Videoretting
Videoretting er en veiledningsmetode hvor lærere bruker skjerm- og lydopptak for å gi elever tilbakemelding på innleverte arbeider. Hensikten med videoretting er å gi hver enkelt elev en mer utfyllende og forståelig veiledning enn hva som er praktisk mulig å gi skriftlig.
I Norge ble videoretting først prøvd ut av Thomas M. Johanson i 2009, og dette inspirerte andre lærere til å ta i bruk metoden.[1] Terje Salvesen holdt foredrag om metoden på Utdanningsdirektoratets regionale konferanse i Oslo om "Vurdering for læring" i mars 2012[2], og listet følgende fordeler:[3]
- Mye grundigere tilbakemeldinger
- Elevene sier at de lærer mye av denne måten å vurdere på (ser & hører)
- Slipper å skrive et eneste ord
- Lett for eleven å se på rettingen i ettertid
- Ikke merarbeid i forhold til tradisjonell retting
- Redder elever som er borte under "gjennomgangen"
- Lett å dokumentere at grundig underveisvurdering er gjennomført
Videoretting anbefales også av Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.[4]
Metoden brukes ofte som et supplement til underveisvurdering med karakter, da den sikrer at elevens rett til veiledning og begrunnelse for karakteren kan oppfylles uten bruk av skriftlige tilbakemeldinger.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Delogbruk.no: "Videoretting av prøver" (2. november 2009) Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
- ^ Utdanningsdirektoratet, foredrag "Videoretting – vurdering av elevarbeid ved hjelp av lyd og levende bilder"[død lenke]
- ^ Terje Salvesen: "Videoretting" (side 8), presentasjon på Utdanningsdirektoratets regionale konferanse i Oslo, 29. mars 2012 Arkivert 2016-03-05, hos Wayback Machine.
- ^ Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger[død lenke]