.ee[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ www.pulitzer.org[Hentet fra Wikidata]
  10. 1 2 Sauer, Pjotr (12. april 2022). «Prominent Russian opposition activist jailed in Moscow». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 8. juni 2025.
  11. 1 2 Boffey, Daniel; reporter, Daniel Boffey Chief (20. september 2024). «Russian prisoner freed in swap urges UK not to let hundreds more ‘die off’». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 8. juni 2025.
  12. 1 2 3 4 Melgård, Marie (30. mai 2025). «Slik hjalp Norge Putins største kritiker ut av straffekoloni (+)». www.dn.no (på norsk). Besøkt 9. juni 2025.
  13. ↑ NTB (18. desember 2020). «Norge får «Magnitskij-lov»». Nettavisen (på norsk). Besøkt 9. juni 2025.
  14. 1 2 «Russian dissident wins Vaclav Havel Human Rights Prize – DW – 10/10/2022». dw.com (på engelsk). Besøkt 8. juni 2025.
  15. 1 2 3 Wikan, Vilde Skorpen (28. mai 2025). «Vladimir Kara-Murza tilbake i Oslo: – Vesten må prioritere to ting». NRK. Besøkt 9. juni 2025.
  16. ↑ «Kara-Murza: 'I know I will be back in my home country.'». Deutsche Welle (på engelsk). 2. august 2024. Besøkt 8. juni 2025.
  17. ↑ «Vladimir Kara-Murza vows to return home to Russia after prisoner swap». www.bbc.com (på engelsk). 21. september 2024. Besøkt 8. juni 2025.
  18. ↑ Putin-kritiker vinner prestisjepris fra fangeleir i Sibir: –⁠ Jeg frykter for hans liv, VG.no.
  19. ↑ «Vladimir Kara-Murza, contributor, The Washington Post». Pulitzer Prize. 4. mai 2024.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vladimir_Kara-Murza&oldid=25394037»