Versalbevaring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den lille «a» (minuskel) og store «A» (majuskel) er de første bokstavene i det latinske alfabetet

Versalbevaring er når et filsystem tar vare på informasjon om hvorvidt bokstaver er store (majuskel) eller små (minuskel).

I motsetning vil et datasystem med versalforkasting vanligvis enten lagre alle bokstaver som store eller som små, og informasjonen om hvorvidt bokstaver var store eller små i utgangspunktet vil dermed gå tapt.

Kombinasjoner av bevaring og sensitivitet[rediger | rediger kilde]

Bruk av versalbevaring og versalsensitivitet kan kombineres på tre ulike måter.

Bevarende, ufølsom[rediger | rediger kilde]

Det er mulig og vanlig for et system å være versalufølsomt og versalbevarende. Denne kombinasjonen ansees ofte naturlig for folk å forstå, siden folk flest foretrekker å bruke korrekt kapitalisering, men fremdeles vil gjenkjenne feil kapitalisering. For eksempel, dersom noen skriver "nORGE" vil de fleste tolke det som Norge, selv om kasuset er feil.

Operativsystemene macOS, dagens versjoner av Microsoft Windows og alle versjoner av Amiga OS er bevarende og ufølsomme i de fleste tilfeller. Siden de er ufølsomme kan man valgfritt bruke enhver kombinasjon av små eller store bokstaver når man ber om en fil. Men siden de er versalbevarende vil filnavnet bli presentert med små og store bokstaver slik som navnet til filen er lagret.

Dette medfører også at man ikke kan lagre to filer med samme navn på samme sted dersom eneste forskjellen i finavnene deres er kapitalisering (små eller store bokstaver). For eksempel kan man ikke finne readme.txt og Readme.tXT i samme mappe.

Forkastende, ufølsom[rediger | rediger kilde]

Et system som er versalforkastende (altså ikke versalbevarende) er nødvendigvis også versalufølsomt (altså ikke versalsensitivt).

Dette gjelder for eksempel identifikatorer (kolonne- og tabellnavn) i enkelte relasjonelle databaser (eksempelvis DB2, Interbase/Firebird, Oracle[1] og Snowflake[2]), med mindre man angir identifkatoreren innenfor doble fnutter (hvorpå identifikatoren blir sensitiv).[1]

I et versalforkastende system vil vilkårlig kapitalisering brukes til lagring og visning, som for eksempel at alle bokstaver er store eller at alle bokstaver er små. For eksempel, i Oracle Database, dersom man oppretter en tabell med navnet CustomersRegion1 vil den bli lagret som CUSTOMERSREGION1 og kan kalles med alle versalkobinasjoner (med mindre tabellen opprettes med fnutter som "CustomersRegion1", hvilket vil medføre at identifikatoren blir behandlet som versalfølsom, og dermed må kalles med eksakt kasus).

Sensitiv (medfører bevarende)[rediger | rediger kilde]

Noen systemer er versalsensitive, som for eksempel Linux. Dette medfører at man kan ha to i samme mappe hvis eneste forskjell er kapitalisering. For eksempel kan man finne readme.txt og Readme.tXT i samme mappe.

Eksempler på filsystemer[rediger | rediger kilde]

Noen eksempler på filsystemer med ulike versalfølsomhet og versalbevaring er:

Sensitiv Ufølsom
Bevarende UFS, ext3, ext4, HFS Plus (valgfritt), NTFS (i unix), APFS (valgfritt) VFAT, FAT32 som i utgangspunktet alltid brukes med støtte for lange filenavn, NTFS, HFS Plus, APFS
Forkastende Umulig FAT12, FAT16 bare når uten støtte for lange filenavn

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Database identifiers, quoting and case sensitivity». Lorenzo Alberton (engelsk). Besøkt 8. februar 2024. 
  2. ^ «Identifier requirements | Snowflake Documentation». docs.snowflake.com. Besøkt 8. februar 2024.