Viswanatha Satyanarayana
| Viswanatha Satyanarayana | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. sep. 1895[1][2] Krishna | ||
| Død | 18. okt. 1976[1][3] (81 år) Guntur | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, lyriker | ||
| Nasjonalitet | Britisk India (–1947) Unionen India (1947–1950) India (1950–) | ||
| Utmerkelser | Jnanpith-prisen (1970)[3] Padma Bhushan (1971) Sahitya Akademi Award (1962) (for: Viswanatha Madhyakkaralu) Kala Prapoorna | ||
Viswanatha Satyanarayana (født 10. september 1895 i Krishna i Presidency of Fort St. George i Britisk India, død 18. oktober 1976 i Guntur i delstaten Andhra Pradesh i India) var en indisk poet, lyriker og forfatter. Han ble tildelt den prestisjetunge indiske forfatter-prisen Jnanpith Award og han fikk en Padma Bhushan i 1970 for hans mange litterære verker. Hans far var en tilhenger av filantropi.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
I løpet av barndommen gjortde landsbykulturen gjort et langvarig inntrykk på Satyanarayana, og han lærte mye av den. Tradisjonelle utøvere av gatefolkekunstformer tiltrakk og formet ham. Disse kunstformene omfattet historiefortelling, ekstemporal - spontan - poesi, musikk, performance og dans i forskjellige former. De satte dypt preg i hans tanker og historiefortelling. Forbindelsene mellom landsbyboere på tvers av kaster og sosiale barrierer, skjønnheten i landsbylivet formet hans tanke og ideologi som den senere utfoldte seg.
Etter endt skolegang på landsbygden der han ble født, begynte Satyanarayana sin videre studier ved National College i Machilipatnam. Han studerte til en mastergrad fra Universitetet i Madras i 1929.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Han begynte å skrive poesi i en alder av 14 år. Satyanarayana underviste ved en rekke høyskoler og universiteter i Guntur, Vijayawada, Machilipatnam og Karimnagar. I 1961 pensjonerte han seg som rektor og professor ved Statens College i Karimnagar og han viet hele sin tid til skriving, helt frem til sin død, i en alder av 81 år.
Viswanathas litterære verker inkluderer blant annet 30 dikt, 20 skuespill, 60 romaner, 10 kritiske estimater, 35 noveller, 70 essays, 50 hørespill, 10 essays som ble skrevet direkte på engelsk, 10 verk er sanskrit, tre oversettelser. Han har også skrevet 100 introduksjoner og forord til andre forfatteres bøker, samt flere radioforedrag.
Noen av hans dikt og romaner har blitt oversatt til flere andre språk, deriblant engelsk, hindi, tamil og urdu.